90459_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/aar
90459
Økt nettoformue tross store aksjetap
statistikk
2012-12-10T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2011

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt nettoformue tross store aksjetap

Ved utgangen av 2011 utgjorde nettofordringene i offentlig forvaltning 4 354 milliarder kroner. Dette er en økning fra året før, på 187 milliarder kroner.

Offentlig forvaltnings fordringer utgjorde 5 284 milliarder kroner i 2011, en reduksjon på 136 milliarder kroner fra 2010. Offentlig forvaltnings gjeld utgjorde 930 milliarder kroner ved utgangen av 2011, som er en nedgang i samme tidsrom på 323 milliarder. Nedgangen i fordringer og gjeld henger sammen med at bruken av gjenkjøpsavtaler i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har gått kraftig ned fra 2010 til 2011. Av offentlig forvaltnings samlede fordringer utgjorde aksjer, andeler og kapitalinnskudd om lag 53 prosent i 2011. Obligasjoner og utlån utgjorde henholdsvis 27 og 11 prosent av de samlede fordringene samme år.

Statsforvaltningens nettoformue øker til tross for store tap på aksjeinvesteringer

Avkastningen på statsforvaltningens aksjeinvesteringer var sterkt negativ i 2011. Verditapene på aksjer utgjorde 207 milliarder i 2011. Til sammenligning oppnådde statsforvaltningen en gevinst på om lag 207 milliarder på sine aksjeinvesteringer i 2010. I 2011 har imidlertid statsforvaltningen hatt høye løpende inntekter fra utvinning av petroleum, noe som har bidratt til høye nettokjøp av aksjer i samme periode. I 2011 nettokjøpte statsforvaltningen aksjer for 243 milliarder, mot 76 milliarder i 2010. Til tross for betydelige tap i aksjemarkedet bidrog altså de høye inntektene fra petroleumsvirksomheten til at statsforvaltningens nettoformue økte med om lag 209 milliarder kroner i 2011. Statsforvaltningens nettoformue utgjorde 4 504 milliarder kroner i 2011.

Underskudd i kommuneforvaltningen

Kommuneforvaltningen hadde et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, på om lag 20 milliarder kroner i 2011. Underskuddet i driften av kommuneforvaltningen kommer til uttrykk blant annet ved en økning i lånegjelden.

Ved utgangen av 2011 var kommuneforvaltningens samlede gjeld på om lag 396 milliarder kroner, mens fordringene summerte seg til 246 milliarder.

Offentlig bruttogjeld i prosent av bruttonasjonalprodukt

Offentlig bruttogjeld på 28,3 prosent av BNP

Ett av hovedkriteriene i traktaten om Den europeiske union (tidligere Maastrichtavtalen) er knyttet til offentlig gjeld. Kriteriet sier at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Ved utgangen av 2011 var Norges offentlige bruttogjeld 778 milliarder kroner og utgjorde 28,3 prosent av BNP. Bruttogjeldens andel av BNP er falt kraftig fra 2010 da bruttogjelden utgjorde 43 prosent av BNP. Nedgangen skyldes en markant nedgang i omfanget av gjenkjøpsavtaler i Statens pensjonsfond utland.

Offentlig bruttogjeld i henhold til Maastrichtavtalen. Millioner kroner
år Offentlig bruttogjeld. Pålydende verdier Bruttonasjonalprodukt Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP
2000  421 918 1 481 242 28,5
2001  423 305 1 536 887 27,5
2002  527 450 1 532 307 34,4
2003  675 588 1 592 201 42,4
2004  770 909 1 752 812 44,0
2005  832 163 1 958 907 42,5
2006 1 174 115 2 180 801 53,8
2007 1 170 452 2 306 445 50,7
2008 1 234 651 2 559 914 48,2
2009 1 024 751 2 382 330 43,0
2010 1 094 159 2 544 266 43,0
2011  778 083 2 749 963 28,3

Offentlig bruttogjeld

Dette gjeldsbegrepet benyttes ofte ved sammenligninger mellom EU-landene. Offentlig bruttogjeld defineres som bruttogjeld i finansobjektene lån, sertifikatlån og obligasjonslån til pålydende verdi og konsolidert, det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning.

Annen gjeld omfattes ikke av definisjonen og holdes utenfor.

Gjeld knyttet til Statens pensjonsfond utland

Gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler (repoer) i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake i framtiden. Verdipapirene som selges, blir imidlertid stående i fondets balanse til tross for at kjøper har overført salgssummen. For å balansere dette forholdet må fondet føre en gjeld i sin balanse som tilsvarer mottatt oppgjør. Hvis man speilvender hele problemstillingen, kalles det for en gjensalgsavtale eller en omvendt repo.

European System of Accounts (ESA) krever at gjenkjøpsavtaler skal omfattes av balansekategorien lån. Gjelden knyttet til repoer i Statens pensjonsfond utland inngår dermed i den offisielle beregningen av Norges bruttogjeld. Ettersom repoavtaler "blåser opp" begge sider i balansen, vil bruttogjelden, slik ESA forutsetter at den beregnes, gi et misvisende bilde av den finansielle sitasjonen for offentlig forvaltning i Norge.

Tabeller: