11181_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11181
Forvaltningens fordringer øker
statistikk
2007-10-08T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Forvaltningens fordringer øker

Ved utgangen av 2006 utgjorde nettofordringene i offentlig forvaltning 2 359 milliarder kroner. Dette er en vekst på 421 milliarder fra året før. Offentlig forvaltnings samlede fordringer økte med 22,7 prosent, mens samlet gjeld for offentlig forvaltning økte med 24,1 prosent.

Offentlig forvaltnings samlede fordringer utgjorde 3 831 milliarder kroner i 2006, mens samlet gjeld for offentlig forvaltning var på 1 472 milliarder kroner.

Petroleumssektoren ga store inntekter

Den store veksten i offentlig forvaltnings fordringer skyldtes hovedsakelig store inntekter fra petroleumssektoren, noe som ga betydelige avsetninger til Statens pensjonsfond - Utland. I tillegg til store avsetninger hadde også fondet en betydelig nettofordringsøkning gjennom valuta- og verdipapirgevinster. Dette kom til uttrykk gjennom nettofordringsendringen på andre stats- og trygderegnskap på over 294 milliarder kroner.

Nettofordringene for statsforvaltningen utgjorde 2 168 milliarder kroner i 2006, en vekst på 22,9 prosent fra 2005. Store inntekter fra petroleumssektoren kom her til uttrykk gjennom økte fordringer på utlandet, spesielt gjennom økning i fordringer fra obligasjoner og aksjer, andeler og grunnfondsbevis.

For kommuneforvaltningen steg gjeld og fordringer med omtrent samme beløp, henholdsvis med 22,1 og 21,7 milliarder kroner. Nettogjelden utgjorde totalt 61,6 milliarder kroner i 2006, en økning på 0,7 prosent sammenlignet med 2005 hvor nettogjelden utgjorde 61,1 milliarder kroner.

Offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon

Et av hovedkriteriene i Maastricht-avtalen er knyttet til offentlig gjeld. Kriteriet sier at den offentlige bruttogjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Offentlig bruttogjeld er et gjeldsbegrep som ofte benyttes ved sammenligninger mellom EU-landene. Det defineres som bruttogjeld i finansobjektene sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån til pålydende verdi og konsolidert, det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning.

Offentlig forvaltning. Finansiell balanse til
pålydende verdier. Milliarder kroner og endring
i prosent
  Milliarder kroner Endring
     i prosent
  2005 2006
A. Fordringer i alt 3 123,2       3 831,0 22,7
Kontanter og bankinnskudd       210,3  273,6 30,1
Sertifikater og obligasjoner  739,3 1 228,6 66,2
Andre utlån 1 030,1 1 015,9 -1,4
Kapitalinnskudd og aksjer  844,7  999,8 18,4
Andre fordringer  298,8  313,0 4,7
       
B. Gjeld i alt 1 185,6 1 471,9 24,1
Sertifikatlån 59,1 57,4 -2,9
Obligasjonslån  179,0  210,8 17,8
Andre lån  832,7 1 073,4 28,9
Annen gjeld  114,8  130,3 13,5
       
C. Netto fordringer(A-B) 1 937,6 2 359,1 -
Offentlig bruttogjeld  850,2 1 182,5 39,1
I prosent av BNP 43,8 55,0 -

Til tross for store overskudd i offentlig forvaltning de siste årene har offentlig bruttogjeld som andel av BNP hatt en betydelig økning. Gjeldsøkningen skyldes i hovedsak at Statens pensjonsfond - utland inngår såkalte repoavtaler, eller avtaler om tilbakekjøp av verdipapirer. I Statens pensjonsfond - utland fremkommer disse avtalene med tilsvarende beløp på både gjelds- og fordringssiden og har dermed ingen effekt på statens netto fordringer. Norge hadde i 2006 en bruttogjeld på 55,0 prosent av BNP. Dette var 11,2 prosentpoeng høyere enn i 2005. Årsaken til denne økningen var at offentlig bruttogjeld økte relativt sett mer enn BNP. Til sammenligning var gjennomsnittlig bruttogjeld for EU-15 landene1 på 63,3 prosent per 31. desember 2006, ifølge tall fra OECD.

1EU uten de 10 landene som ble medlem i 2004.