Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2004

Kobling av nasjonalregnskapsdata og utslippstatistikk på næringsnivå er benyttet til å beregne utslippsintensiteter (målt som utslippsmengde per krone bruttoprodukt) gjennom de såkalte NAMEA-regnskapene (National Account Matrix including Environmental Accounts). Vi sier at en næring blir mer utslippseffektiv dersom utslippsintensiteten synker.

NAMEA-regnskapet viser at økonomien i 2004, i motsetning til året før, vokste raskere enn utslippene av klimagasser og forsurende gasser. Mens utslipp av klimagasser og forsurende gasser økte fra året før, fortsatte utslippene av gasser som danner bekkenært ozon å synke.

Økt økonomisk vekst i minst utslippsintensive næringer

Norge har i perioden 1990 til 2004 blitt mer utslippseffektiv for klimagasser, forsurende gasser og gasser som danner bakkenær ozon (dvs. ozon-forløpere). Dette trenger nødvendigvis ikke bety at det er alle næringer som er blitt mer utslippseffektive, men at verdiskapningen har skjedd i næringer som er mindre utslippsintensive.

Foreløpige tall for 2004 viser en svak forbedring i klimagassintensitet og forsuringsintensitet fra året før. Utslipp av klimagasser og forsurende gasser fortsatte å øke, men den økonomiske veksten var igjen høyere enn økningen i disse utslippene. Utslippsintensiteten for ozon-forløpere ble også i 2004 redusert. Hovedårsaken til dette var at utslipp av ozon-forløpere fortsatte å synke, samtidig som bruttoproduktet vokste.

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 2004 viser en oppgang i bruttoproduktet i faste priser på 2,8 prosent fra året før. Det er spesielt økt økonomisk vekst innenfor varehandel, andre tjenesteytende næringer og bygg- og anleggsnæringen. Dette er næringer som bidrar relativt lite til totale utslipp til luft.

Transportnæringen mer utslippseffektiv...

Transportnæringen fortsetter å bli mer utslippseffektiv, selv om klimagasser, forsurende gasser og ozon-forløpere etter to års nedgang viser en økning i utslipp fra 2003 til 2004. Bedringene i utslippseffektiviteten skyldes først og fremst økt bruttoprodukt i 2004 sammenlignet med året før. Økt verdiskapning skyldes spesielt vekst i bruttoproduktet i rørtransport, luftfartsnæringen og landtransport.

Transportnæringen har historisk sett stått for en stor andel av utslipp til luft, og i 2004 bidrar næringen med 27 prosent av totale klimagassutslipp, 59 prosent av totale utslipp av forsurende gasser og 43 prosent av totale utslipp av ozon-forløpere. Transportnæringens bidrag til totalt bruttoprodukt i 2004 var på 6 prosent og gjør dermed transportnæringen til en av de mest utslippsintensive næringene i norsk økonomi.

...men ikke like positivt for alle transportnæringer

Transportnæringen er sammensatt av næringer som er veldig forskjellige med hensyn til hvor mye de forurenser og hvor mye de bidrar til verdiskapningen i Norge. De enkelte transportnæringene kan derfor ha en veldig annerledes utvikling enn transportnæringen sett under ett.

Utenriks sjøfart skiller seg ut blant aktørene i norsk økonomi, når en sammenligner verdiskapning og utslipp til luft. Næringen bidrar lite til bruttoproduksjonen i Norge, men står ansvarlig for en høy andel av totale utslipp til luft. Beregninger viser at aktiviteten i utenriks sjøfart i 2004 bidro til 16 prosent av totale klimagassutslipp, 48 prosent av totale utslipp av forsurende gasser og 31 prosent av totale utslipp av forløpere for bakkenær ozon. I 2004 økte utslippene fra utenriks sjøfart noe, mens bruttoproduktet sank.

Utslippsberegningene for utenriks sjøfart er inkludert i stolpediagrammet for å illustrere betydningen av den, men fordi utslippsberegningene for utenriks sjøfart er spesielt usikre, har vi valgt å utelate denne næringen fra den øvrige omtalen av transportnæringene.

I Norge er det innenriks sjøfart og landtransport (rutebiltransport, drosjebiltransport og landtransport ellers på vei) som står for den største andelen av transportnæringens utslipp av klimagasser og forsurende gasser. Privat bilkjøring er inkludert i tall for husholdningene og er ikke inkludert i transportnæringen.

For 2004 har både utslipp og bruttoproduktet blitt redusert i innenriks sjøfart sammenlignet med året før, og beregningene viser at næringen også er blitt mer utslippseffektiv. Men dette bildet er ikke representativt for næringen, hvis vi ser på hele perioden fra 1990 til 2004. Da har bruttoproduktet i innenriks sjøfart sunket, mens utslipp av klimagasser og forsurende gasser allikevel har økt.

Landtransport fortsetter å bli mer utslippseffektiv for forsurende gasser, men mindre utslippseffektiv for klimagasser. Etter relativt høye utslipp av forsurende gasser fra landtransport på slutten 90-tallet, er utslippene i 2004 nesten redusert til 1990-nivå, samtidig som at bruttoproduktet har økt. Det er først og fremst reduksjon i utslipp av NO_X fra landtransport som bidrar til denne utviklingen og sees i sammenheng med at nyere dieseldrevne biler slipper ut mindre NO_X per kjørte kilometer enn eldre dieseldrevne biler. Reduksjon i utslipp av SO₂ har også bidratt til at utslipp av forsurende gasser har sunket. Klimagassutslipp fra landtransport har derimot fortsatt å stige raskere enn verdiskapningen. Utslippsveksten kan knyttes til økt aktivitetsnivå.

Ris og ros til olje- og gassnæringen

Selv om olje- og gassnæringen inkl. bergverk, står for en stor andel av totale utslipp til luft i Norge, fremstår ikke næringen blant de mest utslippsintensive. Dette er fordi olje- og gassnæringen også står for en stor andel av totalt bruttoprodukt. I 2004 var andelen på 24 prosent.

Siden 2001 har olje- og gassnæringene blitt mer utslippseffektive med hensyn til utslipp av ozon-forløpere. Gjenvinning av oljedamp ved lasting og lagring av råolje på sokkelen på begynnelsen av 2000-tallet er hovedårsaken til at totale utslipp av NMVOC har sunket kraftig de siste årene. I 2004 utgjorde NMVOC 31 prosent av gassene som danner ozon-forløpere, og mer enn halvparten av NMVOC-utslippene stammet fra oljenæringene.

For utslipp av klimagasser og forsurende gasser fra olje- og gassnæringen er situasjonen annerledes. Klimagassutslippene fra sokkelen har steget jevnt fra 1990. Mens utvinningen tidlig på 90-tallet ble mer utslippseffektiv, viser beregningene for de siste årene at denne trenden er i ferd med å snu. Dette skyldes hovedsakelig at veksten i bruttoproduktet har flatet ut, mens utslipp av klimagasser øker. Den relativt høye veksten i klimagassutslipp fra 2000 kan sees i sammenheng med at den mer energikrevende gassproduksjonen øker, sammenlignet med oljeproduksjonen. Produksjon av gass gir mer utslipp av klimagasser og forsurende gasser per produsert enhet enn oljeproduksjon. Derfor er utslippseffektiviteten for både klimagasser og forsurende gasser i olje- og gassnæringen blitt redusert de siste årene.

Industrien mer utslippseffektiv, tross økte klimagassutslipp

Tross høy andel av totale klimagassutslipp og relativ liten andel av totalt bruttoprodukt, viser beregningene at industrinæringene i årene etter 1996 stadig blir mer utslippseffektive, selv om en for 2003 og 2004 ser en svak økning i utslippsmengden. Det er ikke overraskende metallindustrien, oljeraffineringen og produksjonen av kjemiske råvarer som i en stor grad driver utviklingen av klimagassutslipp i norsk industri. Økt verdiskapning i industrien kan i 2003 og 2004 spesielt tilskrives verkstedindustrien, forlag og grafisk industri. Det økonomiske bildet av industrien er sammensatt, og økt økonomisk vekst kan tilskrives flere faktorer. I 2003 har det vært en nedgang i antall industribedrifter, og de gjenværende bedriftene var de mest lønnsomme. For noen industrinæringer, som for eksempel metallindustrien, økte inntektene mer enn kostnadene. Dette skyldes blant annet at investeringer i nytt utstyr har gitt økt produksjonskapasitet samtidig som det har gitt bedre utnyttelse av råvarene.

Husholdningene både konsumerer og kaster mer

Både husholdningenes konsum og den totale mengden husholdningsavfall økte kraftig og i omtrent samme takt, fra 2003 til 2004. Økt konsum i husholdningene skyldes først og fremst en økning i forbruket av klær og sko, kjøp av transportmidler samt andre konsumgoder som foto- og IT-utstyr, fritidsutstyr, møbler og hvitevarer.

Utslipp fra husholdningenes aktiviteter av forsurende gasser og ozon-forløpere synker i 2004, sammenlignet med året før. Det er særlig utslippene fra bensindrevne personbiler som er kraftig redusert, til tross for vekst i trafikken. NO_X-utslippene fortsetter å gå ned etter hvert som eldre biler uten katalysator blir skrotet og andelen katalysatorbiler øker. Antall dieseldrevne personbiler øker, og det er forventet at dette vil bremse nedgangen i NO_x-utslipp svakt. Utslipp til luft av NO_x fra dieseldrevne biler er noe høyere per kjørte km enn for bensindrevne biler med katalysator, mens det motsatte er tilfelle for CO₂.

Etter en periode på fem år med stadig økte klimagassutslipp fra husholdningenes aktiviteter, viser tall for 2004 en svak nedgang. Klimagassutslipp fra husholdningene kan hovedsakelig tilskrives forbruk av drivstoff til privatbiler, men også bruk av fyringsoljer til oppvarming. Mens klimagassutslippene fra husholdningenes bilkjøring økte fra 2003 til 2004, er det en nedgang i CO₂-utslippene fra fyring som trekker totale klimagassutslipp fra husholdningene ned.

Se flere tall fra miljøregnskapet i Statistikkbanken .

Tabeller:

• Tabell 1 Norges totale bruttoprodukt i faste 2000-priser, sysselsetting og utslipp til luft (fordelt på komponenter). 1990-2004*
• Tabell 2 Næringsfordelt bruttoprodukt i faste 2000-priser, sysselsetting, klimagasser utslipp, forsurende utslipp og utslipp som bidrar til danning av bakkenær ozon. 2004*