Luftforurensing av gasser, partikler og stoffer er skadelig for mennesker, økosystemer og vegetasjon, i tillegg til materialer og bygninger. Mye av forurensningen spres over landegrenser, noe internasjonale miljøavtaler skal begrense. Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensing (LRTAP) trådte i kraft i 1983. Den består av flere internasjonale miljøavtaler (protokoller) som skal redusere luftforurensingene. Norge og 50 andre land er tilsluttet konvensjonen.
Etter utvidelser i Internasjonal miljøavtale i tilknytning til LRTAP-konvensjonen. Den trådte i kraft i 2005 (utvidet i 2012) og omfatter blant annet svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC). i 2012, forpliktet Norge seg til å redusere utslippene av SO2 og NOx med henholdsvis 10 og 23 prosent innen 2020 sammenlignet med 2005. Flere politiske tiltak er gjennomført i Norge, som oppnådde forpliktelsene med nedgang på henholdsvis 32 og 29 prosent. I 2020 var SO2 -utslippet på 15,6 tusen tonn, mens NOx-utslippet var på 150 tusen tonn.
Tiltakene mot forsurende gasser har i stor grad vært rettet mot transport, som slapp ut 1,5 tusen tonn SO2 og 81,6 tusen tonn NOx i 2020. Det var en nedgang på henholdsvis 54 og 36 prosent fra 2005. Innenriks sjøfart og veitrafikk forurenser mest av transportkildene. Sjøfarten sto for 90 prosent av SO2 -utslippet fra transport i 2020, og 43 prosent av NOx-utslippet. 38 prosent av NOx-utslippet sto veitrafikk for. Det ble sluppet ut 28,6 tusen tonn ammoniakk totalt i Norge, og transport sto for 1,5 prosent av utslippet.
Figur 1 viser total mengde forsurende gasser (SO2, NOx, NH3) fra transport vektet i forhold til gassenes forsurende effekt, presentert som tonn Syreekvivalenter (vekt): Nitrogenoksider (NOX): 1/46, Svoveldioksid (SO2): 1/32, Ammoniakk (NH3): 1/17. NH3 regnes som en forsurende gass, fordi biologiske prosesser i jorda omdanner basiske NH3 til syre.
Svevestøv
Størrelsen på partiklene er angitt i mikrometer, f.eks. PM2,5 (finfraksjon: aerodynamisk diameter på 2,5 mikrometer eller mindre) og PM10 (grovfraksjon + finfraksjon: aerodynamisk diameter på 10 mikrometer eller mindre). TSP viser totalmengden av partikler.er små luftbårne partikler med varierende størrelse og sammensetning, noe som påvirker hvor helseskadelig støvet er. Mens de største partiklene kan sette seg i øvre luftveier, kan de mindre partiklene følge pusten helt ned i lungene.
Det ble sluppet ut 51,6 tusen tonn svevestøv (TSP) i Norge i 2020. Det er en nedgang på 27 prosent fra 1990. Vedfyring til oppvarming i husholdninger bidrar mest til utslippet med 43 prosent av PM10 i 2020. Med 4,8 tusen tonn PM10 utgjorde transport 15 prosent, og dermed en nedgang på 40 prosent fra 1990.
Av transportkildene er det veitrafikk og innenriks sjøfart som har det største utslippet av svevestøv. Med utslipp fra avgasser og slitasje på veier, bildekk og bremser, dominerer veitrafikken. Det gjelder også etter 52 prosent nedgang fra 1990 til 2,3 tusen tonn PM10 i 2020. Utslippet fra innenriks sjøfart og fiske har derimot økt med 17 prosent i perioden, og tilførte 1,8 tusen tonn PM10 i 2020.
Forbrenning fra transport slipper hovedsakelig ut partikler med finfraksjon (PM2,5), mens partikler fra veistøv og slitasje fra dekk og bremser har mest grovfraksjon (PM10-2,5). Antall kjørte kilometer på veier er med på å påvirke utslippet fra forbrenning og slitasje. Redusert kjøring på grunn av koronapandemien i 2020 har også redusert utslippet av svevestøv. Veistøvmengden påvirkes i tillegg av redusert piggdekkbruk i flere år.
Transport gir store utslipp av bly og kobber
Transport er en stor kilde til utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter i Norge, og særlig utslipp av bly og kobber fra slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger.
I 2020 ble det sluppet ut 26,4 tonn kobber, hvorav 84 prosent av utslippet kom fra transport. Kobberutslippet fra transport er 46 prosent høyere i 2020 enn i 1990, men er på vei ned fra toppåret 2018. Slitasje på bildekk og bremseklosser gir det største bidraget, og sammen med forbrenning av drivstoff sto veitrafikk for 93 prosent av transportutslippet. Rent kobber er ikke ansett som spesielt giftig for mennesker, men et høyt og langvarig inntak kan gi lever-, hjerne- og nerveskader.
Utslippene av bly er på vei ned og i 2020 ble det sluppet ut 6,3 tonn, hvorav litt over halvparten kom fra transport. Også her er den største bidragsyteren slitasje på bildekk og bremseklosser, og sammen med innenriks luftfart står de for 87 prosent av blyutslippet fra transport. I forhold til 1990 er transportutslippene av bly redusert med 98 prosent, noe som i stor grad skyldes overgangen til blyfri bensin i første halvdel av 90-tallet. Høy eksponering av bly kan gi blyforgiftning og føre til skade av beinmarg, nervesystem, lever, nyre og hormonproduserende organer.
Innenriks sjøfart og fiske er den tredje største kilden til utslipp av dioksiner og i 2020 sto skip og båter for 20 prosent av utslippene. Høy eksponering av dioksiner kan føre til helseskader som redusert sædkvalitet hos menn og redusert dannelse av tannemalje hos barn. Dioksiner er også kreftfremkallende.
Transport gir også utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer, som er kreftfremkallende. Utslippene av PAH er på vei ned og i 2020 ble det sluppet ut 5,1 tonn PAH i Norge, hvorav 31 prosent kommer fra transport, hvor største bidragsyter var veitrafikk.
