11197_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11197
Økte fordringer i offentlig forvaltning
statistikk
1999-12-10T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 1998

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte fordringer i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltning økte sine nettofordringer med 63 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Dette tilsvarer en økning på om lag 13 prosent. Nettofordringene var ved utgangen av 1998 på 534 milliarder kroner.

Økningen i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes først og fremst økte fordringer og redusert gjeld i statsforvaltningen, mens økt gjeld i kommuneforvaltningen trekker veksten ned. Fra 1997 til 1998 økte nettofordringene i statsforvaltningen med 73 milliarder kroner eller drøyt 18 prosent. Hovedårsaken til denne økningen er økte fordringer i Statens petroleumsfond. Økningen er imidlertid svakere enn fra 1996 til 1997 da den var på 85 milliarder kroner. Dette har sammenheng med lavere oljepris samt noe lavere oljeproduksjon i 1998. Fra 1997 til 1998 økte petroleumsfondets kapital med 58,4 milliarder kroner hvorav 32,8 milliarder var tilførsel fra statskassen. Markedsverdien av fondet var ved utgangen av 1998 på 171,8 milliarder kroner mot 113,4 milliarder året før.

Offentlig forvaltning. Finansiell balanse.
Pålydende verdier. Milliarder kroner og
endring i prosent
  Milliarder kroner Endring i prosent
  1997 1998
A. Fordringer i alt 925,8 987,8 6,7
Kontanter og bankinnskudd 156,0 126,0 -19,2
Sertifikater og obligasjoner 155,3 147,3 -5,2
Andre utlån 278,3 297,7 7,0
Kapitalinnskudd og aksjer 214,0 296,7 38,6
Andre fordringer 122,2 120,1 -1,7
       
B. Gjeld i alt 454,8 453,8 -0,2
Sertifikatlån 38,8 30,7 -20,9
Obligasjonslån 189,2 172,0 -9,1
Andre lån 157,4 174,8 11,1
Annen gjeld 69,4 76,3 9,9
       
C. Nettofordringer(A-B) 471,0 534,0 -1
Offentlig bruttogjeld 307,0 293,8 -4,3
I prosent av BNP 28,2 26,5 -1
1  Endret 11. januar 2006.

Statsforvaltningens gjeld gikk ned med ca. 14 milliarder kroner eller om lag 4 prosent fra 1997 til 1998. Til sammenligning var gjelden nokså stabil fra 1996 til 1997.

Kommuneforvaltningen fikk økt nettogjeld med 8,2 milliarder kroner i 1998. I 1997 gikk nettogjelden ned med 12,5 milliarder. Årsaken til nedgangen hadde i stor grad sammenheng med oppskriving av verdien av aksjer og utlån til mange kommunale energiverk. Mens gjelden gikk ned i kommuneforvaltningen fra 1996 til 1997, var veksten i 1998 på 12,6 milliarder kroner eller om lag 10 prosent.

Offentlig bruttogjeld

Det gjeldsbegrepet som oftest benyttes ved internasjonale sammenligninger er offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Ved denne definisjonen trekkes interne gjeldsforhold innenfor forvaltningen samt "annen gjeld" ut. For Norge var offentlig bruttogjeld etter denne definisjonen på 294 milliarder kroner eller 26,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette er under halvparten av gjennomsnittet for EU-landene, som hadde en gjennomsnittlig bruttogjeld på 66,9 prosent i 1998. Gjennomsnittet for EU-landene har vært synkende de to siste årene, men det er kun Luxembourg av EU-landene som hadde en lavere gjeld enn Norge. I Norge har bruttogjelden vært synkende siden 1993 da den utgjorde 40,9 prosent av BNP.