11183_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11183
Økte nettofordringer i offentlig forvaltning
statistikk
2006-09-22T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte nettofordringer i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltnings nettofordringer utgjorde 1 943 milliarder kroner ved utgangen av 2005. Dette er en vekst på 434 milliarder fra året før. Offentlig forvaltnings samlede fordringer økte med 18,6 prosent, mens samlet gjeld økte med 5 prosent.

Veksten i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes hovedsakelig store inntekter fra petroleumssektoren, noe som gir betydelige avsetninger til Statens pensjonsfond - utland. I tillegg hadde pensjonsfondet store valuta- og verdipapirgevinster i 2005. Formuesøkningen i pensjonsfondet kommer til uttrykk gjennom en nettofordringsøkning på 383 milliarder kroner i andre stats- og trygderegnskap.

Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP. Norge og EU15. 1995-2005

Statskassen medregnet folketrygden hadde en økning i nettofordringene på 16 milliarder kroner, fra 210 milliarder i 2004 til 226 milliarder i 2005.

Kommuneforvaltningens samlede gjeld ved utgangen av 2005 utgjorde 258 milliarder kroner. Samlede fordringer utgjorde 197 milliarder. Dette gir en nettogjeld på 61 milliarder kroner, en økning på 3,5 milliarder fra 2004. Til sammenligning viser nettofinansinvesteringene i inntekts- og utgiftsregnskapet et underskudd på 3,1 milliarder.

Offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon

Et av hovedkriteriene i Maastricht-avtalen er knyttet til offentlig gjeld. Kriteriet sier at den offentlige bruttogjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Offentlig bruttogjeld er et gjeldsbegrep som ofte benyttes ved sammenligninger mellom EU-landene. Det defineres som bruttogjeld i finansobjektene sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån til pålydende verdi og konsolidert, det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning.

Offentlig forvaltning. Finansiell balanse til
pålydende verdier. Milliarder kroner og
endring i prosent
  Milliarder kroner Endring
i prosent
  2004 2005
A. Fordringer i alt 2 637,5     3 128,6 18,6
Kontanter og bankinnskudd  181,7  210,0 15,6
Sertifikater og obligasjoner  687,8  739,3 7,5
Andre utlån  831,8 1 030,1 23,8
Kapitalinnskudd og aksjer  668,7  844,7 26,3
Andre fordringer  267,4  304,2 13,8
       
B. Gjeld i alt 1 129,0 1 185,6 5,0
Sertifikatlån 71,1 59,1 -16,9
Obligasjonslån  163,9  179,0 9,2
Andre lån  763,3  832,4 9,1
Annen gjeld  130,4  114,8 -12,0
       
C. Netto fordringer (A-B) 1 508,5 1 943,0 -
Offentlig bruttogjeld  795,6  850,2 6,9
I prosent av BNP 46,3 44,7 -

Til tross for store overskudd i offentlig forvaltning de siste årene har offentlig bruttogjeld som andel av BNP har hatt en betydelig økning. Gjeldsøkningen skyldes i hovedsak at Statens pensjonsfond - utland inngår såkalte repoavtaler, eller avtaler om tilbakekjøp av verdipapirer. I Statens pensjonsfond fremkommer disse avtalene med tilsvarende beløp på både gjelds- og fordringssiden og har dermed ingen effekt på statens netto fordringer. Norge hadde i 2005 en bruttogjeld på 44,7 prosent av BNP. Dette er 1,6 prosentpoeng lavere enn i 2004. Årsaken til denne nedgangen er at BNP har økt relativt sett mer enn offentlig bruttogjeld. Til sammenligning var gjennomsnittlig bruttogjeld for EU15-landene1 på 58,0 prosent per 31. desember 2005, ifølge tall fra OECD.

1EU uten de 10 landene som ble medlem i 2004.