11195_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11195
Økte nettofordringer
statistikk
2001-02-19T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 1999

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte nettofordringer

I løpet av 1999 bedret offentlig forvaltnings nettofordringer seg med om lag 113 milliarder kroner, eller 21 prosent. Økningen skjer til tross for at samlet gjeld i offentlig forvaltning økte med 50 milliarder i 1999.

Nettofordringene i offentlig forvaltning var ved utgangen av 1999 på 644 milliarder kroner.

Den sterke veksten i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes først og fremst økte fordringer i statsforvaltningen. Dette er dels et resultat av store avsetninger til statens petroleumsfond i 1999, og dels at fondet har oppnådd høy avkastning i denne perioden. Dette kommer til uttrykk gjennom nettofordringsøkningen i andre stats- og trygderegnskap, som i 1999 var 63,4 milliarder kroner.

I tillegg til økningen i nettofordringene i andre stats- og trygderegnskap, økte nettofordringene i statskassen medregnet folketrygden med 32,6 milliarder kroner. Økningen forklares hovedsakelig av kapitalinnskudd i ikke-finansielle foretak. Blant annet ble det investert 13,1 milliarder kroner i Statens direkte engasjement i petroleumsindustrien (SDØE) og 7,6 milliarder kroner i Statsbygg.

For kommuneforvaltningen ser vi en positiv nettofordringsendring på tross av det rekordhøye underskuddet før lånetransaksjoner. Dette kan hovedsakelig tilskrives oppskrivning av verdien av aksjer og utlån til en rekke kommunale energiverk. (Mer om dette på lenken http://www.ssb.no/emner/12/01/20/kommregnko/ ).

Offentlig forvaltning. Finansiell balanse.
Pålydende verdier. Milliarder kroner og
endring i prosent
  Milliarder kroner Endring
i prosent
  1998 1999
A. Fordringer i alt 988,7 1 150,3 16,3
Kontanter og bankinnskudd 117,7 128,2 8,9
Sertifikater og obligasjoner 148,9 181,2 21,7
Andre utlån 304,5 345,8 13,6
Kapitalinnskudd og aksjer 296,7 358,5 20,8
Andre fordringer 120,9 136,6 13,0
       
B. Gjeld i alt 457,4 507,0 10,8
Sertifikatlån 30,6 42,1 37,6
Obligasjonslån 161,1 157,0 -2,5
Andre lån 197,0 239,2 21,4
Annen gjeld 68,7 68,7 0,0
       
C. Netto fordringer(A-B) 531,3 643,3 -1
Offentlig bruttogjeld 297,0 332,6 12,0
I prosent av BNP 26,3 26,7 -1
1  Endret 11. januar 2006.

Offentlig bruttogjeld

Ved internasjonale sammenligninger av offentlig bruttogjeld brukes gjerne Maastericht-traktatens definisjon. Definisjonen inkluderer verken "annen gjeld" eller interne gjeldsforhold i offentlig forvaltning. Etter denne avgrensingen utgjør Norges gjeld 26,7 prosent av BNP. Dette er nest lavest i EU, etter Luxembourg, der bruttogjelden kun utgjør 6,7 prosent av BNP. Høyest i denne sammenheng lå Italia, som ved utgangen av 1999 hadde en bruttogjeld som var 15 prosent høyere enn landets bruttonasjonalprodukt. Gjennomsnittet for de 15 EU-landene var per 31.12.1999 64,8 prosent.

Etter 1993 har gjennomsnittlig bruttogjeld falt relativt til BNP i EØS-området. Spesielt tydelig er denne tendensen for Norge, der bruttogjelden er nær halvert siden 1993. Den kraftige reduksjonen i bruttogjelden må ses i sammenheng med store avsetninger til Statens petroleumsfond i perioden etter 1993.