11187_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11187
Forvaltningens fordringer øker
statistikk
2004-12-21T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2003

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Forvaltningens fordringer øker

Ved utgangen av 2003 utgjorde offentlig forvaltnings nettofordringer 1 308 milliarder kroner. Dette er en økning på 225 milliarder kroner, eller 20,8 prosent, fra året før. Offentlig forvaltnings samlede fordringer økte med 20,6 prosent og utgjorde 2 284 milliarder kroner, mens samlet gjeld økte med 20,3 prosent og utgjorde 976 milliarder kroner.

Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP. Norge og EU

Veksten i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes i stor grad store avsetninger til Statens petroleumsfond. Dette kommer til uttrykk gjennom nettofordringsøkningen på 249 milliarder kroner i andre stats- og trygderegnskap.

Derimot var det en nedgang i nettofordringene for statskassen medregnet folketrygden på 2,9 milliarder kroner, fra 193,2 milliarder i 2002 til 190,3 milliarder i 2003.

Kommuneforvaltningen

For kommuneforvaltningen bidro det betydelige underskuddet målt ved nettofinansinvesteringer i 2003 til en forverring av nettofordringsposisjonen. Ved utgangen av 2003 var nettogjelden på 39,4 milliarder kroner sammenlignet med 23,2 milliarder året før, altså en økning på vel 16 milliarder kroner. Det var særlig objektene "obligasjonslån" og "andre lån" som bidro til økt gjeld i kommuneforvaltningen i 2003. Disse økte med henholdsvis 5,2 og 6,7 milliarder kroner.

Balansen for 2002 er revidert sammenlignet med forrige publisering. De nye tallene viser at den finansielle balansen styrket seg med drøyt 12 milliarder kroner i 2002. Dette skyldes særlig gjeldsslettemidler som fylkeskommunene mottok fra staten i forbindelse med sykehusreformen.

Forskriftsendringer vedrørende regnskapsregler for føring av pensjonsutgifter har medført at kommuner og fylkeskommuner fra og med regnskapsåret 2002 balansefører pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse, samt beregnet premieavvik. Dette blir imidlertid ikke tatt med i de finansielle balansene for kommuneforvaltningen etter nasjonalregnskapsoppsettet.

Offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon

Offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon er et gjeldsbegrep som gjerne benyttes ved sammenligninger mellom EU-landene. Dette er definert som bruttogjeld i finansobjektene sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån, til pålydende verdi og konsolidert (dvs. fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning). Etter denne definisjonen utgjør Norges offentlige bruttogjeld 44,9 prosent av BNP. Gjennomsnittet for de 15 EU-landene for øvrig var på 59,1 prosent per 31. desember 2003, ifølge tall fra OECD.

Offentlig forvaltning. Finansiell balanse.
Pålydende verdier. Milliarder kroner og
endring i prosent
  Milliarder kroner Endring i
prosent
  2002 2003
A. Fordringer i alt 1 894,5        2 284,3 20,6
Kontanter og bankinnskudd  148,5  215,0 44,8
Sertifikater og obligasjoner  448,3  535,5 19,5
Andre utlån  605,5  716,2 18,3
Kapitalinnskudd og aksjer  488,0  627,1 28,5
Andre fordringer  202,5  188,8 -6,8
       
B. Gjeld i alt  811,7  976,1 20,3
Sertifikatlån 56,4 74,1 31,4
Obligasjonslån  152,5  183,3 20,2
Andre lån  503,7  612,9 21,7
Annen gjeld 98,9  105,5 6,7
       
C. Nettofordringer (A-B) 1 082,8 1 308,2 -1
Offentlig bruttogjeld  548,8  700,8 27,7
I prosent av BNP 36,1 44,9 -1
1  Endret 11. januar 2006.