Fra 2015 til 2023 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge. I fjor ble den nominelle lønnsveksten 5,2 prosent mens prisene steg med 5,5 prosent målt med KPI. Det innebærer en liten reduksjon i reallønna. Lønnsomheten i er en representativ del av konkurranseutsatt industri som forhandler om lønn først. Utfallet herfra fungerer som en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter. står sentralt når partene skal framforhandle rammen i årets lønnsoppgjør.
– Lønnsomheten har økt i deler av industrien, og det gir rom for reallønnsvekst både i år og i årene som kommer, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), Thomas von Brasch.
SSB anslår at den årlige reallønnsveksten blir rundt 1,5 prosent i gjennomsnitt for årene 2024-2027.
– Etter flere år uten reallønnsvekst, blir det nå bedre tider. Den økte kjøpekraften vil føre til at aktiviteten løftes. Norsk økonomi vil være ute av lavkonjunkturen fra 2026, sier Thomas von Brasch.
Lønnskostnadsandelen, som er et mål på hvor stor prosentandel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, er 71,6 prosent for industrien i 2023, ifølge foreløpig nasjonalregnskap. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet på 82,2 prosent i perioden 2009–2021.
Inflasjonen er på vei ned
Konsumprisveksten de siste årene har vært høy i et historisk perspektiv. Ikke siden 1980-tallet har prisene økt like mye. Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) endte på 5,5 prosent i 2023. Prisveksten var dermed litt lavere enn i 2022, da KPI steg med 5,8 prosent. 12-månedersveksten i KPI har gått ytterligere ned fra desember i fjor på 4,8 prosent til 4,5 prosent i februar i år.
– Inflasjonen ventes å komme ned mot 3 prosent mot slutten av året. Dette er langt under toppen på 7,5 prosent i oktober 2022, men fremdeles et godt stykke over inflasjonsmålet til Norges Bank på 2 prosent, sier Thomas von Brasch.
En sterkere kronekurs og lavere framtidspriser på energivarer enn lagt til grunn i desember har bidratt til at årsanslaget for inflasjonen i 2024 er nedjustert med 0,5 prosentpoeng.
Norges Bank avventer andre sentralbanker før rentekutt
Styringsrenta har blitt satt opp fra 0 prosent i september 2021 til 4,5 prosent i desember i fjor. Vi må tilbake til 2008 for å finne et like høyt nivå på styringsrenta. Norges Bank har signalisert at styringsrenta trolig holdes på dagens nivå en god stund framover.
– Vi venter at styringsrenta blir værende på 4,5 prosent til andre halvår i år før den gradvis reduseres, men litt senere enn hos våre handelspartnere. I 2027 ventes styringsrenta å komme ned mot 3 prosent, sier Thomas von Brasch.
Rammelånsrenta, som i år er anslått til 6 prosent, vil da falle med nær 1,5 prosentpoeng fram til 2027.
Arbeidsledigheten fortsetter å øke
For ett år siden var arbeidsledigheten, målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), i overkant av 3 prosent. Gjennom 2023 økte ledigheten og i januar 2024 var den 3,9 prosent, som er på linje med gjennomsnittet på 2010-tallet. I 2022 og 2023 innvandret rundt 65 000 ukrainske statsborgere til Norge. I mellomscenarioet til UDI fra 6. mars i år vil ytterligere 20 000 til 40 000 ukrainere kunne ankomme i 2024.
– Vi venter at innvandringen av asylsøkere fra Ukraina vil øke både arbeidsstyrken og ledigheten framover, men det er usikkert hvor stor økningen blir, både med tanke på hvor mange som kommer og hvor mange som etter hvert reiser tilbake, sier Thomas von Brasch.
Det var et særdeles kraftig fall i boliginvesteringene i fjor. Gjennom 2023 falt investeringene 21 prosent. Et så stort fall over en så kort tidsperiode har ikke tidligere vært registrert i det kvartalsvise nasjonalregnskapet som går tilbake til 1978. Bråstoppen i boligbyggingen innebærer at flere blir arbeidsledige innen bygg- og anleggsnæringen.
– Våre anslag viser at arbeidsledigheten øker fra 3,6 prosent i fjor, til 4,1 prosent i år for deretter å stige videre til rundt 4,2 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.
Myk landing for norsk økonomi
Norsk økonomi utviklet seg svakt i fjor. Gjennom 2023 har det ikke vært vekst i den økonomiske aktiviteten på fastlandet samlet sett. Med en nedgang på drøyt 2 prosent var bygge- og anleggsvirksomheten blant næringene som bidro mest til å trekke ned veksten i BNP Fastlands-Norge i 2023. Framover er det flere faktorer som trekker i retning av at den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp.
– Etterspørselen hos våre handelspartnere ventes å øke, renta vil trolig gradvis reduseres fra i høst og økt reallønn vil stimulere husholdningenes etterspørsel. I tillegg ventes høy vekst i offentlig konsum og investeringer, blant annet som følge av satsing på Forsvaret. Norsk økonomi ventes derfor å være ute av lavkonjunkturen fra 2026, sier Thomas von Brasch.
BNP Fastlands-Norge er anslått å vokse rundt 1 prosent i år. Det svake vekstanslaget skyldes i stor grad at fallet i bygge- og anleggsvirksomheten vil tilta. I 2026 og 2027 ventes veksten i BNP Fastlands-Norge å ta seg opp til mellom 2 og 3 prosent.
Nedgangskonjunktur hos våre handelspartnere
Mange av våre handelspartnere er fortsatt i en nedgangskonjunktur. Inflasjonsforløpet kombinert med finansielle forhold og stor geopolitisk usikkerhet vil prege den økonomiske aktiviteten framover.
– Mens veksten i USA fortsetter å overraske på oppsiden, har den makroøkonomiske utviklingen i Europa vært svakere enn ventet. I våre prognoser ser vi fortsatt for oss et svakt internasjonalt konjunkturforløp i årene som kommer, sier SSB-forsker Roger Hammersland.
Anslagene innebærer at BNP-veksten hos våre handelspartnere, som i gjennomsnitt har vokst med knappe 2 prosent årlig siden 2005, blir rundt 1 prosent i år for deretter å ta seg gradvis opp til rundt 2 prosent i 2027. I euroområdet ventes inflasjonen å bli 2,2 prosent i år, ned fra 5,4 prosent i 2023, for deretter å avta videre til 2 prosent i 2027.
