11193_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11193
Økning i forvaltningens nettofordringer
statistikk
2002-02-12T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2000

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i forvaltningens nettofordringer

Ved utgangen av 2000 utgjorde forvaltningens nettofordringer om lag 8831 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 2331 milliarder, eller 361 prosent, fra 1999. Offentlig forvaltnings samlede fordringer økte med nesten 331 prosent fra 1999, og utgjorde 1 5351 milliarder kroner ved utgangen av 2000.

Den store veksten i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes stort sett økte fordringer i statsforvaltningen, og er delvis et resultat av store avsetninger til Statens petroleumsfond og høy avkastning på fondet. Dette kommer til uttrykk gjennom nettofordringsendringen i andre stats- og trygderegnskap, der fordringene økte med 173,4 milliarder kroner i 2000.

I tillegg til økningen i nettofordringene i andre stats- og trygderegnskap, økte nettofordringene i statskassen medregnet folketrygden med 11,61 milliarder kroner.

For kommuneforvaltningen ser vi en positiv nettofordringsendring til tross for det høye underskuddet før lånetransaksjoner.

Offentlig forvaltning fikk imidlertid også en betydelig økning i gjelden mellom 1999 og 2000, det vil si med 1451 milliarder kroner. Dette skyldes i hovedsak at Statens petroleumsfond inngikk større gjenkjøpsavtaler i tilknytning til verdipapirer.

Offentlig bruttogjeld

Offenlig bruttogjeld i prosent av BNP, Norge og EU

Et gjeldsbegrep som gjerne benyttes ved internasjonale sammenligninger er offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Denne definisjonen inkluderer verken "annen gjeld" eller interne gjeldsforhold i offentlig forvaltning. Etter denne definisjonen utgjør Norges offentlige bruttogjeld 31 prosent av BNP. Av EU-landene er det bare Luxembourg, med en andel på vel 6 prosent av BNP, som har lavere bruttogjeld enn Norge. Gjennomsnittet for de 15 EU-landene for øvrig var på 60,8 prosent per 31. desember 2000.

Siden 1993 har gjennomsnittlig bruttogjeld relativt til BNP falt i EØS-området. Dette gjaldt også for Norge, der bruttogjelden ble kraftig redusert over en periode, fra 40,8 prosent av BNP i 1993 til 26,8 prosent av BNP i 1998. I 2000 har derimot gjelden økt til 31 prosent av BNP.

1  Tall er rettet 12.2.2002 kl. 1030.
Offentlig forvaltning. Finansiell balanse. Pålydende
verdier. Milliarder kroner og endring i prosent
  Milliarder kroner Endring i prosent
  1999 2000
A. Fordringer i alt    1 156,2         1 535,1 32,8
Kontanter og bankinnskudd 128,3 194,4 51,5
Sertifikater og obligasjoner 181,2 293,9 62,2
Andre utlån 344,1 422,4 22,8
Kapitalinnskudd og aksjer 356,7 431,2 20,9
Andre fordringer 143,8 191,3 33,0
       
B. Gjeld i alt 506,4 651,81 28,71
Sertifikatlån 42,1 36,6 -13,1
Obligasjonslån 156,5 176,11 12,51
Andre lån 239,4 349,2 45,9
Annen gjeld 68,4 89,91 31,41
       
C. Netto fordringer (A-B) 649,8 883,31 -2
Offentlig bruttogjeld 330,8 440,51 33,21
I prosent av BNP 27,9 31,0 -2
1  Tall er rettet 12.2.2002 kl. 1030.
2  Endret 11. januar 2006.