Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2006

Sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslipp til luft blir belyst i miljøregnskapet, hvor nasjonalregnskapstall kobles med utslippsdata. Miljøregnskapet benyttes til å vise samspillet mellom økonomisk aktivitet og påvirkning på miljøet. Næringsfordelte klimagassutslipp, forsurende gasser, ozon-forløpere, tungmetaller og partikler, inkluderes i miljøregnskapet, men kun klimagasser omtales.

Verdiskapningen øker mer enn utslippene

Siden 1990 har veksten i verdiskapningen (bruttoprodukt i faste priser) vært større enn veksten i utslipp av klimagasser. Utslippsintensiteten (klimagassutslipp per million kroner bruttoprodukt i faste priser) har sunket med 34 prosent mellom 1990 og 2006. Denne trenden har vært spesielt sterk etter 1996.

Lavere total utslippsintensitet skyldes i hovedsak sterk økonomisk vekst i de lite utslippsintensive næringene, og vridningen i økonomien mot større verdiskapning i disse næringene. Det skyldes også bedre utnyttelse av fossile brensler og innføring av ulike miljøtiltak.

De ulike næringenes vekst i verdiskapning og endringer i klimagassutslipp er sterkt varierende. Det er transportnæringene, primærnæringene og industrien som har de høyeste utslippsintensitetene. Mens transportnæringene, også når en ser bort fra utenriks sjøfart, mellom 1990 og frem til 2006 er blitt mer utslippsintensive, har primærnæringene og industrien blitt mindre utslippsintensive. Olje- og gassutvinning er ikke blant næringene med høyest utslippsintensitet, men på grunn av stor aktivitet bidrar de likevel til store totalutslipp.

Til tross for nedgang i utslippsintensiteten, har klimagassutslippene økt med 8¹ prosent siden 1990. Etter en reduksjon i utslipp på begynnelsen av 1990-tallet, var utviklingen i utslippene i perioden 1992 -1996 i store trekk sammenfallende med den økonomiske utviklingen. Siden 1997 har det vært mye sterkere vekst i økonomien enn i utslipp av klimagasser.

2006-tallene viser at trenden med lavere utslippsintensitet fortsetter. Utslippsintensiteten sank med 3 prosent fra 2005 til 2006. I 2006 var den på det laveste nivået siden 1990, med 38 tonn utslipp av klimagasser per million kroner verdiskapning. For andre år på rad reduseres utslipp av klimagasser. Nedgangen i samlede klimagassutslipp på 0,6 prosent fra 2005 til 2006 skyldes hovedsakelig mindre råoljeproduksjon på sokkelen samt redusert produksjon, driftsstans og miljøtiltak i deler av utslippsintensiv industri. Fra 2005 til 2006 økte det samlede bruttoproduktet i faste priser for næringene med 2,2 prosent. Det var en sterk økonomisk vekst i de fleste næringene, både innenfor privat tjenesteyting og industrien.

Usikre tall for utenriks sjøfart

Utenriks sjøfart er blant de enkeltnæringene som har høyest utslippsintensitet. Utenriks sjøfart bidro i 2006 til 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp, men sto for kun 1 prosent av verdiskapningen målt ved bruttoprodukt. Tallene for utslipp fra utenriks sjøfart er usikre og varierer kraftig fra år til år.

Industrien mindre utslippsintensiv

Utslippsintensiteten i industrien var nesten konstant i perioden mellom 1994 og 2001. Etter årtusenskiftet har utslippene vist en nedadgående trend, samtidig som industrinæringene samlet har opplevd en kraftig økonomisk vekst.

Selv om lite utslippsintensive industrinæringer har bidratt sterkt til den økonomiske oppgangen i industrien, har også utslippene fra sterkt utslippsintensive industrinæringer gått ned. Flere industribedrifter med høye utslipp har de siste årene blitt nedlagt. Industriens totale klimagassutslipp påvirkes i stor grad av utviklingen innenfor produksjon av kjemiske råvarer, metallindustrien samt oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri. Etter 2000 har alle disse industrinæringene utenom kjemiske råvarer blitt mindre utslippsintensive, selv om det både er store variasjoner årlig og mellom de enkelte industriene.

Utslippsintensiteten for utvinningsnæringen øker langsomt

Olje- og gassnæringen inkl. bergverk står for en stor del av totale klimagassutslipp, men ligger omtrent på gjennomsnittet for utslipp per million kroner verdiskapning (bruttoprodukt i faste priser). Tross bedre energiutnyttelse, redusert fakling og innføring av CO₂-avgift i 1991, har en ikke klart å veie opp for økningen i energiforbruket som skyldes høyere aktivitet på sokkelen. Utslippene har økt med 72 prosent siden 1990. Verdiskapningen innenfor næringen var enda høyere, 87 prosent, og bidro i 2006 til over en femtedel av den totale verdiskapningen.

Mens utvinningsnæringen frem til 1997 ble mindre utslippsintensive, viser beregningene at utviklingen de siste ti årene har gått motsatt vei. Utslippsintensiteten var i 2006 på samme nivå som i 1993. For tredje år på rad var det i 2006 en sterkere nedgang i bruttoprodukt enn i reduksjonen i utslipp fra olje- og gassnæringen.

Transportnæringen mer utslippsintensiv

Utelates utenriks sjøfart, er det spesielt landtransport (rutebiltransport, drosjebiltransport og landtransport ellers) som har bidratt til veksten i samlede klimagassutslipp innenfor transportnæringen. Landtransport bidro i 2006 til 57 prosent av klimagassutslippene og 34 prosent av bruttoproduktet i transportnæringen, og utslippsintensiteten har i perioden 1990 til 2006 gått jevnt oppover. Bruttoproduktet har i perioden økt med 50 prosent, mens klimagassutslippene har økt med hele 137 prosent, til tross for mer drivstoffgjerrige motorkjøretøy. Flere faktorer kan være med på å belyse denne utviklingen. Både mengde varer som transporteres og transportavstandene har økt. Økt aktivitet i landtransportnæringen kan igjen sees i sammenheng med generell vekst i økonomien.

¹Totale klimagassutslipp ekskl. utenriks sjøfart.

Tabeller:

• Tabell 1 Norges totale bruttoprodukt i faste 2000-priser, sysselsetting og utslipp til luft (fordelt på komponenter). 1990-2006*
• Tabell 2 Næringsfordelt bruttoprodukt i faste 2000-priser, sysselsetting, klimagasser utslipp, forsurende utslipp og utslipp som bidrar til danning av bakkenær ozon. 2006*