Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2001

En sentral problemstilling innenfor miljødebatten er om og hvordan miljøbelastningen kan koples fra økonomien. Situasjonen i Norge blir belyst med nye tall fra miljøregnskapet.

Høyere økonomisk vekst enn vekst i luftutslippene

Fra 1990 til 2001 var den økonomiske veksten for Norge, målt som bruttoprodukt i faste priser, større enn veksten i utslipp av klimagasser og gasser som bidro til danning av bakkenært ozon, samt større enn veksten i sysselsettingen. Utslippene av forsurende gasser gikk ned i samme periode. De ulike næringenes vekst i verdiskapning og endringer i utslipp til luft var sterkt varierende.

Transportsektoren forurenset mest

I 2000 slapp transportnæringen ut 29 prosent av alle klimagassutslipp i Norge, og var dermed den næringen som bidro mest til landets samlede klimagassutslipp. Utenriks sjøfart var her inkludert i transportnæringen, i motsetning til i nasjonale utslippstall som omhandlet virksomhet i Norge. Utenriks sjøfart sto alene for 20 prosent av Norges totale klimagassutslipp i 2000. Også industri og bergverksdrift og utvinning - inkludert olje- og gassutvinning - var vesentlige bidragsytere til klimagassutslippene, med henholdsvis 23 og 19 prosent.

Forholdet mellom en type utslipp i en næring og verdiskapningen kalles utslippsintensitet. Også i forhold til verdiskapningen var det transportnæringen som hadde de største utslippene av klimagasser, mens jordbruk, skogbruk og fiske lå på andreplass og industrien på tredjeplass. Olje- og gassutvinning hadde noe lavere utslippsintensitet på grunn av et svært høyt bruttoprodukt.

Synkende forurensning per krone

Forurensningsintensiteten (målt i masseenheter (g/kg/tonn) per krone verdiskapning (målt i faste priser) mellom 1990 og 2001 for Norge som helhet, hadde gått ned både når det gjaldt klimagasser, forsurende gasser og danning av bakkenært ozon. Figuren viser utviklingen i klimagassintensitet for Norge som helhet og noen utvalgte næringer i samme periode. De tjenesteytende næringene viste en synkende klimagassintensitet gjennom perioden. I industrinæringene hadde forholdet mellom verdiskapning og utslipp av klimagasser vært noenlunde konstant. For transportnæringene var bildet mer broket. Den store økningen fra 1999 til 2000 hang sammen med større aktivitet i utenriks sjøfart, som i liten grad fann sted innenfor norsk farvann.

Industri: Bruttoprodukt og utslipp med samme utvikling

For industrinæringene hadde både utslippene og verdiskapningen variert i perioden 1990-2001. Deler av næringen hadde vært fritatt for ett av de virkemidlene som var ment å redusere klimagassutslippene; det betales ikke CO₂-avgifter for bruk av fossile energivarer i industriprosesser. Norske myndigheter hadde fokusert sterkt på å redusere utslippene av forsurende gasser i næringen, og resultatet av denne politikken går tydelig frem av figuren.

I siste del av perioden hadde verdiskapningen flatet ut, og sysselsettingen gått ned. Dette skyldtes at enkelte typer industri var inne i en lavkonjunktur med redusert produksjon. Spesielt hadde det vært en nedgang i produksjon av ferrolegeringer. Nedgangen i produksjonen førte til nesten 7 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2001 i forhold til året før.

Sterk vekst og stor utslippsøkning i oljeindustrien

Bergverksdrift og utvinning av olje og gass sto i 2000 for 13 prosent av den norske verdiskapningen. I perioden 1990-2001 økte verdiskapningen med 96 prosent. Det hadde i lang tid blitt fokusert på å redusere næringens utslipp til luft, og tiltakene hadde gitt resultater. Utslippene av klimagasser og forsurende gasser hadde allikevel økt, men i lavere takt enn verdiskapningen. Næringen sto for 30 prosent av utslippene knyttet til danning av bakkenært ozon. Tiltakene knyttet til reduksjon i disse utslippene, har først nylig begynt å gi resultater.

Usikker trend i transportnæringen

Transportnæringen sto for de største utslippene, både totalt sett og i forhold til verdiskapning. Dette gjaldt både for klimagasser, forsurende gasser og utslipp som bidro til danning av bakkenært ozon, hvor næringen sto for henholdsvis 29, 62 og 42 prosent av utslippene i landet i 2000.

Utslippsberegninger for utenriks sjøfart var svært usikre. Den samlede norske utslippsprofilen var imidlertid sterkt dominert av disse utslippene, som sto for totalt 20 prosent av landets klimagassutslipp i 2000. Det var utenriks sjøfart som bidro til de store svingningene i utslipp for næringen i perioden 1990-2001 (se figur). Svingningene i bruttoproduktet skyldtes hovedsakelig utviklingen i omfanget av rørtransport av olje og gass.

Utslippene ned i de tjenesteytende næringer

Utviklingen i de tjenesteytende næringene hadde påvirket forurensningsintensiteten for Norge som helhet i positiv retning i perioden 1990-2001. Tjenesteytende næringer var gjennomsnittlig lite forurensningsintensive, samtidig som de bidro med en stadig større del av landets BNP. I perioden 1990-2001 økte næringenes andel av totalt bruttoprodukt fra 34 til 40 prosent.

Klimagassutslippene fra tjenesteytende næringer var noenlunde konstante i perioden, mens de forsurende utslippene og utslippene som bidro til dannelse av bakkenært ozon gikk ned.

Husholdningenes avfallsmengder sterkt økende

For husholdningene fantes det i tillegg til luftutslipp, statistikk over husholdningsavfall for samme periode. For husholdninger var det mest relevant å bruke konsum som indikator på økonomisk utvikling.

Fra 1990 til 2001 hadde utviklingen for henholdsvis konsum og utslipp til luft gått hver sin vei. Utslipp av forsurende gasser og gasser som bidro til danning av bakkenært ozon viste en synkende trend, mens trenden for utslipp av klimagasser var mer stabil - tross høyere konsum. Produksjon av husholdningsavfall hadde derimot hatt en helt annerledes utvikling i perioden. Avfallsmengdene i husholdningene hadde økt mer enn konsumet.

Ulike definisjoner

Det er vesentlige forskjeller mellom disse NAMEA-utslippstallene (National Account Matrix including Environmental Accounts) og de nasjonale utslippstallene som er blitt publisert av Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. I NAMEA benyttes en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet, mens de nasjonale utslippstallene er basert på en geografisk definisjon (aktiviteter i Norge). Forskjellen i datasettene ligger i at utslipp til luft fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart er inkludert i NAMEA-tallene.

Se flere tall fra miljøregnskapet i Statistikkbanken

Tabeller:

• Tabell 1 Norges totale bruttoprodukt, sysselsetting og utslipp til luft (fordelt på komponenter). 1990-2001*
• Tabell 2 Næringsfordelt bruttoprodukt, sysselsetting, klimagasser utslipp, forsurende utslipp og utslipp som bidrar til danning av bakkenært ozon. 2000,