Overskuddet i offentlig forvaltning har nær sammenheng med produksjon og eksport av olje og gass. I 2024 var både petroleumsinntektene og overskuddet 688 milliarder kroner, ifølge foreløpige tall fra Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Petroleumsinntektene nådde en topp i 2022, da de beløp seg til 1455 milliarder. Dette skyldtes skyhøye gasspriser, noe som ga enorme inntekter til staten. I 2023 og 2024 har olje- og gassprisene falt, noe som forklarer nedgangen i statens inntekter og fallet i overskuddet, som fremdeles er svært høyt.
Utgiftene vokste med 7 prosent
Offentlig forvaltnings totale utgifter er anslått til 2 523 milliarder i 2024 – en økning på mer enn 7 prosent sammenlignet med året før. Til sammenligning var den gjennomsnittlige årlige veksten på knapt 6 prosent i 20-års perioden fram til 2023. Blant utgiftene som steg mest i 2024, er kontantstønader til husholdningene. Her var økningen 57 milliarder, eller 9 prosent. Kontantstønader består av alderspensjoner samt en rekke andre ytelser, hovedsakelig fra folketrygden. Sykepenger er av ytelsene som økte mest i 2024. Dette må ses i sammenheng med sykefraværet, som har økt de siste årene. Også utbetalingene av arbeidsavklaringspenger og barnetrygd økte mye i 2024.
Renteutgiftene i offentlig forvaltning økte med 24 milliarder, eller 40 prosent, fra 2023 til 2024. Den viktigste bidragsyteren til dette var renteutgifter relatert til Oljefondets investeringsoperasjoner, se faktaboks nedenfor.
Stort underskudd i kommuneforvaltningen
Overskuddet i offentlig forvaltning samlet er dominert av statsforvaltningen. Om man ser på kommuneforvaltningen isolert, er det i I denne statistikken presenteres kommuneforvaltningens finanser etter bokførte verdier i tabell 10727. Her er transaksjonene periodisert på samme måte som i regnskapene til den enkelte kommune og fylkeskommune, det vil si etter anordningsprinsippet. Dette betyr blant annet at det er de innbetalte skattene som er inntektsført – ikke de utlignede skattene slik påløptprinsippet krever. beregnet et underskudd på 50 milliarder kroner i 2024. Dette er en økning på 13 milliarder sammenlignet med året før – det høyeste underskuddet som er målt. Bildet nyanseres dersom man ser i på underskuddet i prosent av inntektene. Figur 3 viser at underskuddet var svært høyt også i 2008.
Nesten tre firedeler av utgiftene i kommuneforvaltningen er lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester. Den største utgiftsøkningen målt i kroner kommer fra disse postene. Prosentvis er det renteutgifter som har vokst mest, både som følge av økning i rentenivå og i låneopptak. Her er det relevant å merke seg at ikke alle renteutgiftene belaster kommuneøkonomien fullt ut. For lån innen enkelte investeringsområder kompenseres renter av staten. I tillegg er det slik at deler av kostnadene kan veltes over på innbyggerne i form av kommunale gebyrer.
Kontantstønader har også bidratt til utgiftsveksten, med en økning på 11 prosent fra 2023 til 2024. Den stønaden som økte mest, var sosialhjelp. Introduksjonsstønad til innvandrere fortsatte å øke fra et relativt høyt nivå i 2023, hovedsakelig som følge av tilstrømming av flyktninger fra Ukraina.
Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er transaksjoner hvor Oljefondet overfører eller mottar verdipapirer eller kontanter til/fra en motpart, med sikkerhetstillelse i andre verdipapirer eller kontanter. I henhold til retningslinjene for nasjonalregnskap skal slike arrangementer bruttoføres – det vil si som eiendeler og gjeld. De gir dermed opphav både til renteutgifter og renteinntekter i statistikken.
