Holdninger til innvandrere og innvandring

Følgende instruks ble benyttet på 1990-tallet:

Ad svarkategorien ”både og” for de innledende holdningsspørsmålene: "Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.

Innvandrere

Personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)

Flyktninger og asylsøkere

Grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettes hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."

I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.” Poenget med tilleggsspørsmålet var å undersøke hvordan svarene på det avvek fra svarene på spørsmålet (Innv1): ”Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag.”

I 2002 endres instruksen til dette:

"Innvandrer er en person der begge foreldrene er utenlandsfødte. For adopterte fra utlandet er det de sosiale, og ikke de biologiske foreldre som teller.

Flyktninger er en gruppe innenfor samlebetegnelsen innvandrere. En flyktning er en person som er innvilget asyl. Dette kan skje på flere måter. Enten ved at personen er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges årlige flyktningkvote, eller at en person har søkt asyl og fått asyl i Norge. Personer som har blitt innvilget opphold på humanitært grunnlag dekkes også av begrepet flyktning.

Asylsøker er en person som har søkt asyl i Norge.

Vær også oppmerksomme på at begrepet flyktning i vanlig dagligtale ofte blir brukt om personer som er på flukt fra brudd på menneskerettigheter, krig, uroligheter eller miljøkatastrofer.”

I 2003 fikk første avsnitt i instruksen - etter henvendelse fra en intervjuer - følgende tilføyelse: ”I spørsmålene siktes det til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.”

Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:

Begrepsavklaringer

Innvandrere

Utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.

Flyktninger

En undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.

Asylsøkere

Personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.

Arbeidsinnvandring

Innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.