54199_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/aar
54199
Økt nettoformue i offentlig forvaltning
statistikk
2011-12-21T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2010

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt nettoformue i offentlig forvaltning

Ved utgangen av 2010 utgjorde nettofordringene i offentlig forvaltning 4 170 milliarder kroner. Dette er en økning på 478 milliarder kroner sammenlignet med året før.

Offentlig forvaltnings fordringer utgjorde 5 422 milliarder kroner i 2010, en økning på 577 milliarder kroner fra 2009. Ved utgangen av 2010 utgjorde aksjer den største delen av offentlig forvaltnings finansielle formue med en andel på 48 prosent. Obligasjoner utgjorde 25 prosent, mens utlånene utgjorde om lag 14 prosent. 96 prosent av den finansielle bruttoformuen i offentlig forvaltning tilhører statsforvaltningen, som blant annet omfatter Statens pensjonsfond utland.

Offentlig forvaltnings samlede gjeld utgjorde 1 252 milliarder kroner ved utgangen av 2010, noe som innebærer en økning på 99 milliarder kroner sammenlignet med utgangen av 2009.

Overskudd og verdiendringer styrker statsforvaltningens finansielle posisjon

Høy kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til statskassen bidrar til store nettokjøp av verdipapirer i 2010. Statsforvaltningen nettokjøpte obligasjoner og aksjer for henholdsvis 194 og 78 milliarder kroner i fjor. I samme periode økte også utlånene med om lag 72 milliarder kroner. Den samlede gjelden i statsforvatningen økte med om lag 58 milliarder kroner i 2010.

Parallelt med store overskudd fra driften oppnådde også statsforvaltningen store positive verdiendringer på sin finansielle portefølje. Netto omvurderinger utgjorde om lag 193 milliarder kroner i 2010. Aksjebeholdningens verdi styrket seg med 207 milliarder kroner, men beholdningen av obligasjoner ble redusert med om lag 11 milliarder kroner.

Underskudd i kommuneforvaltningen

Kommuneforvaltningen hadde et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, på om lag 33 milliarder kroner i 2010. Underskuddet finansieres hovedsakelig av en økning av lånegjeld på nær 17 milliarder kroner, og et opptak av sertifikatgjeld på om lag 15 milliarder kroner.

Kommuneforvaltningens samlede gjeld var 372 milliarder kroner, mens fordringene summerte seg til 236 milliarder ved utgangen av 2010.

Offentlig bruttogjeld på 43,7 prosent av BNP

Et av hovedkriteriene i Maastrichtavtalen er knyttet til offentlig gjeld. Kriteriet sier at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Ved utgangen av 2010 var offentlig bruttogjeld 1 101 milliarder kroner, og utgjorde 43,7 prosent av BNP. Bruttogjeldens andel av BNP er omtrent uendret fra 2009.

Offentlig bruttogjeld i prosent av bruttonasjonalprodukt

Offentlig bruttogjeld i henhold til Maastricht avtalen. Millioner kroner
år Offentlig bruttogjeld. Pålydende verdier Bruttonasjonalprodukt Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP
2000  421 918 1 481 242 28,5
2001  423 305 1 536 887 27,5
2002  527 450 1 532 307 34,4
2003  675 588 1 592 201 42,4
2004  770 909 1 752 812 44,0
2005  832 163 1 958 907 42,5
2006 1 174 115 2 180 801 53,8
2007 1 170 492 2 306 445 50,7
2008 1 234 899 2 559 914 48,2
2009 1 025 117 2 356 599 43,5
2010 1 101 601 2 523 226 43,7

Offentlig bruttogjeld

Dette gjeldsbegrepet benyttes ofte ved sammenligninger mellom EU-landene. Offentlig bruttogjeld defineres som bruttogjeld i finansobjektene lån, sertifikatlån og obligasjonslån til pålydende verdi og konsolidert, det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning.

Annen gjeld omfattes ikke av definisjonen og holdes utenfor.

Gjeld knyttet til Statens pensjonsfond utland

Gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler (repoer) i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et framtidig tidspunkt. Regnskapsmessig behandles dette ved at porteføljen blir stående på aktivasiden i fondets balanse. For å få balanse føres salgsverdien av porteføljen som et lån fra den man selger til på passivasiden av balansen. Hvis man speilvender hele problemstillingen, kalles det for en gjensalgsavtale eller en omvendt repo.

European System of Accounts (ESA) krever at gjenkjøpsavtaler skal omfattes av balansekategorien lån. Gjelden knyttet til repoer i Statens pensjonsfond utland inngår dermed i den offisielle beregningen av Norges bruttogjeld. Ettersom repoavtaler "blåser opp" begge sider i balansen, vil bruttogjelden, slik ESA forutsetter at den beregnes, gi et misvisende bilde av den finansielle sitasjonen for offentlig forvaltning i Norge.

Tabeller: