Siden millenniumskiftet har styrketrening blitt stadig mer populært og har de siste årene befestet sin posisjon som den mest populære treningsformen i den voksne befolkningen i Norge. 56 prosent oppgir å ha drevet med styrketrening i 2024 (Figur 1). Dette utgjør omtrent 2,5 millioner personer, og er en vekst på 6 prosentpoeng siden 2021, eller 400 000 personer. Et stykke bak i popularitet kommer kardiovaskulære aktivitetsformer som sykling og jogging/løping (begge 38 prosent), og skigåing (26 prosent).
– Yngre skiller seg ut med den desidert høyeste andelen som trener styrke, sier seniorrådgiver i SSB, Håvard Bergesen Dalen.
85 prosent av personer i alderen 16-24 år oppgir at de har drevet med styrketrening i løpet av de siste 12 månedene. Dette er en økning på 5 prosentpoeng siden 2021 og 12 prosentpoeng siden 2013 (Figur 2). Det er kun små kjønnsforskjeller. Den andre aldersgruppen som skiller seg ut, er eldre personer over 67 år. Disse har hatt den klart mest markante økningen det siste tiåret: fra 12 prosent i 2013 til 36 prosent i 2024.
Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5762 personer svarte på undersøkelsen i 2024. Svarene i Levekårsundersøkelsen 2024 ble samlet inn mellom januar og juni 2024. Levekårsundersøkelsen ble lagt om fra 2021. Dette innebærer flere endringer i spørsmålene om idrett og friluftsliv, som fører til brudd i statistikken mellom 2020 og 2021. Disse endringene er dokumentert i notatet Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021, mens endringer fra 2021 til 2024 er dokumentert i dokumentasjonsnotatet for Levekårsundersøkelsen 2024. I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i hvem som deltar i undersøkelsen. Fra 2021 er det laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper der en mindre andel svarer på undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. For at tall for tidligere årganger skal bli sammenliknbare har vi også publisert tidligere årganger med den nye vekten. Den nye vekten er dokumentert i Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021. Undersøkelsen er en del av den felleseuropeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats sider for mer informasjon (europa.eu).
Det er flere grunner til den økte utbredelsen av styrketrening blant eldre. Generelt sett har eldre fått stadig bedre fysisk funksjonsevne. Mange eldre i dag er rett og slett i god fysisk form, noe som senker terskelen for å være fysisk aktiv og prøve ut styrketrening som aktivitetsform. En annen viktig forklaring er at dagens eldregenerasjon har tatt del i den organiserte idrettsbevegelsens masseutbredelse etter krigen. Dette betyr at mange av dagens eldre har vokst opp med fysisk aktivitet og trening som et naturlig element i sin hverdag. Selv om majoriteten nå har lagt bort idrettskarrieren, ønsker nok mange fortsatt å trene og være fysisk aktiv. Styrketrening kan da fremstå som et godt alternativ. Styrketrening inngår også i helsedirektoratets nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, hvor eldre oppfordres å trene styrke 2-3 ganger i uken for "å opprettholde fysisk funksjon og forebygge fall." I tillegg kan styrketrening (og andre aktivitetsformer) være en fin måte å være sosial og opprettholde kontakt med venner og familie.
Mer sentertrening
I lys av den økte populariteten til styrketrening som fysisk aktivitetsform er det ikke overraskende at det blir stadig vanligere å trene på treningssenter. I 2024 oppga om lag 4 av 10 personer at de hadde trent på treningssenter i løpet av de siste 12 månedene, mot omtrent 3 av 10 i 2021. Det er regionale forskjeller i bruken av treningssentre, hvor andelene er høyere i sentrale kommuner enn i mindre sentrale kommuner.
I tillegg til at flere trener styrke har om lag 20 prosent av befolkningen gått på gruppetimer, også denne andelen har vært økende de siste årene. En forklaring på den økte bruken av treningssentre er det generelt sterke fokuset i samfunnet på kropp og helse. Treningssentrene tilbyr også en fleksibilitet som kanskje særlig for yngre segmenter av befolkningen gjør de til et attraktivt alternativ og/eller supplement til andre treningsformer, eksempelvis organisert idrett, som er mer kollektivt orientert, med faste oppmøtesteder- og tider.
Personer med høy utdanning trener mest
Resultatene viser en klar sammenheng for inntekt og utdannelse med fysisk aktivitetsnivå. For alle aktiviteter som dekkes i Levekårsundersøkelsen er det en overrepresentasjon av personer med høy utdannelse. 65 prosent av personer med universitets- eller høgskoleutdannelse har trent styrke, mens dette bare gjelder omtrent halvparten av personer med grunnskole eller videregående skole som høyest fullførte utdanning. Det er også stor forskjell mellom utdanningsgrupper når det gjelder fysisk inaktivitet: 8 prosent av de med universitets- eller høgskoleutdanning har ikke drevet med noen av treningsaktivitetene som dekkes i Levekårsundersøkelsen, mens prosentandelen er 19 blant personer med grunnskole som høyest fullførte utdanning.
