20514_om
20514_om
statistikk
2017-02-09T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
true

Årlig nasjonalregnskap2016

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Årlig nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på begreper benyttet i nasjonalregnskapet.

Verdibegreper

Verdibegreper er relevant først og fremst i forhold til transaksjoner av varer og tjenester, men har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). Transaksjonene for variable som forekommer i det årlige nasjonalregnskapet følger generelt prinsippet om registreringer som påløper i perioden. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris, mens anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board" er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight" er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense). Med basispris menes selgerverdien fratrukket produktskatter og tillagt produktsubsidier. Basisprisen gir dermed uttrykk for den prisen produsenten netto står overfor. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi.

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres dermed som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen i nasjonalregnskapet inneholder en opplisting av kontospesifikasjonene i nasjonalregnskapet. Den tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene i 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk. Foruten kontostrukturen inneholder kontoplanen en rekke grupperinger på ulike felt i nasjonalregnskapet. De viktigste av disse grupperingene eller klassifikasjonene i realregnskapet er;

Gruppering av næringer

Næringsgrupperingen i nasjonalregnskapet "Grupperinger i nasjonalregnskapet" er basert på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Se Næringsgruppering i nasjonalregnskapet .

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA, fast realkapital, lagerkapital, forkning og utvikling, verdigjenstander, samt ikke-produsert kapital som naturkapital og immaterielle innslag som patenter mv.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs sentrale produktklassifikajon CPA - Statistical Classification of Products by Activity in the European Community. CPA er en produktgruppering som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom de produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering i årsregnskapet ca. 700 produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter konsumgrupperingen COICOP- Classification Of Individual Consumption by Purpose utgitt av FN.Detaljert oversikt over konsumgruppering i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på COFOG - Classification Of Functions Of the Government, som er utgitt av FN. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på den internasjonale grupperingen omtalt som COPNI - Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households. Denne formålsgrupperingen skal gjelde for utgifter i ideelle organisasjoner.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Det utarbeides også en fylkesvis versjon av det endelige årlige nasjonalregnskapet .

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering.

Endelige nasjonalregnskapstall er basert på statistikk som sammenstilles innenfor et detaljert system basert på tilgangs- og anvendelsesmatriser. Endelige nasjonalregnskapstall (år t) publiseres 21 måneder etter årets utgang (i august/september år t+2).

Det utarbeides også foreløpige årlige nasjonalregnskapstall. Den første foreløpige versjonen av regnskapet for år t publiseres om lag 45-50 dager etter årets utgang (i februar år t+1), og er basert på kvartalsregnskapet (KNR) som sum fire kvartaler. Deretter revideres de foreløpige tallene på nytt i mai og i august/september, samme år. De reviderte, foreløpige versjonene bygger også på metode- og beregningsopplegget til KNR, men her utnyttes i tillegg årlig statistikk som er tilgjengelig på tidspunktet disse regnskapsversjonene blir utarbeidet.

 

Internasjonal rapportering

Eurostat, OECD, FN og IMF.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865.

Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Det norske nasjonalregnskapsmiljøet har vært sentralt i dette arbeidet. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som tilsier et annet nivå eller en annen sammensetning mellom størrelser enn det som ligger til grunn for beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet. Siden et viktig formål med nasjonalregnskapet er å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innføre betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et år til et annet. Derfor vil det med noen års mellomrom være behov for større revisjoner av nasjonalregnskapet, såkalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som følge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nytt statistikkgrunnlag. Ved slike hovedrevisjoner blir også tilbakegående tallserier revidert, slik at det reviderte regnskapet også gir et konsistent bilde av den økonomiske utviklingen.

I 1970-årene ble det norske nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset retningslinjene i en revidert versjon av SNA, 1968 SNA.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

Statistisk sentralbyrå har nylig gjennomført en ny hovedrevisjon med publisering i 2014 (HR2014), for å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014.

Fra nasjonalregnskapet ble etablert i Norge like etter andre verdenskrig, og frem til og med hovedrevisjonen i 2014, har det blitt gjennomført seks hovedrevisjoner. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. En omtale av den foregående hovedrevisjonen i 2011 er gitt i artikkelen Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Nye hovedrevisjoner vil sannsynligvis bli gjennomført om lag hvert femte år i fremtiden.

Brukere og bruksområder

Nasjonalregnskapet har i mange år vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske utviklingen og av den økonomiske strukturen i landet. Nasjonalregnskapet gir også mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De andre delene av nasjonalregnskapet som det kvartalsvise nasjonalregnskapet, inntekts- og kapitalregnskapet, det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte. Fylkesfordelt nasjonalregnskap og ulike satellittregnskaper (miljø, helse, turisme, ideelle og frivillge organisasjoner) bygger også på det endelige, årlige realregnskapet, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som en del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis sammenlignbare med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.  

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

• Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).

• The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 1998 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010) .

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. I det årlige norske nasjonalregnskapet i løpende og faste priser (realregnskapet) er det virksomheten som er den statistiske enheten. Alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Det institusjonelle sektorregnskapet bygger på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor.

Det årlige nasjonalregnskapet (realregnskapet) gir som resultat en strukturert oversikt over tilgang og anvendelse av varer og tjenester i økonomien. Det viser videre hvor i økonomien anvendelsen av varer og tjenester finner sted. Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for inntektskomponenter, sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk. Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Tilgang

Tilgang av varer og tjenester består av norsk produksjon og import. Norsk produksjon av varer og tjenester er inndelt i ca. 130 næringer i det endelige, årlige nasjonalregnskapet, hvor den enkelte næring omfatter alle virksomheter som er kjennetegnet ved en tilnærmet lik produksjonsprosess. All produksjonsvirksomhet i økonomien enten den er privat eller offentlig, skal inkluderes. I dette ligger det at produksjonsbegrepet også skal omfatte individuelle og kollektive tjenester produsert i offentlig forvaltning, boligtjenester som eier av egen bolig utfører for eget bruk, produksjon av varer for eget konsum, lønnet husarbeid i private husholdninger, og i prinsippet også illegal produksjon og annen produksjon som ikke oppgis til ligningsmyndighetene. Produksjonsbegrepet omfatter imidlertid ikke ulønnet husarbeid og personlige tjenester som produseres og konsumeres innenfor samme husholdning.

I hver av disse næringene produseres det en eller flere varer og/eller tjenester. Disse får fellesbenevnelsen produkter, og det endelige, årlige realregnskapet omfatter ca. 700 produkter. Ett ensartet produkt kan produseres innen flere ulike næringer, selv om produktet er karakteristisk for en spesiell næring.

Import tilordnes ingen enkelt næring, men er fordelt på produkt. Import, er sammen med eksport, en sentral del av utenriksregnskapet, som igjen er fullt ut konsistent med det øvrige nasjonalregnskapet.

Som et tredje moment, vil det på tilgangssiden kunne eksistere en inntekstoverføring til eller fra offentlig forvaltning. Overføringen, som er uttrykt ved summen av alle netto produktskatter, (produktskatter fratrukket produktsubsidier), er tilordnet en rekke produkter.

Anvendelse

Anvendelsen splittes opp i innenlandsk anvendelse og eksport. Eksport er definert som den delen av produksjonen som selges til utlandet. Tilgangen av produkter som anvendes innenlands, fordeles på anvendelsene konsum, produktinnsats, bruttoinvestering i fast realkapital og lagerendring.

Konsum fordeles på 3 grupper: husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning. En del av konsumet i offentlig forvaltning er klassifisert som individuelt konsum siden dette konsumeres av enkeltindivider, men finansieres av det offentlige. Eksempler er utgifter til utdanning og helse. Øvrig konsum innen offentlig forvaltning (forsvar, rettsvesen mv.) vil være kollektivt konsum, siden det ikke kan tilordnes enkeltindivider.

Produktinnsats omfatter anvendelsen av varer og tjenester i en produksjonsprosess. Varene og tjenestene kan enten bearbeides eller brukes opp i produksjonsprosessen. En andel av den totale tilgangen av produkter vil være kapitalvarer. Det meste av kapitalvarene inngår i bedriftenes bruttoinvesteringer i fast realkapital, men noe av kapitalvarene går direkte til konsum.

Lagerendring kan være enten positiv eller negativ. I de tilfeller hvor samlet tilgang av et produkt overstiger samlet etterspørsel får vi en lageroppbygging av produktet. I motsatt fall vil man kunne ha en lagernedbygging, gitt en utgangsbeholdning.

Resultatstørrelser

I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet utarbeides på et detaljert nivå og bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer (regnskapsstatistikk), regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk.

Beregningsopplegget for årlige, foreløpige tall er i hovedsak det samme som benyttes for å utarbeide kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR): Foreløpige nasjonalregnskapstall utarbeides på bakgrunn av utviklingen i korttidsstatistikk og strukturen i det siste endelige nasjonalregnskapet. Se "Om statistikken" for KNR. I tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir utarbeidet.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk.

Beregninger

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger. De uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeider Seksjon for nasjonalregnskap med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene til endelig årlig nasjonalregnskap som viser beregningene frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 .

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap. Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene deflateres med relevante prisindekser. Deflateringen skjer på detaljert produktnivå: For hver enkelt produktstrøm blir det tilordnet en prisindeks. Fastpristall i det årlige nasjonalregnskapet beregnes i fjorårets priser, det vil si at basisåret skifter hvert år. Den detaljerte deflateringen innebærer at alle produkter på produksjonssiden deflateres separat. Tilsvarende deflateres alle produkter på produktinnsatssiden. Differansen mellom sum fastpristall for produksjon og sum fastpristall for produktinnsats, utgjør bruttoproduktet i faste priser. Denne metoden for å beregne bruttoproduktet i faste priser kalles dobbeltdeflatering.

Figur. Hovedoversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA)

Figur   Flytskjema. Figur 3.6.1 Hovedoversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA)
(Klikk på figuren for stor versjon)

Kjeding

Det er ønskelig å presentere tidsserier med nasjonalregnskaptall i et bestemt års priser (referanseår). Det gjøres ved å kjede sammen referanseårets verdi med de årlige volumvekstratene. Utviklingen fra ett år til et annet vil være det samme i de kjedete seriene som i seriene basert på året før som basisår. Kjedingen foretas på alle nivåer, både detaljerte og aggregerte. Dette medfører at man ikke oppnår additivitet i tabellene, dvs summen av tabellkomponentene (detaljer) vil ikke stemme med det kjedete aggregatet. Additivitet oppnås kun i basisårets priser.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenliknbare tall for alle år tilbake til 1970. Alle disse årgangene bygger på 2008 SNA og ESA 2010. For årene 1865 -1970 foreligger historisk nasjonalregnskap. Men disse tallene bygger på tidligere nasjonalregnskapsstandarder og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med tallserien med oppdaterte tall.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i rapporten Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Revisjon

Foreløpige beregnede kvartals- og årstall blir revidert inntil det endelige, årlige nasjonalregnskapet foreligger, se avsnittet "Administrative opplysninger: Hyppighet og aktualitet".

Men også utenom den ordinære publiseringssyklusen er nasjonalregnskapet gjenstand for revisjon med jevne mellomrom, der hele sammenhengende tallserier blir revidert. Hovedrevisjoner vil normalt omfatte innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, som oftest basert på nye internasjonale retningslinjer. Dette var tilfellet ved innarbeidingen av 2008 SNA og ESA 2010 i den hittil siste hovedrevisjon publisert i 2014 (se avsnittet "Bakgrunn: Formål og historie"). Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre hovedrevisjoner om lag hvert femte år.

Relevant dokumentasjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB