Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2011

Reviderte og mer detaljerte næringsfordelte tall fra det foreløpig nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet viser at utslipp av klimagasser sett i forhold til produksjonen (målt i faste 2005-priser), såkalt utslippsintensitet , er nær halvert siden 1990. For den norske økonomien som helhet, er hovedtrenden den samme som i anslagene gjort i mai 2012. På næringsnivå er utslippsintensitetene for klimagasser noe endret.

Til forskjell fra de innenlandske klimagassutslippene , som er basert på en geografisk definisjon av Norge, inneholder tallene som presenteres her også utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart, dette for å knytte utslipp til norsk økonomisk aktivitet. Tallene næringsfordeles for å analysere sammenhengen mellom økonomisk vekst, energibruk og utslipp til luft på næringsnivå, blant annet for å kunne splitte årsakene (dekomponere) bak utslippsendringer.

Utslippsintensiteten i Norge kan endres, dels som følge av teknologiske endringer, endringer i sammensetning av energibruk, endringer i energiintensiteter og endringer i næringssammensetning. For eksempel vil overgang fra forbruk av fossile brensler til fornybare energiformer redusere utslipp per krone produsert. Det samme vil normalt også en overgang fra industri til tjenesteproduksjon gjøre.

Utslippsintensiteten ned i 2011, etter oppgang i 2010

Klimagassutslippene knyttet til norsk økonomisk aktivitet var i 2011 på 60,2 millioner tonn CO ₂ – ekvivalenter. Dette var en nedgang på 4,8 prosent sammenliknet med året før.

I 2011 var produksjonsveksten i norsk økonomi på 1,9 prosent, men i motsetning til året før ble denne oppgangen ikke fulgt av en økning i klimagassutslippene. For norsk økonomi som helhet lå utslippsintensiteten i 2011 på 17,0 tonn CO ₂ -ekvivalenter per million krone som produseres. Dette er en nedgang fra 2010 på 6,5 prosent, og omtrent tilbake på det samme historisk lave nivået som i 2009.

Nedgangen i utslippsintensiteten i 2011 skyldes i stor grad utviklingen innenfor utenriks sjøfart. I 2011 økte produksjonen (i faste priser) med 7 prosent mens estimerte utslipp av klimagasser falt med 19 prosent. Dette førte til et kraftig fall i utslippsintensiteten innenfor utenriks sjøfart.

Utslippsberegningene for utenriks sjøfart er beheftet med usikkerhet, spesielt i beregningene før endelige tall fra nasjonalregnskapet foreligger. Ser en bort fra utenriks sjøfart, falt utslippsintensiteten for klimagasser i Norge med 2,9 prosent i 2011. Utviklingstrenden i utslippsintensiteten for klimagasser fra 2010 til 2011 og over tid er stort sett den samme. For transportnæringene samlet sett vil utslippsintensiteten være uendret fra 2010 til 2011 når utenriks sjøfart holdes utenfor.

Likevel store variasjoner på næringsnivå

Selv om det på nasjonalt nivå er en tilsynelatende svak kobling mellom økonomisk vekst og utslipp av klimagasser, avdekker trendene på næringsnivå at det er betydelige forskjeller mellom ulike næringer. I 2011 sto de tjenesteytende næringene, som i liten grad bidrar til utslipp av klimagasser, for nær to tredjedeler av produksjonsveksten (målt i faste priser).

Men også tradisjonelt mer utslippsintensive næringer i norsk økonomi kunne i 2011 vise til økende produksjon (målt i faste priser) uten påfølgende økte utslipp av klimagasser. I tilegg til utviklingen innenfor utenriks sjøfart ble produksjonen innenfor både oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt innenriks sjøfart mer utslippseffektiv. Produksjonen innenfor olje- og gassutvinning, primærnæringene og luftfart ble i 2011 derimot mer utslippintensiv. For mer informasjon se statistikkbankenfor detaljerte tall på næringsnivå.

Små endringer i utslippsintensitet i industrien og i utvinningsnæringen

Utslippsintensiteten i industrien sank med 4,4 prosent i 2011 til 20,4 CO ₂ -ekvivalenter per produsert enhet (målt i faste 2005-kroner). Utslippsintensiteten i olje- og gassnæringene økte på samme tid med 4,4 prosent. Utslipp av klimagasser falt i 2011 både i industrien og i utvinningsnæringen, men mens industrien kunne vise til økt produksjon (målt i faste priser) var ikke dette tilfellet for olje- og gassutvinningsnæringen.

Utslippsintensiteten innenfor norsk industri er nær halvert siden 1990. Dette skyldes både produksjonsvekst i lite utslippsintensive industrinæringer, men også at produksjonen innenfor blant annet produksjon av metaller og oljeraffinering samt kjemisk og farmasøytisk industri er blitt mer utslippseffektiv. Disse næringene står for nær tre fjerdedeler av de totale utslippene av klimagasser i industrien og i underkant av en tredjedel av total produksjon.

Produksjonen innenfor olje- og gassutvinning har tilsynelatende samlet sett ikke blitt mer utslippseffektiv siden 1990, selv om det er store variasjoner mellom ulike felt. Dette må ses i sammenheng med økt aktivitet ved landanleggene og fortsatt dreining mot økt gassproduksjon. En generell aldring av feltene vil også bidra til å øke utslippet per produserte enhet.

Økt økonomisk aktivitet overskygger utslippsreduserende tiltak

Samlet sett har utslipp av klimagasser fra norsk næringsaktivitet økt med drøye 1,5 millioner tonn, eller om lag 3 prosent, siden 1990. Dekomponeringen av vekstbidragene viser at endret næringsstruktur, endret sammensetning av energivarer samt energieffektivisering og direkte utslippsreduserende tiltak til sammen har bidratt til å dempe veksten i klimagassutslippene med 69 millioner tonn siden 1990. Om vi altså hypotetisk hadde hatt samme fordeling av produksjonen, i tillegg til å bruke samme teknologi som i 1990 og ha samme økonomiske vekst, ville altså utslippene ha vært vesentlig høyere.