97 prosent oppga i 2024 å ha deltatt i en eller annen friluftslivsaktivitet i løpet av de siste 12 månedene. Dette er en like stor andel som i 2021.
Når vi ser nærmere på deltakelse i ulike aktiviteter, finner vi noen endringer de siste årene.
Den mest utbredte friluftslivsaktiviteten i 2024 er gåturer i parker og andre grøntområder i nærheten av bolig. 91 prosent hadde gjort dette i 2024, som er en liten nedgang fra 2021, da var andelen 93 prosent. Friluftsliv i nærmiljøet er altså den mest vanlige formen for friluftsliv i den norske befolkningen. Dette er i tråd med den nasjonale målsetningen om at friluftslivet skal være for alle og skal kunne utøves i naturområdene i nærmiljøet man bor i (regjeringen.no). Selv om dette er en friluftslivsaktivitet nesten «alle» gjør, er det noe variasjon mellom ulike grupper i befolkningen (Figur 2). Andelen som går kortere spaserturer er mindre blant personer med grunnskole som høyeste fullført utdanning, pensjonister, arbeidsuføre og personer 67 år og eldre som bor alene.
Går vi tilbake til hovedoversikten i Figur 1 ser vi at en noen av de store tradisjonsrike friluftslivsaktivitetene har hatt fallende kurver mellom 2021 og 2024. Andelen som går fotturer i skog og mark var i 2024 på 75 prosent, mot 82 prosent i 2021, altså en nedgang på 7 prosentpoeng. I 2024 oppga 34 prosent å ha gått på ski i løpet av de siste 12 månedene, mens andelen var 39 prosent i 2021, altså en nedgang på 5 prosentpoeng. Andre aktiviteter som båtturer, fisking, overnatting ute, sykling, skøyter, jakt, klatring og ridning har også hatt fallende popularitet fra 2021 til 2024, dog mer moderat. Friluftslivsaktiviteter som har økt i utbredelse inkluderer bading, bær- eller soppturer, alpint og snowboard, samt deltakelse i organisert friluftsliv. Særlig bading (7 prosentpoengs økning) og bær- og soppsanking (5 prosentpoengs økning) har blitt mer populært siden 2021.
Når man ser på den totale utbredelsen av friluftslivsaktivitet, virker den å ha falt noe i befolkningen de siste årene. Således føyer 2024 seg inn i en historisk trend, hvor mange friluftslivsaktiviteter har hatt en flat eller noe fallende kurve de siste tiårene. 2021 var et unntaksår, hvor mange aktiviteter økte i popularitet. Her er det nærliggende å anta at koronapandemien var en hovedårsak: folk oppholdt seg mer i nærområdet der de bor, og mange søkte til naturen i fritiden i en periode hvor man ellers hadde sterke restriksjoner på hvor man kunne oppholde seg. I 2024 er friluftslivsaktiviteten omtrent på samme nivå som før pandemien. En aktivitet som har fortsatt å øke i popularitet er bær- og soppsanking. Denne friluftslivsaktiviteten hadde en negativ trend de første to tiårene etter millenniumskiftet, men mange gjenoppdaget denne aktiviteten under pandemien, slik at den nå står like sterkt som på slutten av 1990-tallet.
Det verdt å merke seg at voksnes deltakelse i friluftsliv i 2024 er en del lavere enn nivået til barn og unge. Her må det påpekes at resultatene kan påvirkes av at barn har svart på spørsmål om friluftsliv via en webundersøkelse, mens voksne har svart via telefonintervju. Det kan for eksempel være at respondenter som svarer på undersøkelsen som telefonintervju rapporterer at de driver med mer friluftsliv enn de faktisk gjør, mens man kan anta at respondenter som svarer over web rapporter mer likt sin faktiske adferd fordi de ikke må svare til en annenperson (intervjuer). I tillegg er spørsmålene stilt litt ulikt til og voksne. Disse forholdene kan påvirke hvordan folk svarer på spørsmål om friluftsliv, og har betydning i sammenlikninger av resultater mellom barn og voksne.
I denne artikkelen benyttes data fra to kilder: 1) Levekårsundersøkelsen og 2) Undersøkelsen om Barn si fritid. Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5762 personer svarte på undersøkelsen i 2024. Svarene i Levekårsundersøkelsen 2024 ble samlet inn mellom januar og juni 2024. For Levekårsundersøkelsen 2021 ble svar samlet inn mellom januar og juni 2021. Mange av spørsmålene kartlegger hva respondenter har drevet med av friluftsliv i løpet av de siste 12 månedene. Det betyr at undersøkelsen for 2021 kartlegger situasjonen under koronapandemien. Totalt svarte 6031 personer på undersøkelsen i 2021. For mer informasjon, se dokumentasjonsnotatet for Levekårsundersøkelsen 2021 og dokumentasjonsnotatet for Levekårsundersøkelsen 2024. Undersøkelsen om Barn si fritid kartlegger deltakelse i lek, friluftsliv, og treningsaktiviteter for barn og unge mellom 6 til 15 år. Første del av undersøkelsen ble besvart av barnets foresatte. Her var det blant annet spørsmål om hinder deltakelse i organisert idrett. For de andre spørsmålene ble det anbefalt at en foresatt svarte sammen med de minste barna (6-11 år), og for barna i alderen 12-15 år ble det anbefalt at en foresatt var i nærheten når barnet svarte på spørsmål. Datainnsamlingen ble gjennomført som en webundersøkelse de tre siste ukene i april 2024. Utvalget omfatter 7 500 barn i alderen 6-15 år, som ble tilfeldig trukket. Av disse svarte 3 263 på undersøkinga. Dette gir en svarprosent på 44. For mer informasjon om undersøkelsen, se dokumentasjonsnotatet til Barn si fritid 2024. I begge undersøkelsene er tallene vektet for å justere for skjevheter i hvem som deltar i undersøkelsene. Siden Levekårsundersøkelsen benytter seg av telefonintervju og undersøkelsen om Barn si fritid innhenter svar via webskjema, er ikke resultatene fra de to undersøkelsene direkte sammenliknbare.
Høyt utdannede er mest aktive
Når vi ser på deltakelse i ulike grupper i befolkningen, er det til dels store forskjeller i friluftslivsdeltakelse etter personers utdanningsnivå. Forskjellene er størst for andelen som har går på ski. Blant personer med lengre universitets- eller høgskoleutdanning har 55 prosent gått på ski, mot 22 prosent blant personer med grunnskoleutdanning. En forskjell på hele 33 prosentpoeng. Det er også store forskjeller i andelen som har plukket bær og sopp, badet, gått fotturer og vært på båttur. Forskjellene er minst for fisking, klatring, jakt og ridning. Her er deltakelsen på samme nivå på tvers personers utdanningsnivå. At personer med høyere utdanning driver mer med friluftsliv enn personer med lavere utdanning kan komme av flere forhold, blant annet kunnskap, økonomi, tid tilgjengelig til å gjøre aktiviteter, og interesse.
Innvandreres friluftslivsvaner
Innvandreres friluftslivsvaner skiller seg noe fra den vi finner i øvrig befolkning (Figur 4). Størst forskjeller er det i andelen som har vært på båttur: 31 prosent blant innvandrere, mot 50 prosent i øvrig befolkning. Andre aktiviteter hvor innvandrere er underrepresentert sammenliknet med øvrig befolkning inkluderer ski, bading og fisking. Samtidig er det omtrent like mange innvandrere som driver med den aller mest utbredte aktiviteten i befolkningen som helhet, gåturer i parker og andre grøntområder i nærheten av der man bor. Det er også kun små forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning i deltakelse for en rekke andre aktiviteter, blant annet sykling, ridning, og bær- og soppsanking.
Innvandrerbefolkningen er en sammensatt gruppe, og vi ser også av Figur 4 at det er forskjeller i friluftslivsdeltakelse innad i innvandrerbefolkningen. Innvandrere fra Omfatter innvandrere fra Afrika, Asia, Sør-Amerika, Europa utenfor EØS, Nord-Amerika unntatt USA og Canada og Oseania unntatt Australia og New Zealand. jevnt over driver mer med friluftsliv enn Omfatter innvandrere fra Afrika, Asia, Sør-Amerika, Europa utenfor EØS, Nord-Amerika unntatt USA og Canada og Oseania unntatt Australia og New Zealand.
Vi har tidligere sett at det forskjeller i friluftslivsdeltakelse mellom personer med ulike utdanningsnivåer (Figur 3), og at innvandrere har noe lavere deltakelse i friluftsliv for en del aktiviteter sammenliknet med øvrig befolkning. Hvordan er så deltakelsesratene til innvandrere med ulike utdanningsnivåer?
Figur 5 viser deltakelsesrater for de fire aktivitetene hvor vi i Figur 4 fant de største forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning, men her også fordelt etter personers høyeste fullførte utdanning.
Vi ser at blant innvandrere med grunnskole har 24 prosent fisket, mens andelen er 29 prosent blant innvandre med lang universitets- og høgskoleutdanning. Blant øvrig befolkning er andelen 39 prosent blant personer med grunnskoleutdanning og 38 prosent personer med lang utdanning. Når det gjelder bading har 52 prosent av innvandrere med lav utdanning gjort dette de siste 12 månedene, mens andelen er 61 prosent blant innvandrere med lang, høyere utdanning. For øvrig befolkning er tilsvarende andeler henholdsvis 60 og 85. Vi finner tilsvarende mønster for bading og skigåing.
Samlet kan det virke som innvandrere med høy utdanning har friluftslivsvaner som likner mer på de vi finner hos innvandrere med lavere utdannelse enn med personer med høyere utdanning i øvrig befolkning. Det er viktig å påpeke at vi her bare har sett på fire friluftslivsaktiviteter, som også er de aktivitetene hvor vi i på overordnet nivå fant de største forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning.
Tidsklemma som barriere
Det er en målsetning at friluftsliv skal kunne utøves av alle i befolkningen. Det er derfor interessant å studere hva folk opplever å være barrierer for friluftsliv. Vi starter med den voksne delen av befolkningen.
Den vanligste barrieren for friluftsliv blant personer 16 år og eldre, er tidsklemma: 37 prosent er helt eller delvis enige i påstanden om at de har for lite tid til å drive med friluftsliv slik de ønsker. På andre plass finner vi helsebegrensninger som barriere. Her er det store aldersforskjeller: 48 prosent av personer 67 år og eldre opplever at helsen står i veien for å drive med friluftsliv slik de ønsker, mens dette bare gjelder 14 prosent av personer i alderen 16-24 år.
Den tredje mest vanlige barrieren for friluftsliv er å oppleve at man ikke har tilstrekkelig kunnskap og/eller ferdigheter om friluftsliv. 16 prosent oppgir dette. Her er det forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Spesielt innvandrere skiller seg ut, med 30 prosent som mener at de mangler kunnskap/ferdigheter om friluftsliv. Til sammenlikning er andelen 13 prosent i øvrig befolkning. Fra tidligere forskning vet vi at en del innvandrere opplever at friluftsliv i Norge er naturalisert, altså at å være ute i naturen er en naturlig del av å vokse opp i Norge (Warsame & Czapka, 2016). Slik er det ikke nødvendigvis for innvandrere vokst opp i andre land og kulturer. I tillegg kan krav til kunnskaper og ferdigheter være ulik fra område til område og kultur til kultur. Dermed kan kunnskap og erfaringer om friluftsliv fra landet man kommer fra skille seg fra den man føler man trenger for å drive med friluftsliv i Norge.
Nordmenn bruker mye penger på friluftslivsutstyr (nrk.no), og 14 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at friluftsliv er for dyrt, og at dette begrenser deres mulighet til å drive med friluftsliv slik de ønsker. Hvorvidt man opplever friluftsliv som for dyrt henger sammen husholdningers økonomi. Blant personer i laveste For å finne kvartilgrensene deles inntektsfordelingen i befolkningen i fire like store deler basert på husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet. Personer i første inntektskvartil tilhører en husholdning som er blant de 25 prosent husholdningene med lavest inntekt, andre kvartil tilhører nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen, tredje kvartil tilhører nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen og fjerde kvartil tilhører høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen. er 24 prosent helt eller delvis enig i at friluftsliv er for dyrt, mens dette bare gjelder 5 prosent i høyeste inntektskvartil. Vi har nå vært gjennom flere år med kraftig prisvekst på varer og tjenester. I tillegg har høyere rente og stigende boligpriser de siste årene har gjort det mye dyrere å bo. Disse grunnleggende økonomiske utgiftene må betales før man tar seg råd til å investere i friluftsliv og andre sosiale goder. De økte levekostnadene treffer personer med lavere inntekt hardere enn andre, og dette er sannsynligvis en hovedårsak til at en større andel i laveste inntektskvartil oppgir at de ikke har råd til å drive med friluftsliv. Dette kan være med å forklare at utlånsordninger som BUA opplever større pågang enn noensinne (aftenposten.no) fra personer som ønsker å låne utstyr til friluftsliv.
13 prosent oppgir reisevei som en barriere for friluftsliv. Blant personer fra husholdninger som ikke har bil oppgir 26 prosent at de er helt eller delvis enig i at reisevei er en barriere for friluftsliv, mens blant personer som har bil er andelen bare 10 prosent. Mer enn noe annet indikerer dette hvordan folk forbinder friluftslivsbegrepet med utfartsaktiviteter; altså at man oppsøker natur i ikke-urbane strøk, noe som kan innebære relativt lang reisevei, for eksempel fjellturer. Bilen gjør denne typen friluftsliv lettere å drive med, både med tanke på reisevei og transport av utstyr. Når det gjelder ulike befolkningsgrupper skiller innvandrere seg ut, med 24 prosent som mener reisevei er til hinder for å drive med friluftsliv slik de ønsker. I øvrig befolkning er andelen 11 prosent. Dette kan henge sammen både med at innvandrere bor mer sentralt enn øvrig befolkning: I byer og større tettsteder har man gjerne enkel tilgang på parker og andre tilrettelagte grøntområder, men hvis man vil drive med friluftsliv i skogen, på fjellet, i fjæra eller andre ikke-tilrettelagte grøntområder, medfører det ofte noe reisevei.
Flere og mer mangfold i det organiserte friluftslivet
2025 er friluftslivets år (friluftslivetsar.no). I denne sammenhengen gjennomfører frivillige interesseorganisasjoner over hele landet en rekke friluftslivsaktiviteter og arrangementer. I den forbindelse er det interessant å se hvor mange som benytter seg av tilbudene til frivillige friluftslivsorganisasjoner.
I 2021 var det 6 prosent av den voksne befolkningen som hadde deltatt i friluftslivsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. I 2024 hadde andelen økt til 8 prosent. Figur 7 viser videre at økningen i deltakelse har skjedd på tvers av kjønn, alder, inntekt og landbakgrunn. Særlig innvandrere deltar i større grad i 2024 enn i 2021, og i 2021 på samme nivå som øvrig befolkning – 8 prosent. I sum ser vi at tilbudene som de frivillige organisasjonene legger til rette for, benyttes av flere og et større mangfold av personer i 2024 sammenliknet med 2021. Dette understøtter at friluftslivsorganisasjonene er viktige møteplasser på tvers av kulturer. Dette er viktig, blant annet kan organisasjonene være viktige som integreringsarena for innvandrere. Vi har også sett at innvandrere har en noe lavere friluftslivsdeltakelse enn øvrig befolkning og hvor flere oppgir at de mangler kunnskap og/eller ferdigheter om friluftsliv. Ved å delta i aktiviteter arrangert av friluftslivsorganisasjoner kan man møte andre med mer erfaring og tilegne seg viktig kunnskap om friluftsliv, som kan bidra til å senke terskelen til å oppsøke naturen på egen hånd.
For å fange opp barns tilknytning til friluftslivsorganisasjoner har vi spurt foreldre om barna deres er medlem av en friluftslivsorganisasjon.
Gutter har litt høyere deltakelse enn jenter, og vi ser også at det er et litt frafall med alderen: blant 6-11-åringer er 7,4 prosent medlem av en friluftslivsorganisasjon, denne andelen faller til 5,8 prosent blant 12-15-åringer.
Når vi ser på barns medlemskap i friluftslivsorganisasjoner i lys av foreldres inntekt, viser det seg at 6,9 prosent av barn i laveste inntektskvartil er medlem av en friluftslivsorganisasjon. Andelen stiger til 8,4 for barn i 2.inntektskvartil, for så å falle til 4,8 i 3. inntektskvartil og 6,8 i høyeste inntektskvartil. Det kan altså virke som friluftslivsorganisasjoner særlig lykkes med å rekruttere blant barn med foreldre tilhørende 2. inntektskvartil. En mulig årsak er at organisasjonene tilbyr en sosial arena og aktiviteter som spesielt appellerer til denne delen av befolkningen. Dessuten, som diskutert tidligere kan friluftsliv være kostnadskrevende, og ved å være medlem av en friluftslivsorganisasjon får man tilgang på utstyr og andre ressurser for å drive med friluftsliv slik man ønsker.
Ser vi på barnas landbakgrunn er det omtrent en like stor andel innvandrerbarn som øvrige barn som er medlem i friluftslivsorganisasjon, henholdsvis 6,5 og 6,8 prosent.
Barns lekeområder
Figur 9 viser er hagen, bakgården eller andre fellesområder utgjør de mest populære lekeområdene. Dette er å regne for en form for nærmiljøfriluftsliv. Videre kan vi se at andelen barn som bruker skogen og fjæra til lek har gått noe tilbake fra 2020 til 2024. I 2020 lekte 41 prosent i skogen, mens 18 prosent lekte i fjæra. I 2024 var andelen redusert til henholdsvis 31 og 11 prosent. I 2024 oppgir færre å leke i parker og i hager eller bakgård der man bor, mens flere bruker akebakker til lek. Samtidig er en av de største endringene i lekesteder at bruken av ballplasser og idrettsplasser til lek, har økt i samme periode: fra 40 prosent i 2020 til 51 prosent i 2024. Ser vi dette i lys av nedgangen i andelen som bruker skogen og fjæra til lek, kan det virke som barns utelek de siste årene foregår mer i tilrettelagte naturområder.
Referanser
Warsame, A. & Czapka, E. (2016). Friluftsliv og innvandrere. En undersøkelse av holdninger og erfaringer blant innvandrerfamilier i Oslo. Oslo: Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI). (Rapport No. 1, 2016). https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapport-nr-1-2016-ali-czapka-friluftsliv-og-innvandrere.-en-undersokelse-av.pdf
Oppdragsgiver: Miljødirektoratet.
