11189_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11189
En liten økning i forvaltningens fordringer
statistikk
2003-12-05T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2002

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

En liten økning i forvaltningens fordringer

Ved utgangen av 2002 utgjorde offentlig forvaltnings nettofordringer nesten 1 104 milliarder kroner. Dette er en liten økning på 0,5 prosent eller 5,8 milliarder fra året før. Offentlig forvaltnings samlede fordringer økte med 8,2 prosent og utgjorde 1 934 milliarder kroner, mens samlet gjeld økte med 20,3 prosent og utgjorde 831 milliarder kroner.

I statskassen medregnet folketrygden var det en nedgang i nettofordringene på 18,9 milliarder kroner fra 211,3 milliarder i 2001 til 192,4 milliarder i 2002.

Tidligere år har det vært store avsetninger til Statens petroleumsfond som har kommet til uttrykk gjennom relativt store nettofordringsøkninger i andre stats- og trygderegnskap. I 2002 ble nettofordringene i andre stats- og trygderegnskap derimot redusert med 10,3 milliarder fra 754,5 milliarder i 2001 til 744,1 milliarder i 2002. Dette skyldes at staten overtok sykehusene fra 1.1.2002, og dessuten økte bruken av gjenkjøpsavtaler i Statens petroleumsfond.

Offenlig bruttogjeld i prosent av BNP, Norge og EU

For kommuneforvaltningen var det en forbedring i nettofordringene i 2002. Ved utgangen av 2002 var nettogjelden på 12,2 milliarder kroner sammenlignet med nettogjeld på 35,4 milliarder året før, altså en bedring på vel 23 milliarder kroner. Dette skyldes ekstraordinære forhold. Fra og med 1. januar 2002 ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten, og i den forbindelse mottok fylkeskommunene gjeldsslettemidler fra staten. Forskriftsendringer vedrørende regnskapsregler for føring av pensjonsutgifter har medført at kommuner og fylkeskommuner fra og med regnskapsåret 2002 balansefører beregnet premieavvik. Avsetninger til pensjonsforpliktelser blir imidlertid ikke tatt med som gjeld i de finansielle balansene for kommuneforvaltningen etter nasjonalregnskapsoppsettet.

Offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon

Offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon er et gjeldsbegrep som gjerne benyttes ved sammenligninger mellom EU-landene. Dette er definert som bruttogjeld i finansobjektene sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån, til pålydende verdi og konsolidert (det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning). Etter denne definisjonen utgjør Norges offentlige bruttogjeld 35,5 prosent av BNP. Gjennomsnittet for de 15 EU-landene for øvrig var på 59,2 prosent per 31. desember 2002, ifølge tall fra OECD.

Offentlig forvaltning. Finansiell balanse. Pålydende verdier.
Milliarder kroner og endring i prosent
  Milliarder kroner Endring i prosent
                  2001                 2002
A. Fordringer i alt 1 788,0 1 934,2 8,2
Kontanter og bankinnskudd  171,9  142,6 -17,0
Sertifikater og obligasjoner  402,7  445,8 10,7
Andre utlån  500,5  615,3 22,9
Kapitalinnskudd og aksjer  512,2  512,3 0,0
Andre fordringer  199,2  216,4 8,6
       
B. Gjeld i alt  690,4  830,7 20,3
Sertifikatlån 41,5 56,4 35,9
Obligasjonslån  161,5  152,5 -5,6
Andre lån  383,4  499,3 30,2
Annen gjeld  103,8  122,5 18,0
       
C. Netto fordringer(A-B) 1 097,6 1 103,5 -1
Offentlig bruttogjeld  446,0  543,8 21,9
I prosent av BNP 29,2 35,5 -1
1  Endret 11. januar 2006.