Den største prosentvise endringen i avfallsmengder finner vi hos de tjenesteytende næringene. Her økte avfallsmengden med 30 prosent i 2021.
– De tjenesteytende næringene var de næringene som var mest utsatt for konsekvensene av koronanedstengningene i 2020, da avfallsmengdene falt drastisk. Nå ser vi en korreksjon og mengdene er på vei tilbake, selv om de fortsatt er på nivå med det de var rundt 2012, sier Camilla Skjerpen, seniorrådgiver i SSB.
Bygge- og anleggsnæringen har siden 2014 seilt opp som den næringen som produserer mest avfall. Også i 2021 hadde de de største avfallsmengdene, men vi ser nå en stor nedgang i avfallsmengder på hele 15 prosent, sammenlignet med 2020 og avfallsmengdene er tilbake på 2018-nivå.
– Årsaken til nedgangen i avfallsmengder i BA-sektoren er hovedsakelig redusert aktivitet i 2021. Det kan skyldes både prisøkning på byggematerialer og begrenset tilgang på arbeidskraft, sier Manju Chaudhary, seniorrådgiver i SSB.
Mengden avfall fra husholdningene er de nest største, men, også her ser vi en svak nedgang på 2 prosent fra 2020 til 2021.
Miljømål og avfallsmengder
Norges miljømål 4.3 og 4.4 er avfallsmål og sier at hhv «Utviklingen i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten» og «Materialgjenvinningen av avfall skal øke» 2021 var som 2020 noe preget av koronasituasjonen, men mens Brutto nasjonalprodukt, Bruttonasjonalprodukt: BNP er et mål på samlet økonomisk aktivitet innenfor et økonomisk territorium (oftest en nasjonalstat) og uttrykker den økonomiske merverdien som opptjenes gjennom produksjon.<br> https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/begreper-i-nasjonalregnskapet#Bruttonasjonalprodukt_BNP, som et mål på den økonomiske veksten, steg igjen i 2021 med nesten fire prosent sammenlignet med 2020, holdt de totale avfallsmengdene seg stabile på 2020-nivå.
Måloppnåelse på gjenvinning av bygg- og anleggsavfall
Norge har flere rapporteringsforpliktelser både til EU og andre organer. En av rapporteringene er på materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall. Etter i mange år å ha ligget på rundt 60 prosent har vi for 2021 kommet opp på 80 prosent sent til materialgjenvinning og benyttet til fyllmasser og dekkmasser. Økningen kommer av stabile mengder til materialgjenvinning av BA-avfall og en økning av fyllmasser og dekkmasser, mens totale avfallsmengder går ned. Her med et forbehold om at mengden materialgjenvunnet skulle vært beregnet med utgangspunkt i mengde inn til gjenvinningsprosessen, men er beregnet med utgangspunkt i sendt til gjenvinning. Reell gjenvinningsgrad vil derfor være noe lavere.
Svak nedgang i materialgjenvinning
I 2021 var gjenvinningen av ordinært avfall levert til Kjent behandling av avfallet, slik som materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponering, i motsetning til ukjent behandling. Det vil nesten alltid være en mengde avfall som en ikke vet behandlingen til. Ved beregning av gjenvinningsprosenter holdes den delen av avfallet som går til ukjent behandling utenfor. på 73 prosent, en økning fra 2020, der den var på 69 prosent.
Utnyttelse av avfallet, slik at materialet beholdes helt eller delvis. Et eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir, avtok imidlertid noe fra 2020. I 2021 ble 38 prosent av alt Omfatter alt avfall som ikke er farlig avfall. Lett forurensede masser er heller ikke inkludert. Lett forurensede masser er eksempelvis kassert jord, stein eller grus som ikke er farlig avfall, men som krever særskilt behandling fordi det inneholder stoffer med forurensningspotensial. til kjent håndtering materialgjenvunnet (drøye 44 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling).
Mengden avfall til forbrenning fortsetter sin svake nedgang fra de siste årene, men på grunn av en økning i Energiutnyttelsesgrad: Utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger. Regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi. i 2021, ble det en svak økning i Brenning av avfall der energien er blitt utnyttet, f.eks. til fjernvarme. Dersom avfall erstatter annet brensel til bruk i produksjon eller oppvarming ved bedriften, regnes det som energiutnyttet. i 2021. 23 prosent ble energigjenvunnet. Totalt ble 28 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 83 prosent.
Andelen og mengden avfall som blir lagt på deponi er noenlunde stabil de siste årene.
I 2021 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 3,9 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,1 millioner tonn. Asfalt, fulgt av papp og papir og metaller, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall og farlig avfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.
Mest blandet avfall
I 2021 utgjorde blandet avfall en drøy femtedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av farlig avfall og andre materialer (hovedsakelig asfalt), med henholdsvis 16 og 13 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012.
Mengden lett forurensede masser øker noe
Mens mengden vanlig avfall holder seg stabil fra 2020 til 2021, øker mengden Eksempelvis kassert jord, stein eller grus som ikke er farlig avfall, men som krever særskilt behandling fordi det inneholder stoffer med forurensningspotensial. noe fra hva det har ligget på de siste årene. I 2021ble det deponert 3,0 millioner tonn lett forurensede masser og 106 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser.
Totale plastmengder
For å skaffe oss bedre oversikt over totale plastmengder som kastes har vi forsøkt å estimere mengden plastavfall i restavfallet. Til dette har det blitt benyttet sorteringsanalyser av restavfall fra husholdninger og fra BA-næringen (dibk.no) Dette er et første estimat og på sikt håper vi å få mer nøyaktige tall. Dette er et første estimat og på sikt håper vi å få mer nøyaktige tall. For 2021 er det estimert å være 248 000 tonn plast som sorteres ut og 372 000 tonn plastavfall i restavfallet, noe som gir en total på 620 000 tonn plastavfall.
