Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2010

I perioden 1990-2010 har produksjonsveksten vært større enn veksten i klimagassutslippene. Dette skyldes i hovedsak en vridning i økonomien mot større økonomisk vekst i lite utslippsintensive næringer, som i liten grad bidrar til de totale klimagassutslippene. Den nedadgående trenden henger imidlertid også sammen med en mer effektiv utnyttelse av fossilt brensel og innføring av ulike miljøtiltak i enkelte næringer, blant annet i deler av norsk industri.

Økt utslippsintensitet etter mange års nedgang

I 2010 økte produksjonen av varer og tjenester i norske virksomheter med i underkant av 1 prosent fra året før ( se nasjonalregnskapet ). Utslipp av klimagasser fra norske virksomheter, inkludert utenriks sjøfart og luftfart, økte imidlertid med drøye 2 prosent, til 60,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter ( se utslipp av klimagasser ).

For første gang på ti år viste ikke i 2010 utslippsintensiteten for klimagasser fra norsk produksjon en nedadgående trend fra året før. De nyeste beregningene viser imidlertid at veksten i utslippsintensiteten i 2010 er mer moderat enn hva de foreløpige tallene viste. Utslippsintensiteten lå på 17,2 tonn CO₂-ekvivalenter per millioner kroner produserte varer og tjenester. Dette er en økning på 1,3 prosent fra året før. Det er imidlertid en del forskjeller mellom de ulike næringer.

Selv om det på nasjonalt nivå er en tilsynelatende svak kobling mellom økonomisk vekst og utslipp av klimagasser, avdekker trendene på næringsnivå at økt aktivitet i flere viktige næringer har resultert i en vekst i klimagassutslipp som er høyere enn veksten i produksjonen. Også er det en del forskjeller mellom ulike næringer.

Utslippsintensiteten i elektrisitets, gass- og varmtvannsforsyning har økt kraftig etter større aktivitet på gasskraftverket på Kårstø fra 2009, og etter oppstarten av kraftvarmeverket på Mongstad i 2010. Bergverk og utvinningsnæringene har hatt liten forbedring i utslippsintensiteten gjennom perioden, mens øvrig norsk industri har forbedret utslippsintensiteten kraftig over tid. Dette skjer på tross av en liten økning i 2010.

Utslippsintensiteten fortsatt høy i primær- og transportnæringene

Primærnæringene og transportnæringene har de største utslippene av klimagasser per million kroner produsert vare og tjeneste.

Innenfor primærnæringene har utslippsintensiteten gått ned over tid. Dette skyldes i stor grad strukturendringer. Fiskeoppdrett, som står for en lav andel av totale utslipp, og som har en meget lav utslippsintensitet, har hatt en kraftig aktivitetsvekst i perioden mellom 1990 og 2010. Innenfor primærnæringene utgjør nå produksjonen i fiskeoppdrett drøye 30 prosent av total produksjonsverdi mot 8 prosent i 1990. I tillegg har også utslippsintensiteten innenfor jordbruket har gått ned i denne perioden.

For transportnæringene er bildet sammensatt, men hovedårsaken til at utslippsintensiteten har sunket, er at tjenester tilknyttet transport har lite utslipp knyttet til sine aktiviteter. De har imidlertid økt sin andel av transportnæringens totalproduksjon. Øvrige transportnæringer som innenriks sjøfart, luftfart og landtransport har alle høyere utslipp per millioner kroner produksjon i 2010 enn i 1990. Dette er næringer som i 2010 sto for 8 prosent av totale klimagassutslipp. Viktig er også utviklingen innenfor utenriks sjøfart, som alene sto for 23 prosent av klimagassutslippene i 2010. Utslippstallene for utenriks sjøfart varierer sterkt fra år til år. Dette gjenspeiles i relativt store fluktuasjoner i utslippsintensiteten, den ligger i 2010 på et lavere nivå enn i 1990.

Etter syv års nedgang øker utslippsintensiteten i industrien

Både klimagassutslippene og produksjonen i norsk industri økte i 2010. Klimagassutslippene økte mest, og det bidro til en økning i utslippsintensiteten for klimagasser i industrien på 6 prosent. Dette skyldes spesielt økningen i de utslippsintensive industriene som produksjon av papir- og papirvarer og metallindustrien.

Industriens totale klimagassutslipp påvirkes i stor grad av utviklingen innenfor metallindustrien, oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, samt produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter. I 2010 var det også klimagassutslippene fra disse industrinæringene som drog totalutslippene fra industrien opp, men med unntak av metallindustrien er veksten i klimagassutslippene på samme nivå som produksjonsveksten.

Utslippsintensiteten for olje- og gassutvinningsnæringen øker fortsatt

Utslippsintensiteten i olje- og gassutvinningsnæringen økte nok en gang i 2010 etter en liten nedgang i 2009. Som følge av et kraftig fall i oljeproduksjonen i 2010 sank den totale produksjonsverdien i utvinningsnæringen med 5,6 prosent. Gassproduksjonen viste på samme tid en svak oppgang. Til tross for nedgang i den samlede produksjonen økte klimagassutslippene med 1,7 prosent fra 2009 til 2010. Det førte til en økning i utslippsintensiteten i 2010 med 7,7 prosent, til 33,3 tonn CO₂-ekvivalenter per millioner kroner produsert. Den økte utslippsintensiteten fra 2009 til 2010 må ses i sammenheng med økt aktivitet ved landanleggene og fortsatt dreining mot økt gassproduksjon. En generell aldring av feltene vil også bidra til å øke utslippet per produserte enhet, ettersom det er mer energikrevende å produsere olje og gass fra felt i en sen produksjonsfase.

I statistikkbanken finnes nå reviderte tall for utslipp til luft og utslippsintensiteter for klimagasser, forsurende gasser og ozonforløpere fordelt på næring for perioden 1990 - 2010.

Tabeller:

• Tabell 1 Produksjon i faste 2005-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter (fordelt på næringer). 2010*
• Tabell 2 Produksjon i faste 2005-priser, sysselsetting, klimagasser og forsurende gasser samt intensiteter (1990-2010*)