Norskopplæring for voksne innvandrere

Deltaker i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som får oppholdstillatelse før 1. januar 2021 men som kom til Norge etter 1. januar 2021. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003. Statistikken omfatter person med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven eller introduksjonsloven ved inngangen til kalenderåret som har deltatt i minst 1 time opplæring i løpet av året. Statistikkbanken til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dekker alle avlagte prøver i norsk og samfunnskunnskap, også prøver som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven.

Rett og/eller plikt til deltakelse

Alder og oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven avgjør om en person har rett og/eller plikt til deltakelse. Rett til deltakelse i opplæring innebærer at en person har krav på et gitt antall timer gratis opplæring. Plikt til deltakelse i opplæring innebærer at en person har plikt til å gjennomføre opplæringen. De som kun har plikt til deltakelse må selv betale for opplæringen.

Hvis en person ikke oppfyller sin plikt til å delta i opplæringen, medfører ikke dette noen sanksjoner etter introduksjonsloven. Dokumentasjon av gjennomført obligatorisk opplæring etter introduksjonsloven, språklig ferdigheter på et lovfestet nivå og bestått samfunnskunnskapsprøve er fra 1.1.2017 vilkår for å kunne søke om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Se mer om målgruppe for opplæring i norsk og samfunnskunnskap på nettsidene til IMDi.

Deltaker i norskopplæring for asylsøkere

Person bosatt på asylmottak som har deltatt i minst 1 time norskopplæring for asylsøkere i løpet av kalenderåret.

Person som har avlagt norskprøve

Person med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven som har avlagt minst 1 av 4 delprøver innenfor kalenderåret. Norskprøven består av fire delprøver.

Person som har avlagt samfunnskunnskapsprøve

Person med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven som har avlagt minst 1 samfunnskunnskapsprøve innenfor kalenderåret.

Fødeland

Personens fødeland, det vil si morens bostedsland ved fødselen.

Botid

En persons botid i hele år fra første oppholdsdato i landet og fram til utgangen av statistikkåret.

Innvandringsgrunn

Det første positive oppholdsvedtaket som kan knyttes til en persons innvandring for ikke-nordiske statsborgere. Variabelen benyttes kun i tabeller fram til statistikkåret 2014.

Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Navn: Norskopplæring for voksne innvandrere
Emne: Utdanning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå.

Årlig.

Dataene blir lagret som årsfiler i SSB.

Formålet med statistikken er å synliggjøre deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som har rett og/eller plikt til opplæring, samt resultater på norskprøven og samfunnskunnskapsprøven for voksne innvandrere som er omfattet av introduksjonsloven. I tillegg viser statistikken deltakelse i norskopplæring for asylsøkere.

Statistikken ble for første gang utarbeidet av SSB i 2013 med data om deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 2010 og prøveresultater for 2011. For statistikkårene 2010–2014 ble tall for deltakere i norskopplæring for asylsøkere publisert sammen med tallene for deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fra og med 2014 publiseres statistikk for deltakere i norskopplæring for asylsøkere i en egen tabell. Tall for 2014 er publisert i begge tidsseriene.

Statistikken finansieres av Kunnskapsdepartementet (KD), og tidligere av Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Statistikken bidrar sammen med statistikken for deltakere i introduksjonsordningen til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om deltakerne i i de to ordningene i introduksjonsloven.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere

Lov om introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir rett og/eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven § 17. Det er kommunens ansvar å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer med rett og/eller plikt til opplæring. Innholdet i opplæring fastsettes i Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Introduksjonsloven fastsatte rett og/eller plikt til å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra 1. september 2005. Fra 1. januar 2012 ble timeantallet for deltakere med rett eller rett og plikt til opplæring utvidet fra 300 til 600 timer for dem som fikk oppholdstillatelse etter denne datoen. 50 av timene skal utgjøre opplæring i samfunnskunnskap på et et språk som deltakeren forstår. Rett eller rett og plikt blir i utgangspunktet gitt for inntil 3 år etter første oppholdstillatelse.

Personer som har rett og plikt eller bare rett til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan få tilbud om ytterligere opplæring i inntil 2400 timer ved behov. Totalt 3000 timer var også det maksimale timetallet ved behov før 2012. For deltakere som kun har plikt til deltakelse er plikten på 300 timer og kommunen kan kreve betaling for opplæringen etter introduksjonsloven § 18 første ledd. Fristen for å fullføre opplæring utover 600 timer er fem år.

Hvem har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap?

Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for personer mellom 16 og 55 år som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon (utlendingsloven § 34). Personer mellom 55 og 67 år med samme oppholdsgrunnlag har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring. Det er vedtatt en lovendring om at personer mellom 55 og 67 år også vil få en plikt til å delta.

Rett til deltakelse gjelder ikke for innvandrere med oppholdstillatelse for å arbeide eller drive selvstendig næringsvirksomhet jf. utlendingsloven §§ 23 og 25, og deres familiemedlemmer. Disse har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, og kommunene kan kreve betaling for opplæringen.

Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og/eller samfunnskunnskap foreligger ikke dersom vedkommende får fritak etter søknad til kommunen på grunn av tilstrekkelige ferdigheter i norsk og/eller samfunnskunnskap.

Norskopplæring for asylsøkere

Vertskommuner for asylmottak som velger å motta tilskudd for norskopplæring for asylsøkere har ansvar for å organisere slik opplæring for alle asylsøkere bosatt på mottak i kommunen. Det kan tilbys opptil 175 timer norskopplæring. Fra 1. januar 2017 ble det innført en ny ordning hvor asylsøkere som kommer inn i målgruppen for ordningen kan få 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier.

Norskprøve for voksne innvandrere

Deltakere som er omfattet av rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og som fikk gyldig oppholdstillatelse etter 1.1.2013 har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap jf. introduksjonsloven § 19 andre ledd. Deltakere med rett og plikt som fikk gyldig oppholdstillatelse før 1.1.2013 kan gå opp til avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap.

Deltakere som har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan gå opp til avsluttende prøve.

Deltakere som har plikt til opplæring etter introduksjonsloven, kan gå opp til avsluttende prøve, men må betale for å ta prøven.

Fra og med våren 2014 består norskprøven av 4 separate delprøver:

• Muntlig kommunikasjon
• Lytteforståelse
• Leseforståelse
• Skriftlig framstilling

Resultatene på norskprøven blir fra og med våren 2014 oppgitt som nivåene «Under A1», «A1», «A2», «B1» og «B2». Disse nivåene følger det europeiske rammeverket for språk. For eksempel er nivå A2 det samme på norsk som på tysk, italiensk og andre europeiske språk.

• A1: Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.
• A2: Personen kan delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst. Kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til egen arbeidssituasjon. Personen kan skrive korte, enkle beskjeder og gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.
• B1: Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.
• B2: Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde og kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner.

Nivå A1 tilsvarer den gamle Norskprøve 1

Nivå A2 tilsvarer den gamle Norskprøve 2

Nivå B1 tilsvarer den gamle Norskprøve 3

Nivå B2 gir grunnlag for opptak til høyere utdanning sammen med studiekompetanse.

Til samfunnskunnskapsprøven benyttes vurderingen "bestått" og " ikke bestått".

Fra desember 2020 utvider Kompetanse Norge prøvetilbudet til også å bestå av norskprøve på nivå C1 - høyere akademisk nivå.

Stat, kommune, forskere, media, politikere og allmennheten. I tillegg er statistikken spesielt interessant for alle som er interessert i innvandrings- og integreringsfeltet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Statistikken om opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan sees i sammenheng med SSBs statistikk for deltakere i introduksjonsordningen, hvor opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør en viktig del av ordningen. Deltakere i introduksjonsordningen er hovedsakelig personer med flyktningbakgrunn og familiegjenforente til disse, mens en videre gruppe personer har rett og / eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Statistikken bør for øvrig sees i sammenheng med SSBs befolkningsstatistikk om innvandring og integrering.

Dataene rapporteres løpende fra kommunene til Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) med hjemmel i introduksjonsloven og tilhørende forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Forvaltningen av registeret ligger hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Opplysningene fra registeret hentes inn av Statistisk sentralbyrå, jf. introduksjonsloven. Statistisk sentralbyrå vil med hjemmel i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ikke relevant

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere

Statistikken omfatter alle deltakere med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven ved begynnelsen av året som har fått registrert minst én time norskopplæring i løpet av kalenderåret. Arbeidsinnvandrere som oppholder seg i Norge på bakgrunn av EØS-avtalen og personer med midlertidig oppholdstillatelse har verken rett og/eller plikt til norskopplæring og faller derfor utenfor denne statistikken. Det er kun deltakelse ved kommunale opplæringssentre og private tilbydere som kommunen har inngått avtaler med som medregnes i statistikken.

Norskopplæring for asylsøkere

Statistikken omfatter asylsøkere som får norskopplæring i asylmottak. Statistikken omfatter alle personer med minst én time norskopplæring for asylsøkere i løpet av kalenderåret.

Personer kan ha deltatt både i opplæring for asylsøkere og nyankomne innvandrere samme år

Noen personer har innenfor samme kalenderår deltatt i både norskopplæring for asylsøkere og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere fordi de har fått gyldig oppholdstillatelse i løpet av kalenderåret.

Norskprøve og samfunnskunnskapsprøve for voksne innvandrere

Statistikken omfatter alle personer med rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved begynnelsen av året som har avlagt minst én av de fire delprøvene i norskprøven eller prøve i samfunnskunnskap.

SSB innhenter data ved fire filuttrekk fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt Nasjonale introduksjonsregister (NIR):

1. Alle deltakere med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
2. Deltakere i norskopplæring for asylsøkere
3. Prøveresultater for personer med rett/og eller plikt som har avlagt norskprøve
4. Prøveresultater for personer med rett og/eller plikt som har avlagt samfunnskunnskapsprøve.

Statistikken baserer seg på fulltelling av alle deltakere.

Dataene er sammenstilt med befolkningsdata per 31. desember og data om personenes høyeste utdanningsnivå per 1. oktober samme år. Statistikken omfatter kun personer som er bosatt i Norge ved utgangen av kalenderåret.

Tall blir ikke presentert dersom færre enn 3 enheter ligger til grunn.

Sammenliknbare tall er utarbeidet for deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere inkludert deltakere i norskopplæring for asylsøkere for årgangene 2010 til og med 2014. Fra og med 2014 publiseres statistikk for deltakere i norskopplæring for asylsøkere i egen tabell. Tall for 2014 er publisert i begge tidsseriene.

Det er et tidsseriebrudd i 2014 for personer som har avlagt norskprøve for voksne innvandrere. Bruddet skyldes ny ordning for prøveresultater som resulterer i nye verdier på prøveresultatvariabelen.

Noen feil i sammenheng med innsamling og bearbeiding av data kan forekomme. Det kan være innrapporteringsfeil, kodefeil, feil i databehandlinga etc. Det arbeides for å minimalisere slike feil, så i statistikksammenheng kan man som hovedregel se bort fra slike.

Det skal i utgangspunktet ikke være utvalgsfeil da dette er en fulltelling.