Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2009

Tall for kommuner og fylker.

Årlig. I februar år t publiseres utslipp av klimagasser for år t–2 og t–3, samt oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991, 1995, 2000 og 2005. I 2010 vil det eksempelvis publiseres tall for 1991, 1995, 2000, 2005, 2007 og 2008. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår. Alle årene rekalkuleres når det foreligger ny informasjon. Tidligere offentliggjorte tall for år som ikke er inkludert i den nyeste publiseringen må anses som utdaterte og må ikke inngå i sammenstillinger med tall fra den siste publiseringen. For de forsurende gassene og andre stoffer presenteres kun utslippstall for år t–3.

Statistikken danner grunnlag for 5-årlig rapportering av geografisk fordelte utslippstall til ECE (langtransportkonvensjonen; utslipp etter 50x50 km rutenett).

Ikke relevant

Formålet med de kommunale og fylkeskommunale oversiktene over utslipp til luft er å gi anslag på de enkelte kommuners bidrag til utslipp av klimagasser og andre luftforurensninger. Dataene benyttes også i modeller som beregner lokal luftkvalitet. I tillegg skal de gi informasjon til media, undervisningssektoren og interesseorganisasjoner.

Statistikken ble første gang publisert i 1996 som NOS C306: Utslipp til luft i norske kommuner 1993 .

Statistikken over utslipp til luft fra kommuner og fylkeskommuner benyttes av en rekke offentlige og private institusjoner, allmennheten, frivillige organisasjoner og media.

Statistikkens bruksområder:

• Inngår i miljøvernforvaltningens Miljøstatus på web (http://www.miljostatus.no/)
• Benyttes i spredningsmodeller for lokal luftforurensning
• Gir fylker og kommuner anslag på luftforurensning i eget område

Beregningsmetodikken (se avsnitt 3 om produksjon av statistikken) medfører at statistikken ikke fanger opp alle variasjoner og endringer i utslipp som skyldes særlige forhold i kommunene:

• Utslippsstatistikken for veitrafikk er basert på beregninger. Det er viktig å merke seg følgende svakheter:
  • For kommuner der mye av trafikken skjer på kommunale veier, er statistikken usikker. I beregningene antas det at trafikkarbeidet på kommuneveier utvikler seg proporsjonalt med trafikkarbeidet på riks- og fylkesveier.
  • Beregningsmodellen forsøker å ta hensyn til endret kjøremønster på grunn av permanent skilting mens endret kjøremønster på grunn av andre forhold ikke fanges opp i statistikken. Utslippsendringen i kommunen vil da fordeles utover alle kommunene i fylket.
  • Statistikken skiller ikke mellom trafikk til og fra kommunen og gjennomfartstrafikk. Statistikken skiller heller ikke mellom gods- og persontrafikk.
• Utslipp fra energibruk i bygninger er usikker på kommunenivå. Statistikken tar utgangspunkt i energiforbruket på fylkesnivå og bruker faste nøkler eller sysselsettingsdata for fordeling på kommuner innen fylkene. Derfor vil endrede utslipp som følge av endret energiforbruk i en kommune bli fordelt på alle kommunene i fylket. Statistikken skiller ikke mellom energibruken som kommunen har direkte ansvar for og annen energibruk i kommunen.
• Avfall er et område hvor lokale myndigheter har stor innvirkning på utslippsmengden gjennom sitt ansvar for avfallshåndteringen. Statistikken bygger på lokale data for deponert mengde og forbrenning av deponigass. Forskjeller i utslipp som skyldes avfallets sammensetning eller andre tiltak blir ikke fanget opp. Statistikken beregner de utslippene som faktisk skjer i hver kommune. Interkommunale løsninger og outsourcet virksomhet fører til at noen kommuner dermed blir tilskrevet for høye utslipp fra avfall, mens andre kommuner får beregnet for lave utslipp i forhold til avfallsmengden som genereres i kommunen.

Ingen brukere har tilgang til statistikken før publisering. Statistikk over utslipp til luft utarbeides som et samarbeid mellom SSB og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Det er ikke noen egen datainnsamling til den kommunale utslippsstatistikken, men det benyttes likevel data innhentet av SSB med hjemmel i Statistikkloven til andre formål. Selv om utslippsberegningene gjøres i samarbeid mellom SSB og Klif, har Klif ikke tilgang til slike data. Her gjelder de samme reglene som for all annen statistikk.

Tallene som er presentert i kommunestatistikken skiller seg fra de nasjonale utslippstallene ved at avgrensninger for luft- og sjøfart er forskjellig. Summen av utslippene i kommunene vil derfor ikke være lik de beregnede nasjonale utslippene.

Statistikken henger i stor grad sammen med den kommunale energistatistikken.

Ikke relevant

Ikke relevant

Klimagasser

Statistikken omfatter alle de seks klimagassene som er regulert i Kyotoprotokollen: Karbondioksid (CO ₂ ), lystgass (N ₂ O), metan (CH ₄ ) og fluorgasser samlet (PFK (perfluorkarboner), HFK (hydrofluorkarboner) og SF ₆ (svovelheksafluorid) beregnet som CO ₂ -ekvivalenter).

Utslippstall presenteres for år t&–2 og t&–3 , samt oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991, 1995, 2000 og 2005. I 2010 vil det eksempelvis publiseres tall for 1991, 1995, 2000, 2005, 2007 og 2008. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår.

Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra sjøfart utenfor havn, samt luftfart over 100 meter.

Andre stoffer

I tillegg til utslipp av klimagasser inneholder statistikken følgende stoffer: Nitrogenoksider (NO _X ), svoveldioksid (SO ₂ ), ammoniakk (NH ₃ ), svevestøv (partikler: TSP, PM ₁₀ og PM _2.5 ), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan) og karbonmonoksid (CO).

For disse stoffene presenteres kun utslippstall for år t&–3 .

Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra innenriks sjøfart og fiske utenfor havn, samt luftfart over 100 meter, men isteden inneholder utslipp fra utenriks luftfart under 100 meter og fra utenriks sjøfart i norske havner (mindre enn 1/2 nautisk mil fra land).

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industribedrifter er basert på data fra bedriftenes egenrapporter til Klif. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene. Fordelingen per kommune tar utgangspunkt i de nasjonale beregningene og bryter ned statistikken til kommunetall.

Fordeling av de nasjonale utslippene på de ulike kommuner baserer seg på bruk av fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene er i størst mulig grad basert på stedfesting av aktivitetsdataene brukt i beregningene, og der slik stedfestet informasjon ikke er tilgjengelig benyttes ad hoc -nøkler som kan gi informasjon om sannsynlig fordeling av utslippene. Eksempelvis kan landbruksutslipp fra husdyrhold fordeles nøyaktig ved hjelp av statistikk over husdyrbestand i den enkelte kommune. Utslipp fra bruk av løsemidler, på den annen side, baserer seg på aktivitetsdata som ikke er stedfestet, og her brukes fordelingsnøkler som for eksempel sysselsetting innen de ulike næringer. For mer detaljert beskrivelse av nøklene, se avsnitt 3.6 Beregninger.

Se under avsnitt 3.4 Datainnsamling.

SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsregnskapet. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av de nasjonale tallene, som danner grunnlaget for de kommunefordelte utslippsberegningene (se ´´Om statistikken´´ for nasjonale utslippstall ). Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsregnskapet kan deles inn i to steg:

1. Revisjon/kvalitetskontroll av de ulike inndata

Dette revisjonsarbeidet utføres for de nasjonale tallene, men har direkte innflytelse på kommunefordelingen. Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene dette arbeidet:

• Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme bedrift og kommune
• Innhenting av manglende opplysninger fra Klif og eventuelt fra den enkelte bedrift
• Kontakt med kommunene/bedriftene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Klif eller internt i SSB. Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte bedrifter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable. For prosessutslipp fra en metallprodusent kan for eksempel forbruk av kull som råstoff benyttes, ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for bedriften. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp. Før SSB benytter estimerte verdier, skal beregningsmetoden godkjennes av Klif.
• Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført i forbindelse med disse.

2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt

De kommunale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor det er store avvik fra beregninger fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang, tilsvarende kontrollen for de nasjonale tallene. Dette vil si at når endelige 2007-tall beregnes i 2010, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2007 som ble gjennomført i 2009. De endelige 2007-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2006 for å se om tallene virker rimelige. Alle brudd i serien må kunne forklares.

For kommunetall gjøres følgende sammenlikninger:

• I januar i år t+2 sammenliknes nyberegnede tall for år t med tall beregnet samtidig for år t-1 .
• I januar i år t+3 og seinere sammenlignes nyberegnede tall for år t med tall beregnet for samme år i forrige beregningsrunde.

For sammenlikninger mellom ulike beregninger for samme år, er målet at alle endringer skal kunne forklares som endring i data eller metode. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom stoffer og kilder.

Utslippsregnskapet for kommunene er basert på det nasjonale utslippsregnskapet. Beregningsmetodene for den nasjonale modellen er beskrevet i detalj i Sandmo (2010) . Se også ´´ Om statistikken´´ for de nasjonale tallene .

For en del kilder, særlig industri og landbruk, finnes aktivitetsdata på kommunenivå. I slike tilfeller har vi en eksakt beregning av utslipp i kommunene. I andre tilfeller er slike data ikke tilgjengelig, og da er informasjon som antas å si noe om fordeling benyttet (eksempelvis sysselsettingstall i ulike næringer). Flugsrud og Haakonsen (2000) vurderer kvaliteten på beregningene.

Usikkerheten i tall for energiforbruk på kommunenivå er avhengig av en rekke forhold. For det første foreligger det en usikkerhet i de nasjonale beregningene. Når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Forbruk av for eksempel fyringsolje i boliger fylkesfordeles ut fra salgsstatistikken for petroleumsprodukter og kommunefordeles ut fra Folke- og boligtellingen i 2001.

Fordelingsnøkler for energiforbruk:

For utslipp fra energibruk i industrien benyttes i en del tilfeller tall rapportert fra bedriftene til Klif. Ellers brukes statistikken over energibruk i industrien, som utarbeides av SSBs Seksjon for Energistatistikk, som grunnlag for kommunefordelingen (se ´´Om statistikken´´ på statistikk over energiforbruk i kommunene ).

Årsstatistikken for energibruk i industrien benyttes som datakilde for energibruk i industri og bergverksdrift. Statistikken omfatter alle aktive bedrifter innenfor industri og bergverk (for tiden ca. 22 000 bedrifter). Det innhentes hvert år opplysninger om energibruk fra bedrifter som til sammen står for omtrent 95 prosent av industriens totale energibruk. For bedriftene som ikke er med i utvalget beregnes energibruken ut fra data rapportert fra bedrifter i samme næring. Beregningsmetoden som benyttes gjør at det noen ganger kan oppstå store utslag for små kommuner med noen få industribedrifter. Påfallende endringer fra det ene året til det andre kan altså ha slike beregningstekniske forklaringer som ikke reflekterer reelle endringer.

Datakvaliteten på beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet i stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner er beskrevet i et eget notat ( Finstad mfl. 2004 ). Etter at dette notatet ble publisert har SSB iverksatt en ny vedfyringsundersøkelse, som gir bedre fordelingsnøkler for fyring med ved i de ulike kommuner.

Fordelingsnøkler for prosessutslipp:

Industri: For utslipp fra prosesser i industrien benyttes for en stor del tall rapportert fra bedriftene til Klif. I noen tilfeller beregnes utslipp av SSB på basis av ulike aktivitetsdata. Gjennomgående vil kvaliteten på tallene for utslipp fra industriprosesser kunne regnes som svært god.

Deponigass: De nasjonale tallene for utslipp fra avfalldeponier beregnes ved hjelp av standardmodellen utviklet av IPCC (IPCC 2006). Det legges inn tall for deponert avfall fordelt på materiale, og det er valgt å benytte parameterverdier gjeldende for Nord-Europa og våt, temperert klimasone. Det beregnes utslipp både fra kommunale avfallsdeponier og fra industriavfallsfyllinger. Metan faklet ved det enkelte deponi trekkes fra generert metanmengde. Tiltak på eksisterende deponier i form av uttak av metan samt reduksjoner i deponert mengde avfall fanges med andre ord opp i tallene. Utslippene fra kommunale avfallsdeponier fordeles på kommune ut fra deponert mengde ifølge SSBs avfallsundersøkelser. Disse undersøkelsene gikk hvert tredje år fram til 2001, og årlig etter dette. SSB har ingen informasjon om hvor industriavfallsdeponier er plassert. Utslippene fordeles ved hjelp av sysselsettingstall innen treforedling og trelast.

Landbruk: Kommunefordelingen av utslipp fra husdyr gis av summert antall husdyr veid med koeffisienter for mage/vom-gjæringsutslipp i tonn per dyr per år, for hver kommune. Antall dyr for hvert husdyrslag innvirker derfor på den vekt hvert dyreslag får i nøkkelen. Utslipp av CH ₄ og N ₂ O fra husdyrgjødsel er kommunefordelt på samme måte, med husdyrtall per kommune veid sammen med koeffisienter for det enkelte dyreslag. Resten av N ₂ O-utslippet stammer blant annet fra oppdyrking av organisk jord, fordampning m.m. Kommunefordelingen for både N ₂ O og CH ₄ oppdateres årlig. Forskjeller i klima, gjødsling og jordarbeiding mellom fylker fanges delvis opp i tallene, mens forskjeller mellom kommunene ikke fanges opp.

Mobile kilder:

Veitrafikk: Kommunefordelingen gjøres ved hjelp av tre fordelingsnøkler for henholdsvis lette bensinbiler, lette dieselbiler og tunge kjøretøyer. I tillegg kommer to nøkler for henholdsvis mopeder og motorsykler.

Hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken (VDB). Herfra henter SSB samlet trafikkarbeid på riks- og fylkesveier fordelt på kommune og lette/tunge kjøretøyer. Rådata foreligger som lengde og ÅDT for ca 25 000 veilenker.

For kommunale veier finnes det lite trafikkdata. Trafikken her beregnes med en modell som bygger på veilengde, bosetting, trafikk på tilliggende veier m.m Trafikkarbeidet på kommunale veier antas å utvikle seg proporsjonalt med trafikkarbeidet på riks- og fylkesveier innen hvert fylke. Fra 2011 er beregningene forbedret ved at bedre data om typer kjøretøy, kjøremønster og kjørelengder er tatt i bruk. Man har også tatt i bruk fleregrunnlagsdata knyttet til kommunale veier enn tidligere.

Det lages separate fordelinger for lette bensin- og dieselbiler. Dieselbilene andel av trafikkarbeidet beregnes for hvert fylke ut fra data for antall og kjørelengde (kun drosjer). Antall biler oppdateres årlig, mens en for drosjers kjørelengde bruker 1992-tall.

Hastighetsfordelingen varierer betydelig mellom kommunene. Ut fra hastighetsfordeling av trafikkarbeidet ifølge VDB og forbruksfaktorer fra utslippsmodellen for veitrafikk beregnes en midlere forbruksfaktor for hver kommune for de tre kjøretøygruppene. Sammen med trafikkarbeidstallene gir dette et anslag for forbruket i kommunen. Forbruksfaktorene er laget med data for 1998 og holdt konstant gjennom perioden.

Temperaturen og dermed kaldstartutslippene varierer mellom kommunene. Nøklene for lette kjøretøyer korrigeres fylkesvis for ulikt kaldstartutslipp basert på data fra veimodellen, som tar hensyn til midlere vintertemperatur i fylkene. Som en grov tilnærming gjøres samme korreksjon for alle stoffer, basert på verdiene for forbruk/CO ₂ . Korreksjonsfaktorene er laget med data for 1998 og holdes konstant gjennom perioden.

Luftfart: De nasjonale utslippstallene kommunefordeles etter antall landinger og avganger (LTO-sykler) i hver kommune. Det skilles i kommunefordelingen mellom store fly, privat-/flyklubb-/skolefly, helikopter, militær aktivitet og utenriks LTO. Tallene oppdateres årlig.

Sjøfart: Utslipp fra innenriks sjøfart er kommunefordelt etter metodikken i Flugsrud og Rypdal (1996). Kommunefordelingen er fra 1993, og den samme fordelingen benyttes fortsatt. Dermed er svingninger i utslippene kun en følge av svingninger i de nasjonale utslippene, og avspeiler ikke nødvendigvis endringer i den aktuelle kommunen. Sannsynligvis vil fordelingen av skipsbevegelser i havnedistriktene være relativt stabile fra år til år. Metoden fanger imidlertid ikke opp endringer i bilferjesamband, som kan gi store utslag.

Motorredskap: Denne utslippskilden omfatter utslipp fra bruk av motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar og bygg og anlegg. Kommunefordelingen gis for det meste av antall traktorer og andre redskaper i den enkelte kommune. Utslipp fra redskaper innen skogbruk fordeles etter hogstvolum. Utslipp fra redskaper innen industri og bergverk fordeles etter dieselforbruk i følge industristatistikken.

Snøscootere: Utslipp fra snøscootere fordeles på antall snøscootere registrert i kommunene. Fordelingen tar ikke hensyn til kjøring i andre kommuner. Det tas heller ikke hensyn til at kjøremønstret varierer, dvs. at snøscooterne brukes mer i noen deler av landet enn i andre.

Jernbane: Kommunefordelingen er gitt av antall vognkilometer på hver bane med dieseldrift, oppdelt på kommuner etter kommunens andel av banelengden. Dataene stammer fra NSB, men har de siste årene ikke blitt oppdatert pga. manglende data. Dette gjelder imidlertid små utslipp som har liten betydning for den samlede kvaliteten på tallene.

Fluorgasser

Fra og med 2011 offentliggjøres beregnede utslipp av fluorgasser i kommunene. Utslippene beregnes for årene 1991, 1995, 2000, 2005, 2008 og 2009.

Hovedkilden for utslipp av SF ₆ er fra gassisolerte høyspentbrytere. Tidligere var produksjon av magnesium en stor kilde, men denne produksjonen er nå nedlagt.

Utslippene av PFK er knyttet til produksjon av aluminium, mens utslippene av HFK i stor grad skyldes lekkasjer fra kjølesystemer.

Utslippene fra industrien er fra kjente bedrifter, og kan derfor knyttes til riktig kommune. Utslippene fra kilder utenom industrien er spredt og ikke nøyaktig kjent. De antas imidlertid å ha en rimelig sammenheng med menneskelig aktivitet, og disse utslippene er derfor i beregningene fordelt på kommunene proporsjonalt med befolkningen.

Av hensyn til usikkerheten som ligger i denne fordelingen, publiseres ett samletall for fluorgassene for den enkelte kommune.

Andre utslipp (stasjonær og prosess)

Utslipp fra kilder som ikke er omtalt over omfatter utslipp fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, offentlig forvaltning og avfallsforbrenning, samt prosess- og fordampningsutslipp fra løsemiddelbruk, bensindistribusjon, kloakk og anestesi. Utslippene er for en stor del kommunefordelt ved hjelp av sysselsettingstall. Dette gir verken en god kommunefordeling eller et dekkende bilde av utslippstrenden. Her er det imidlertid snakk om mange små utslippskilder som selv til sammen betyr lite. Det vil være vanskelig og sannsynligvis kostnadskrevende å forbedre fordelingen vesentlig.

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det årlige tilbakeregninger på grunn av forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m. Slike tilbakeregninger gjøres bare for årene som inngår i den nyeste publiseringen; tidligere publiserte tall for andre år må regnes som utdaterte og må ikke inngå i sammenstillinger med tall fra den nyeste publiseringen.