Fag- og forskingsbibliotek
Oppdatert: 5. juni 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikkje fastsett
2023 | |
---|---|
Fysiske arrangement | 943 |
Digitale arrangement | 111 |
Hybride arrangement | 179 |
Utlån på biblioteka | 1 383 983 |
Årsverk fast tilsette per 31.12, til bibliotekets tenestetilbod | 1 545 |
Tal på fag- og forskingsbibliotek | 103 |
Sjå alle tal frå denne statistikken
- 14327: Bibliotekbruk ved fag- og forskingsbibliotek, etter bibliotekstype
- 14329: Undervising, rettleiing og arrangement ved fag- og forskingsbibliotek, etter bibliotekstype
- 14330: Bemanning og økonomi ved fag- og forskingsbibliotek, etter bibliotekstype
- 14331: Bestand ved fag- og forskingsbibliotek, etter bibliotekstype
Om statistikken
Statistikk over fag- og forskingsbibliotek ved norske universitet og høgskolar, offentlege og private spesialbibliotek ved forskingsinstitutt og Nasjonalbiblioteket. Statistikken viser ei samla oversikt over aktiviteten i løpet av året.
Informasjonen under «Om statistikken» blei sist oppdatert 3. juni 2024.
PDA/DDA: Patron Driven Acquisition/Demand Driven Acquisition er ikkje-innkjøpte titlar som biblioteket tilbyr, det vil seie titlar som det er potensielt mogleg å aktivere.
Periodika: Årbøker, seriar, rapportseriar, jamlege konferanserapportar og liknande.
Manuskript: Originaldokument av alle slag som er hand- eller maskinskrivne.
Grafisk materiale: Dokument der bilete er det vesentlege informasjonsinnhaldet, til dømes grafisk kunst, reproduksjonar, kunsttrykk, fotografi, plakat, tekniske teikningar og liknande. I denne statistikken skil ein ikkje mellom grafiske og kartografiske dokument.
Kartografisk materiale: Gjengjevingar i forminska målestokk av eit konkret eller abstrakt fenomen lokalisert i tid og rom. Det omfattar to- og tredimensjonale kart, globusar, planteikningar, topografiske modellar, relieffkart/taktile modellar og luftfotografiske presentasjonar, men omfattar ikkje atlas og andre kartografiske dokument i kodeksform eller mikroform samt AV-dokument. I denne statistikken skil ein ikkje mellom grafiske og kartografiske dokument.
Musikalier: Dokument som vesentleg inneheld gjengjeving av musikk i skriftleg form, normalt ved hjelp av noteteikn. Kan førekomme i lause ark eller i kodeksform.
AV-dokument: Dokument der innhaldet dominerast av lyd og/eller bilete og som krev bruk av spesielt utstyr for å sjåast eller høyrast (til dømes grammofonplater, lydband, CD-plater, lydbøker, lysbilete osv.).
Anna bibliotekmateriale: Resterande informasjonsberande materiale som til dømes patentar og mikroformar.
Realia: Ikkje-informasjonsberande materiale som vert stilt til disposisjon og registrert som utlånt. Dette kan vere ulike typar utstyr som til dømes AV-utstyr, utstyr til avlesing av digitale filer, forskjellige typar tilbehør som ladarar og liknande, verktøy, utstyr til fritidsaktivitetar osv.
Oppdrag: Summen av systematiske søk og fagstøtte/research.
Primærmålgruppe: Personar og institusjonar i biblioteket si definerte brukargruppe per 31.12 i statistikkåret.
Tilsette: Talet på faste tilsette per 31.12 som arbeider med biblioteket sitt tenestetilbod.
Årsverk: Talet på avtalte årsverk per 31. desember knytt til drift eller utvikling av bibliotektilbodet. Årsverk i merkantile stillingar knytt til drift av bibliotektenestene er inkludert.
Fjernlån: Lån/kopi til eit anna bibliotek under anna administrativ eining (for eksempel eit anna universitet). For lånande bibliotek blir dette eit innlån. Inkluderer talet på mottatte bestillingar, talet på utsende lån og talet på utsende kopiar til andre bibliotek.
Innlån: Innlån er lån frå eit anna bibliotek under anna administrativ eining (for eksempel eit anna universitet). For utlånande bibliotek blir dette eit fjernlån. Det blir rapportert talet på utsende bestillingar, talet på mottatte lån og talet på mottatte kopiar frå andre bibliotek. Lån frå eit anna bibliotek under same administrative eining blir ikkje rekna som innlån.
Baserer seg på den internasjonale standarden på området som er ISO 2789, Information and documentation - International library statistics.
Fag- og forskingsbibliotek
Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk
Fylkesnivå
Statistikken blir publisert ein gong i året. Datagrunnlaget er kalenderåret, med publisering normalt i mai/juni.
Ikkje relevant.
SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.
SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.
Føremålet med statistikken er å gje ei samla oversikt over aktiviteten på området i løpet av året. Statistikken gjev også naudsynt informasjon for dei som er involverte i drifta eller finansieringa av biblioteka på ein eller annan måte. Statistikken har vore publisert årleg sidan 1980 i samarbeid med Riksbibliotekstenesta (RBT) og ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Frå og med publiseringsåret 2011 er samarbeidet med Nasjonalbiblioteket.
Viktigaste brukarar er Nasjonalbiblioteket, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, media og biblioteksektoren.
Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.
Statistikken blir utvikla, utarbeidd og formidla med heimel i lov av 21. juni 2019 nr.32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovudområde Kultur og fritid og delområde Kultur.
Statistikken dekkjer fag- og forskingsbibliotek ved norske universitet og høgskolar, offentlege og private spesialbibliotek og Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket ajourfører ei oversikt over alle eksisterande bibliotek. Statistikken omfattar bestand og bruk av forskjellige typar medium, opplæring, rekneskapsdata og data om tilsette.
Undersøkinga nyttar elektroniske skjemadata frå biblioteka. Statistikkskjemaet er laga med tanke på at data skal vere tilgjengelege i dei bibliotekfaglege systema. Statistikkskjemaet gjennomgikk ein revisjon til rapporteringa for 2023.
Undersøkinga er meint å dekkje heile sektoren.
Nasjonalbiblioteket står som eigar av data og har gjennomarbeidd ei fil til Statistisk sentralbyrå for utarbeiding av offisiell statistikk over sektoren. Nasjonalbiblioteket har også ansvaret for purringar og ajourføring av populasjonen.
Med editering meiner vi kontroll, gransking og endring av data. Logiske summeringar og samanhengen i skjemaet blir sjekka. I tillegg blir det kontrollert mot fjorårets tal der det er uvanleg store avvik frå forventa rapporterte tal.
Fyrstegongslån er samanliknbart frå og med 2012. Ein større revisjon av skjemaet vart gjort til rapporteringa for 2023 og difor vart det også oppretta nye tabeller i statistikkbanken.
Ikkje alle bibliotek fyller ut alle felta. Årsaka kan sjølvsagt vere at det ikkje finst data å rapportere, men i enkelte tilfelle kan det også kome av feiltolkingar, forgløymingar eller manglande oppdatering av fagsystema som vil kunne føre til feilrapportering og dermed feil i statistikken.
Fråfall: Sjølv om svarprosenten er tett opp til 100 prosent, vil det vere eit lite fråfall av einingar som vil vere ei feilkjelde i samanlikningar av totaltala mellom dei forskjellige årgangane.
Revisjon er planlagd endring av tal som allereie er publiserte, for eksempel ved publisering av endelege tal der det tidlegare har vore publisert førebelse tal. Sjå også SSBs prinsipp for revisjon.