Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2002

Det viser nye sammenstillinger av tall fra nasjonalregnskapet og miljøstatistikken. Til forskjell fra statistikken over utslipp til luft, er det her sett på samvirkningen mellom økonomisk resultat og påvirkningen på miljøet. Norge har målsettinger om at den økonomiske veksten skal fortsette samtidig som utslippene skal reduseres.

De fleste næringer ble mer utslippseffektive

Vi sier at en næring blir mer utslippseffektiv dersom utslippsintensiteten (målt som mengde utslipp per krone i bruttoproduktet) synker. I figurene er klimagassintensiteten brukt som eksempel på utslippsintensitet.

Det er økt økonomisk vekst i de minst utslippsintensive næringene (tjenesteytende næringer m.m.) som er hovedårsaken til at økonomien vokser mer enn utslippene for norsk økonomisk virksomhet. Men også utslippene knyttet til utvinning av olje og gass er redusert samtidig som verdiskapningen har økt. For industrinæringene gjelder samme forholdet, men her har det vært en liten nedgang i bruttoproduktet i perioden 1997-2002.

Fra 1990 til 2002 var den økonomiske veksten for Norge (unntatt utenriks sjøfart), målt som bruttoprodukt i faste priser, større enn veksten i utslipp av klimagasser, forsurende gasser og gasser som bidrar til danning av bakkenært ozon, samt større enn veksten i sysselsettingen. Både utslipp av forsurende gasser og gasser som bidrar til dannelse av bakkenært ozon, har i samme periode gått ned. Klimagassutslippene har gått opp, men ikke så mye som bruttoproduktet, selv om den økonomiske veksten har avtatt i siste del av perioden. De ulike næringenes vekst i verdiskapning og endringer i utslipp til luft var sterkt varierende.

Transportnæringen forurenset mest

Ikke uventet er transportnæringen kjennetegnet ved høy utslippsintensitet i forhold til andre næringer. I absolutte tall er det beregnet at denne næringen i 2001, som er siste år med endelige tall, slapp ut om lag 29 prosent av alle norske klimagassutslipp, og bidro dermed mest til landets samlede klimagassutslipp, når utenriks sjøfart er inkludert. Våre beregninger viser at utenriks sjøfart alene sto for om lag 20 prosent av Norges totale klimagassutslipp i 2001. Disse beregningene er imidlertid beheftet med store usikkerheter.

Også industrinæringene og bergverksdrift og utvinning av olje og gass var vesentlige bidragsytere til klimagassutslippene, med henholdsvis om lag 24 og 19 prosent.

Økonomisk vekst i oljeindustrien ga lavere utslippsintensitet

Det har i lang tid blitt fokusert på å redusere utslipp til luft fra bergverksdrift og utvinning av olje og gass. Næringen sto i 2001 for i underkant av 19 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge, og mer enn 13 prosent av totalt bruttoprodukt (i faste 1995-priser). Tiltakene knyttet til reduksjon av utslipp til luft i næringen har begynt å gi resultater, og både utslipp av klimagasser, utslipp av forsurende gasser og gasser som bidrar til dannelse av bakkenært ozon, gikk ned fra 2001 til 2002. Flyktige organiske komponenter (NMVOC) hadde den største nedgangen i utslipp fra 2001 til 2002.

Næringen har også hatt søkelys på effektivisering av CO₂-utslipp fra turbiner, etter at myndighetene innførte CO₂-avgift som tiltak. En uønsket bieffekt av dette er imidlertid en økning av NO_x-utslipp fra turbiner. Imidlertid har mindre fakling og bedre bruk av diesel motvirket NO_x-økningen fra turbiner, slik at det totalt sett har vært en nedgang i NO_x-utslipp. Dette vises i figuren som en nedgang av forsurende komponenter.

Verdiskapningen økte i samme periode. Økt verdiskapning, koblet til mindre klimagassutslipp, har gitt lavere klimagassintensitet i næringen. Dette resulterte i at næringens klimagassintensitet viste en nedgang fra 2001 til 2002, for første gang siden 1996.

Nedleggelser i industrien ga mindre forurensning

For industrinæringene har både utslippene og verdiskapningen variert i perioden 1990-2002. I siste del av perioden har verdiskapningen flatet ut, og sysselsettingen gått ned. Dette skyldtes at enkelte typer industri var inne i en lavkonjunktur med redusert produksjon.

Klimagassintensiteten har vært noenlunde konstant fra 1992 til 2001. Fra 2001 til 2002 har det vært en nedgang. De reduserte utslippene i industrinæringene kunne tyde på økt utslippseffektivitet. Nedgangen skyldes imidlertid heller at flere industribedrifter med høye utslipp til luft ble lagt ned. Utviklingen i verdiskapning har i sum vært noe negativ siden 1997, men nedgangen i utslipp av klimagasser, forsurende gasser og dannelse av bakkenær ozon har vært større.

Utslippsintensiteten ned i de tjenesteytende næringene

Tjenesteytende næringer er i hovedsak lite forurensningsintensive, samtidig som de bidrar til en stadig større del av landets BNP. I perioden 1990-2002 økte næringenes andel av totalt bruttoprodukt fra vel 34 til nær 41 prosent.

Klimagassutslippene fra tjenesteytende næringer var noenlunde konstante i perioden, mens de forsurende utslippene og utslippene som bidro til dannelse av bakkenært ozon gikk ned. Årsakene til forbedringen er blant annet en nedgang i svovelinnholdet i diesel og at gamle biler i næringene er blitt erstattet med mer utslippseffektive biler.

Husholdninger kaster som aldri før

For husholdningene finnes det i tillegg til statistikk over utslipp til luft, også tidsserier over husholdningsavfall og befolkning for samme periode. For husholdninger er det mest relevant å bruke konsum som indikator på økonomisk utvikling.

Fra 1990 til 2002 har utviklingen for henholdsvis konsum og utslipp til luft gått hver sin vei. Utslipp av forsurende gasser og gasser som bidrar til danning av bakkenært ozon viste en synkende trend, som hovedsakelig kan forklares med en overgang til mer utslippseffektive biler. Trenden for utslipp av klimagasser var mer stabil - tross høyere konsum.

Produksjon av husholdningsavfall har derimot hatt en helt annerledes utvikling i perioden. Avfallsmengdene har i hele perioden økt mer enn konsumet.

Ulike definisjoner

Tallene i artikkelen bygger på såkalte NAMEA-beregninger (National Account Matrix including Environmental Accounts. Se: Om statistikken). Det er vesentlige forskjeller mellom disse NAMEA-utslippstallene og de nasjonale utslippstallene som har blitt publisert av Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

De nasjonale utslippstallene er fordelt etter kilde (f.eks. prosessutslipp, stasjonær og mobil forbrenning) uavhengig av hvilke næringer som genererer aktivitetene. Statistikken er også basert på en geografisk definisjon av Norge.

NAMEA er strengt næringsfordelt, slik at det blir mulig å sammenligne økonomisk resultat og miljøpåvirkningene fra næringene. NAMEA benytter en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet, og er ikke begrenset til norske geografiske grenser. Vi har imidlertid måttet gjøre et unntak og trekke ut utenriks sjøfart fra figur 1, fordi utslippsberegningene her er spesielt usikre. Utslippene er likevel vist i kakediagram i figur 2 for å illustrere betydningen av næringen.

Forbedringer av beregningene

Ved tidligere publiseringer har utslippene av HFK, PFK og SF₆ ikke vært med i NAMEA-regnskapene. Nytt av året er at disse nå er inkludert og lagt inn i hele tidsserien. Vi får dermed et mer presist uttrykk for økonomien i forhold til klimagassutslippene enn tidligere. Dette gjelder særlig for industrinæringene.

Se flere tall fra miljøregnskapet i Statistikkbanken

Tabeller:

• Tabell 1 Norges totale bruttoprodukt, sysselsetting og utslipp til luft (fordelt på komponenter). 1990-2002*
• Tabell 2 Næringsfordelt bruttoprodukt, sysselsetting, klimagasser utslipp, forsurende utslipp og utslipp som bidrar til danning av bakkenær ozon. 2001