Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2005

Situasjonen i Norge blir belyst med nye tall fra miljøregnskapet. Til forskjell fra statistikken over utslipp til luft, er det her sett på samvirkningen mellom økonomisk utvikling og påvirkningen på miljøet. En frakobling av miljøbelastningene fra den økonomiske veksten, det vil si at veksten i økonomien kan foregå uten at utslippene vokser tilsvarende, er en ønskelig utvikling.

I miljøregnskapene er det nå innarbeidet reviderte tall for utslipp til luft for perioden 1990-2005 og reviderte nasjonalregnskapstall for perioden 1995-2005. Næringsfordelte utslipp til luft av HFK, PFK og SF₆ er nå også inkludert i tallene for utslipp av klimagasser. Alle tallene frem til og med 2004 er endelige, mens tallene for 2005 fortsatt er foreløpige.

Tilsynelatende svak kobling mellom økonomisk vekst og utslipp

I perioden 1990-2005 har den økonomiske veksten på nasjonalt nivå vært større enn veksten i utslipp til luft. Utslippsintensiteten er synkende for både klimagasser, forsurende gasser og gasser som danner bakkenært ozon. Men bildet er meget sammensatt, og på næringsnivå avdekker trendene at økonomisk vekst i flere næringer er lavere enn veksten i utslippene.

Det er transportnæringene, jordbruk, skogbruk og fiske samt industrien som har de største utslipp av klimagasser i forhold til verdiskapningen. Olje- og gassnæringen har noe lavere utslippsintensitet på grunn av svært høyt bruttoprodukt. Med unntak av transportnæringen og utenriks sjøfart har de fleste næringer blitt mer utslippseffektive mellom 1990 og 2005. Jordbruk, skogbruk og fiske er den næringsgruppen som har hatt størst reduksjon i utslipp per krone bruttoprodukt. Dette skyldes at klimagassutslipp har sunket samtidig som næringene i denne perioden har hatt økonomisk vekst.

Utenriks sjøfart skiller seg ut

Miljøregnskapet benytter en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet. Utenriks sjøfart skal derfor inkluderes i regnskapet. Men, utenriks sjøfart skiller seg ut blant aktørene i norsk økonomi når verdiskapning og utslipp til luft sammenlignes. Næringen står ansvarlig for en høy andel av totale utslipp til luft, men bidrar lite til den økonomiske verdiskapningen i Norge. Beregninger viser at utenriks sjøfart i 2005 bidro til 18 prosent av totale klimagassutslipp, 50 prosent av totale utslipp av forsurende gasser og 36 prosent av totale utslipp av forløpere for bakkenært ozon, men bare 1,2 prosent av totalt bruttoprodukt.

Utslippsberegningene for utenriks sjøfart er spesielt usikre og kan vise store svingninger fra år til år og påvirker totaltallene for Norge kraftig. Vi har derfor valgt å utelate utenriks sjøfart fra de to første figurene. I den øvrige analysen er utenriks sjøfart inkludert.

Ønskelig utvikling i 2005, men vil det vare?

På nasjonalt nivå viser de foreløpige tallene for 2005 en svak forbedring i klimagassintensitet og forsuringsintensitet og en fortsatt sterk nedadgående trend for utslippsintensitet for ozon-forløpere.

For utslipp av klimagasser og forsurende gasser skyldes dette først og fremst en fortsatt økonomisk vekst, selv om en registrerer en svak nedgang i utslipp av disse gassene. For 2005 ser vi på nasjonalt nivå tegn på frakobling av utslipp til luft fra den økonomiske veksten. Dessverre er det ikke grunnlag for å anta at dette er starten på en ny trend, da det blant annet er forventet at utbyggingene av anleggene på Kårstø og Melkøya vil bidra til at utslippene av klimagasser igjen stiger når disse anleggene settes i drift.

Private tjenestenæringer stod for over halvparten av den økonomiske veksten i 2005. Totalt bruttoprodukt viste en volumøkning på 2,4 prosent i 2005 sammenlignet med 3,2 prosent i 2004. Private tjenestenæringer bidrar relativt lite til utslipp til luft. Veksten i de lite utslippsintensive tjenestenæringene bidrar likevel til stadig større etterspørsel etter energi og varer, og bildet av disse næringene må derfor nyanseres i forhold til hvilken etterspørsel de genererer.

Nedgang i klimagassutslippene i industrien og olje- og gassvirksomheten kan delvis forklare at de totale klimagassutslippene i 2005 lå 0,9 prosent lavere enn året før. De tre næringene industri, olje- og gassvirksomhet og transport stod for henholdsvis 24, 21 og 29 prosent, til sammen 74 prosent, av det samlede klimagassutslippet i 2005.

Klimagassutslippene fra transportnæringene økte fremdeles. Ser en bort fra utenriks sjøfart og rørtransport var den årlige økningen i 2005 på 3,2 prosent, mot 4,9 prosent i 2004. Forurensningen per krone bruttoprodukt er allikevel synkende grunnet litt lavere vekst i utslipp enn i verdiskapningen.

Økende forurensning per krone i olje og gassnæringen

Samtidig som bergverk og utvinning av olje og gass bidro sterkt til den økonomiske veksten i Norge, stod aktivitetene i næringen også for en stor andel av totale utslipp til luft. I 2005 var næringen ansvarlig for 21,7 prosent av totale klimagassutslipp og 11,4 prosent av totale utslipp av forsurende gasser.

Det var i 2005 en samlet nedgang i produksjonen, målt i Sm³ oljeekvivalenter, på 2,6 prosent i utvinningsnæringen. Tross en økning i gassproduksjonen på 8,3 prosent og rekordhøye oljepriser, trakk en reduksjon i oljeproduksjonen på 7,2 prosent totale bruttoprodukt i faste priser ned.

Utslipp av klimagasser og forsurende gasser har økt i takt med den økonomiske veksten, men etter 2002 har utslippene økt i en høyere takt enn verdiskapningen, det vil si en økende forurensning per krone. For 2005 var det en svak nedgang i utslipp av klimagasser, mens utslipp av forsurende gasser økte. Dette forklares ved at gassproduksjonen stadig økes sammenlignet med at oljeproduksjonen synker (se energiregnskapet ).

Tiltak knyttet til reduksjon i utslipp av bakkenært ozon har ført til en nedgang i disse utslippene på 44 prosent mellom 2000 og 2005, og utslipp per krone bruttoprodukt i utvinningsnæringen var fortsatt synkende. Næringen sto i 2000 for 32 prosent av totale utslippene knyttet til danning av bakkenært ozon, mens samme tall i 2005 var på 23 prosent.

Svak synkende forurensning per krone i industrien

På 90-tallet var forholdet mellom verdiskapningen og utslipp til luft meget broket, men fra slutten av 90-tallet og frem til i dag har forurensningsintensiteten i industrien gått ned, både når det gjelder klimagasser og forsurende gasser.

Endringer i utslipp til luft fra industrien har i stor grad fulgt utviklingen i bruttoproduktet, men fra 2002 har vi sett en markant økonomisk vekst i industrien. Verkstedindustrien har i hele perioden fra 2002 til 2005 vist god økt økonomisk vekst. Økt verdiskapning i industrien kan i perioden 2003 og 2004 spesielt tilskrives forlag og grafisk industri, mens fra 2004 til 2005 er det bygging av skip og plattformer sammen med trelast og trevareindustri som har bidratt sterkt til veksten i norsk industri. Økt økonomisk vekst i disse industrinæringene skyldes flere faktorer. Enkelte industrinæringer har opplevd økt eksport og hjemmeleveranser samtidig som en innenfor enkelte industrinæringer også registrerer en nedgang i antall industribedrifter hvor de gjenværende bedriftene er de mest lønnsomme.

Utslipp av klimagasser og forsurende gasser i industrien domineres av metallindustrien, produksjon av kjemiske råvarer og oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri. I 2005 sto disse næringene for henholdsvis 89,2 prosent av industriens totale klimagassutslipp og 82,7 prosent av industriens totale forsuringsutslipp, og bidro med omtrent en fjerdedel av total økonomisk vekst i industrien. Metallindustrien skilte seg ut. Metallnæringen har i perioden fra 1990 til 2005 blitt mer utslippseffektiv som følge av kraftige kutt i utslipp av klimagasser og forsurende gasser. Dette kan sees i sammenheng med store miljøverninvesteringer på begynnelsen av 2000-tallet (se miljøvernkostnader i industrien )

Industrien er opphav til 24 prosent av totale klimagassutslipp og 8 prosent av totale utslipp av forsurende gasser. Utslipp av klimagasser og forsurende gasser fra industrien har i perioden 1990 til 2005 sunket med henholdsvis 19 prosent og 42 prosent. Årsaken til at de samlede utslippene av klimagasser fra industrien er redusert de siste årene, er en nedgang i utslipp av gassene PFK og SF₆ som følge av konkrete tiltak som overgang til mindre forurensende produksjonsteknologi og bedre prosesstyring, men også fordi en bedrift med høye SF₆-utslipp er blitt lagt ned.

Avfallsmengden øker raskere enn konsumet

Husholdningenes forbruk av varer og tjenester økte i faste priser med 3,2 prosent fra 2004 til 2005 sammenlignet med en vekst på 5,4 prosent året før. Det betyr at den økonomiske forbruksutviklingen er lavere enn veksten i avfallsmengden fra husholdningene. I 2005 økte avfallsmengden totalt med 5,6 prosent, fra 378 kilo til 407 kilo per innbygger.

Som i 2004 var det i 2005 også økte kjøp av klær og sko, møbler og hvitevarer samt teknologivarer og fritidsutstyr, men reiselivstjenester, hotell- og restaurant- og transporttjenester hadde også stabil vekst. Det var allikevel husholdningenes konsum i utlandet som med en økning på 12,9 prosent i faste priser økte mest fra 2004-2005.

Fra 1990 til 2005 har utviklingen for utslipp til luft fra husholdningene i hovedsak gått motsatt vei enn avfallsmengden og forbruket. Husholdningenes innenlandske utslipp av klimagasser og forsurende gasser viser en nedadgående trend. Det er hovedsakelig forbruk av energi til oppvarming og belysning samt bruk av egne transportmidler som forårsaker utslipp til luft fra husholdningene. Konsum av elektrisitet i husholdningene økte med 3,9 prosent fra 2004 til 2005, mens det var en nedgang på 0,3 prosent i konsumet av brensel og fjernvarme og en nedgang i konsumet av bensin og olje på 3,5 prosent. Husholdningenes utslipp til luft omfatter ikke utslipp tilknyttet importerte varer og kan ikke sees på som totale forbruksrelaterte utslipp. Import av konsumvarer har i verdi økt med 25 prosent i perioden 2000 til 2005.

Se flere tall fra miljøregnskapet i Statistikkbanken .

Tabeller:

• Tabell 1 Norges totale bruttoprodukt i faste 2000-priser, sysselsetting og utslipp til luft (fordelt på komponenter). 1990-2005*
• Tabell 2 Næringsfordelt bruttoprodukt i faste 2000-priser, sysselsetting, klimagasser utslipp, forsurende utslipp og utslipp som bidrar til danning av bakkenær ozon. 2005*