236922_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljovirk/aar
236922
Økte inntekter fra avgifter på klimagassutslipp
statistikk
2015-10-01T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
miljovirk, Miljøøkonomiske virkemidler, miljø, grønne skatter, miljøskatt, avgift, miljøøkonomiske virkemidler, energiskatt, CO2-avgiftMiljøregnskap, Natur og miljø
false
Statistikk for miljøøkonomiske virkemidler viser tall for miljøavgifter og klimakvoter fordelt på betalende næringer og husholdninger.

Miljøøkonomiske virkemidler, 2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte inntekter fra avgifter på klimagassutslipp

I 2014 ble det betalt 33,8 milliarder kroner i miljøavgifter i Norge. Det er en økning på 2,6 prosent fra året før. Avgifter knyttet til klimagassutslipp dro totaltallene opp, mens avgifter på drivstoff trakk i motsatt retning.

Miljøavgifter, hovedkategori. Mill krPublisert 1. oktober 2015
20132014Endring i prosent
2013 - 20142000 - 2014
Miljøavgifter, i alt32 92633 7822,648,6
Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i alt13 61514 1944,3109,7
Avgifter på utslipp av NOx og svovel, i alt59475627,3546,2
Veibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i alt17 03216 723-1,814,2
Avgifter på avfall, i alt242232-4,1-64,8
Andre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, i alt1 4431 87730,1241,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Miljøavgifter domineres av avgifter på klimagassutslipp og drivstoff. Av de 33,8 milliarder kronene som i 2014 ble betalt i miljøavgifter utgjorde avgifter på klimagassutslipp 42 prosent, og driftsavhengige veibruksavgifter utgjorde 50 prosent.

Inntektene fra veibruksavgiftene var noe mindre i 2014 enn året før og gikk ned 1,8 prosent, mens inntektene fra avgifter på klimagassutslipp økte med 4,3 prosent. Det var også en kraftig økning i inntektene fra grunnavgift på mineralolje. De økte med 31 prosent i 2014, hovedsakelig som følge av en økning i avgiftssatsene.

I 2014 var miljøavgiftenes andel av totale avgifter på 3,7 prosent, som er en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2013. I 1995 var miljøavgiftenes andel av totale avgifter på 5,6 prosent.

Inntekter fra avgifter på klimagassutslipp øker fortsatt

Statens inntekter fra avgiftene på klimagassutslipp var på 14,2 milliarder i 2014, en økning på 4,3 prosent fra året før. Denne økningen var likevel mindre enn økningen i 2013, som var på hele 14,1 prosent. Utviklingen i 2013 kan tilskrives en kraftig økning i inntektene fra CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten, hovedsakelig som en følge av en dobling i avgiftssatsene fra 2012 til 2013. Satsene gikk fra 0,49 til 0,96 kr per sm3 gass og liter olje/kondensat. I tillegg økte inntektene fra den ordinære CO2-avgiften for bruk av mineralolje.

I 2014 kan økningen i avgiftene på klimagassutslipp sees i sammenheng med en fortsatt økning i inntektene fra CO2-avgiftene for både produksjon av olje og gass og bruk av mineralolje. Også inntektene fra de andre avgiftene på klimagassutslipp økte, inkludert beregnet skatt i forbindelse med omsetning av klimakvoter. CO2-avgiften som inngår som en del av engangsavgiften for motorvogner viste derimot en fortsatt nedgang i 2014.

Inntekter fra de bruksavhengige bilavgiftene falt

De bruksavhengige bilavgiftene inkluderer bensin- og dieselavgiften og utgjør omtrent halvparten av miljøavgiftene. Etter flere år med økte inntekter fra disse to avgiftene samlet sett, falt inntektene i 2014 med 1,8 prosent til 16,7 milliarder. Totalt sett ligger avgiftsnivået for 2014 fremdeles høyere enn for årene før 2013. Nedgangen i 2014 må sees i sammenheng med at inntektene fra bensin- og dieselavgiften var meget høye i 2013. Årsaken til de høye inntektene på de bruksavhengige avgiftene i 2013 skyldtes en sterk økning i autodieselavgiften samtidig med at inntektene fra bensinavgiften ikke gikk ned, slik tendensen har vært for årene før og i 2014.

Nedgang i avgifter på avfall

Statens inntekter fra avgiftene på avfall falt med 4,1 prosent i 2014. Fra 2008 har det vært en kraftig nedgang i inntektene generert av avfallsavgiftene. Utviklingen kan tilskrives at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, samt at forbrenningsavgiften ble opphevet i 2010.

2013 er oppdatert og med mer detaljer

I forbindelse med frigiving av tall for 2014 oppdateres tall for 2013. Totale miljøavgifter for 2013 er oppjustert med 0,5 prosent i forhold til totaltall som ble presentert ved forrige publisering. Tall for 2013 er nå endelige og fordelt på betalende næringer og husholdninger.

Jevn fordeling mellom husholdningene og næringslivet

Miljøavgiftene fordeles relativt jevnt mellom næringslivet og husholdninger, men det er et tydelig skille mellom hvilke typer miljøavgifter som betales av hvem.

Av de totale inntektene fra de bruksavhengige bilavgiftene i 2013 betalte husholdningene 52 prosent, mens transportnæringen og de tjenesteytende næringene m.m sto for 18 prosent hver. Av de totale inntektene fra avgifter på klimagassutslipp i 2013 betalte bergverks og utvinningsnæringene 36 prosent, husholdningene 32 prosent og de tjenesteytende næringene m.m. 18 prosent.

Liten nedgang i husholdningenes utgifter til miljøavgifter i 2013

Avgifter knyttet til bruk av bil dominerer husholdningenes utgifter til miljøavgifter. I 2013 betalte husholdningene totalt 14,5 milliarder i miljøavgifter, som er en nedgang på 2,5 prosent fra året før. Nedgangen skyldes reduserte utgifter til avgifter på klimagassutslipp. 61 prosent av husholdningenes utgifter til miljøavgifter var knyttet til bruksavhengige bilavgifter, mens 30 prosent var knyttet til avgifter på klimagassutslipp, som for husholdningene i hovedsak er knyttet til CO2-avgift på bensin og CO2-avgift som andel av engangsavgiften.

Kort om statistikken for miljøøkonomiske virkemidlerÅpne og lesLukk

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler gir en oversikt over avgifter som er innført for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Statistikk for miljøøkonomiske virkemidler omfatter avgifter som gjør miljøskadelige aktiviteter dyrere, blant annet avgifter på utslipp av klimagasser, nitrogenoksider (NOX) og svovel, veibruksavgifter og avfall. Kjøp av klimakvoter inkluderes også når avgifter på klimagassutslipp omtales. Avgiftene er fordelt på næringer og husholdninger for å vise hvem som betaler.

Les mer om rapportering av miljørelaterte avgifterÅpne og lesLukk

Eurostat, OECD og FN definerer en miljørelatert skatt som: "A tax whose tax base is a physical unit (or a proxy of it) of something that has a proven, specific negative impact on the environment" og hvor det er listet opp hvilket forbruk, produkt eller aktiviteter eller «tax base» som per definisjon er ansett som miljøskadelig (se «Om statistikken» for detaljert liste over produkter og aktiviteter). Definisjonen er valgt for å få internasjonalt sammenlignbare tall. Det som beskattes avgjør om avgiften regnes som miljørelatert avgift eller ikke. Det betyr at en avgift som ikke korrigerer for negative effekter på miljøet, likevel kan klassifiseres som miljørelatert avgift. For eksempel inngår avgift på forbruk av elektrisitet og bruksuavhengige bilavgifter som årsavgift og omregistreringsavgift i den internasjonale rapporteringen da forbruk av elektrisitet og alle transportaktiviteter per definisjon er regnet som miljøskadelig. Den internasjonale rapporteringen inkluderer flere enkeltavgifter og inndeles etter en annen kategorisering enn for miljøavgiftene, se artikkelen «Miljøavgifter – hva er det?».

Andre tall til internasjonal rapporteringÅpne og lesLukk

Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen til Eurostat avviker fra den som er benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk. Forskjellen skyldes at flere typer avgifter inkluderes i den internasjonale rapporteringen av miljørelaterte avgifter. Dette gjelder blant annet el-avgift, årsavgiften på kjøretøyer, omregistreringsavgiften og den delen av engangsavgiften som omfatter egenvekt, slagvolum og motoreffekt.

For 2013 ble det for Norge innrapportert totalt nesten 73,3 milliarder kroner i miljørelaterte avgifter til Eurostat. Tilsvarende tall for 2014 er på 72,5 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 1,1 prosent fra 2013 og skyldes hovedsakelig en reduksjon i inntektene fra engangsavgiften for motorvogner.