Mye har endret seg for norske husholdninger i løpet av 2022.
– Prisene på viktige varer som strøm og drivstoff har økt ekstraordinært mye, og boliglånsrentene har steget mer enn forventet. Dermed har husholdningenes kjøpekraft blitt betydelig redusert sammenlignet med hva man kunne forvente i 2022, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen.
SSB har beregnet hvor stort det uventede «økonomiske sjokket» som følge av disse endringene i økonomien er for husholdningene, og hvordan ulike husholdninger rammes forskjellig. Les den fullstendige rapporten her.
Beregningene viser at husholdningenes utgifter, isolert sett og i gjennomsnitt, har økt med 27 000 kroner. De fordeler seg omtrent slik:
- Økte renteutgifter: Ca. 8000 kroner
- Økte utgifter til strøm: Ca. 3 700 kroner
- Økte utgifter til drivstoff: Ca. 2 800 kroner
- Økte utgifter til matvarer: Ca. 1 700 kroner
- Økte utgifter ellers: Ca. 11 000 kroner
Inntektene øker også med 9 000 kroner mer enn forventet. Det skyldes økning i lønn og pensjoner, økte renteinntekter og redusert skatt (som følge av økte renteutgifter). Når vi trekker de økte inntektene fra de økte utgiftene, sitter vi igjen med en netto utgiftsøkning på 18 000 kroner, som tilsvarer 1 500 kroner i måneden.
– Dette betyr at inntekten etter skatt som en gjennomsnittlig husholdning hadde regnet med å ha i 2022, har blitt 18 000 kroner lavere som følge av pris- og renteøkninger, sier Thor Olav Thoresen.
De med lavest inntekt er hardest rammet
Når de økte utgiftene måles relativt til husholdningenes inntekt etter skatt (disponibel inntekt), taper husholdningene med lave inntekter noe mer enn resten av husholdningene.
Vi deler husholdningene inn i 10 like store grupper (desiler), sortert etter inntekt. For gruppen med lavest inntekt (desil 1) tilsvarer den uforutsette utgiftsøkningen i 2022 en reduksjon i disponibel inntekt på 3,7 prosent. For gruppen med høyest inntekt (desil 10) tilsvarer utgiftsøkningen 2,3 prosent av disponibel inntekt.
Utgifter til matvarer, strøm og drivstoff er såkalte nødvendighetsgoder som normalt utgjør en større andel av budsjettet til husholdninger med lav inntekt enn for husholdninger med høy inntekt.
– De økte utgiftene rammer de som har lavest inntekt noe mer enn de andre. I denne gruppen er det også mange som allerede lever på et stramt budsjett, som gjør det vanskeligere å kutte forbruket, sier Thor Olav Thoresen.
Enslige forsørgere og par med barn har også fått en høyere belastning av de økte utgiftene enn gjennomsnittet for husholdningene. Reduksjonen i disponibel inntekt er på henholdsvis 3,5 og 3,1 prosent, mot 2,7 prosent som gjennomsnitt for alle husholdningstyper.
– Hovedårsaken til at mange barnefamilier kan merke de økte utgiftene noe mer enn andre er økte renteutgifter. Mange barnefamilier er i en etableringsfase med høye boliglån, sier Thor Olav Thoresen.
Dersom vi heller ser på endringene målt i absolutte kroner, er utgiftsøkningen mye større for husholdningene med høy inntekt. Det forklares i hovedsak med at husholdninger med høy inntekt i gjennomsnitt har mer lån, og dermed får en betydelig økning i renteutgiftene som følge av økte renter.
Tabell 1. Gjennomsnittlig disponibel inntekt, samt gjennomsnittlige endringer i inntekter og utgifter fordelt etter desiler
| Desil | Disponibel inntekt | Endring i inntekt | Endring i utgifter | Netto endring |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 130 100 | 1 900 | 6 700 | 4 800 |
| 2 | 269 300 | 2 900 | 10 600 | 7 800 |
| 3 | 342 700 | 4 400 | 13 800 | 9 400 |
| 4 | 428 200 | 5 600 | 17 600 | 11 900 |
| 5 | 520 900 | 6 800 | 21 400 | 14 600 |
| 6 | 627 600 | 8 700 | 25 600 | 16 900 |
| 7 | 758 800 | 10 400 | 30 900 | 20 500 |
| 8 | 908 700 | 11 800 | 37 600 | 25 900 |
| 9 | 1 095 000 | 14 000 | 44 800 | 30 700 |
| 10 | 1 715 000 | 25 000 | 64 300 | 39 300 |
| Alle | 679 600 | 9 200 | 27 300 | 18 200 |
Husholdninger i sør rammet hardere grunnet strømprisene
Utgiftene til strøm har endret seg vesentlig mer for husholdningene i de sørlige delene av landet enn i de nordlige. Dersom vi ser på husholdningene i de sørlige og nordlige strømsonene hver for seg, er det relativt stor forskjell i beregnet netto utgiftsøkning (som er 18 000 i gjennomsnitt på landsbasis).
I gjennomsnitt anslår beregningene en netto utgiftsøkning for husholdningene i de sørlige strømsonene på om lag 20 000 kroner, og en netto utgiftsøkning for husholdningene i de nordlige strømsonene på 14 000 kroner.
Gitt strømutgiftenes betydning for husholdninger med lav inntekt, har dette konsekvenser for fordelingen av de totale utgiftsøkningene. Fordelingen av utgiftsøkningene i de sørligste sonene er mer ulik enn for landet som helhet. Omvendt, i de nordligste strømsonene er økningen i totalutgifter ganske jevnt fordelt over husholdningene.