11199_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11199
Forbedret finansiell posisjon
statistikk
2011-01-06T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2009

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Forbedret finansiell posisjon

Offentlig forvaltning hadde en kraftig forbedring av nettofordringene, som var på rekordhøye 3 714 milliarder kroner ved utgangen av 2009. Dette er en økning i nettofordringene på 532 milliarder kroner sammenlignet med 2008.

Statistikkbanktabell 07511: Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, etter undersektorer og finansobjekt (mill. kr) , blir oppdatert kvartalsvis, mens tallene i teksttabellene blir oppdatert årlig ved publisering av artikkelen.

Statistikken Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld bygger på et nært samarbeid med Finansielle sektorregnskaper . Finansielle sektorregnskaper innarbeider all tilgjengelig ny informasjon til neste publisering, uavhengig av om informasjonen gjelder fjoråret eller resultater ti år tilbake i tid. For at Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld skal samsvare med tallene publisert i finansielle sektorregnskaper, vil tallene i statistikkbanken oppdateres hver gang finansielle sektorregnskaper publiserer nye tall.

Siste oppdatering av statistikkbanktabellen ble gjort 1.4.2011.

(1.4.2011)

Offentlig forvaltnings fordringer utgjorde 4 858 milliarder kroner i 2009. Dette innebærer en økning i fordringene fra utgangen av 2008 på 294 milliarder kroner. Samtidig reduserte offentlig forvaltning sin gjeld med 238 milliarder kroner, fra 1 381 til 1 143 milliarder. Av denne reduksjonen var 180 milliarder kroner en nettonedbetaling av gjeld, fremfor alt gjaldt dette lån.

Redusert overskudd og gjeld i statsforvaltningen

Statsforvaltningens overskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, falt kraftig fra 525 til 277 milliarder kroner fra 2008 til 2009. Hovedårsaken til dette er lavere inntekter fra petroleum. Mer om statens finanser finnes i annen statistikk for offentlige finanser .

Til tross for lavere overskudd bedret statsforvaltningens finansielle posisjon seg kraftig gjennom året 2009, og statens nettofordringer økte med 549 milliarder kroner. I tillegg til overskudd skyldes en god del av økningen positive verdiendringer på statens aksjebeholdning.

Staten har redusert sin gjeld med 269 milliarder kroner gjennom 2009, fra 1 104 milliarder i 2008 til 835 milliarder året etter. Mye av reduksjonen av gjeld er knyttet til gjenkjøpsavtaler, som er et mye brukt instrument i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Verdiendringene oppveier for tap knyttet til sterkere kronekurs

Valutakursen påvirker statens fordringer i betydelig grad. Gjennom Statens pensjonsfond utland ga 2009 rundt 480 milliarder kroner i realiserte og urealiserte tap på aksjer og obligasjoner som følge av en sterkere kronekurs. Den styrkede kronekursen reduserte også gjeld knyttet til pensjonsfondet, særlig gjelder dette gjenkjøpsavtalene, med over 50 milliarder kroner.

Tapene på valutakurs ble oppveid av store positive verdiendringer på pensjonsfondets portefølje av aksjer og obligasjoner. Verdiendringene for disse var 577 milliarder kroner.

Redusert underskudd i kommuneforvaltningen

Underskuddet i kommuneforvaltningen ble redusert fra 31 milliarder til 21 milliarder kroner fra 2008 til 2009. Det betydelige underskuddet forverret kommuneforvaltingens finansielle posisjon. Kommuneforvaltningen er i en nettogjeldsposisjon med 102 milliarder ved utgangen av 2009. Endring i beregning av interne fordringer og gjeld i offentlig forvaltning fører til korrigeringer i tidligere publiserte tall. Se tekstboks nedenfor.

Av kommunenes totale gjeld på 331 milliarder kroner er nesten 70 prosent lån, hovedsakelig fra kredittforetak. I tillegg til økt lånegjeld tegnet kommunene ny obligasjonsgjeld på 13 milliarder kroner i 2009. Beholdningen av obligasjonsgjeld økte dermed med 50 prosent sammenlignet med utgangen av 2008. Nytegning av obligasjonsgjeld kan sees i sammenheng med underskuddene i kommuneforvaltningen de senere årene.

Nedgang i offentlig bruttogjeld

Et av hovedkriteriene i Maastrichtavtalen er knyttet til offentlig gjeld. Kriteriet sier at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. I utgangen av 2009 var offentlig bruttogjeld 1 026 milliarder kroner, og utgjorde 43,1 prosent av BNP. Dette var lavere enn i 2008, hvor bruttogjelden var 1 235 milliarder og utgjorde 49,1 prosent av BNP.

Nedgangen i bruttogjeld må sees i sammenheng med Statens pensjonsfond utlands bruk av gjenkjøpsavtaler. Ved utgangen av 2009 var beholdningen av gjenkjøpsavtaler på det laveste nivået på flere år, og var eksempelvis over 400 milliarder lavere enn ved utgangen av 2008. Dette bidrar i stor grad til reduksjonen i offentlig bruttogjeld fra 2008 til 2009.

 
Offentlig bruttogjeld i henhold til Maastrichtavtalen. Millioner kroner
år Offentlig bruttogjeld.
Pålydende verdier 		Bruttonasjonalprodukt Offentlig bruttogjeld
i prosent av BNP
2000  421 918 1 481 241 28,5
2001  423 305 1 536 887 27,5
2002  527 450 1 532 307 34,4
2003  675 588 1 593 826 42,4
2004  770 909 1 743 041 44,2
2005  832 163 1 945 716 42,8
2006 1 174 115 2 159 573 54,4
2007 1 170 492 2 271 607 51,5
2008 1 234 898 2 516 800 49,1
2009 1 026 100 2 380 851 43,1

Statsforvaltningens gjeld på det laveste nivået siden 2005

Statsforvaltningens gjeld utgjorde 835 milliarder kroner i 2009, det laveste nivået siden 2005. I samme periode økte statsforvaltningens fordringer med 1 523 milliarder kroner til 4 651 milliarder. Store overskudd, som i stor grad skyldes høye inntekter fra petroleumsaktiviteten, bidro til å øke statens fordringer betydelig.

I samme periode var bildet et helt annet for kommuneforvaltningen. Flere år med betydelige underskudd målt ved nettofinansinvesteringer førte til at kommunene forsterket sin nettogjeldsposisjon fra 41 milliarder ved utgangen av 2005 til 102 milliarder ved utgangen av 2009.

Offentlig bruttogjeld

Dette gjeldsbegrepet benyttes ofte ved sammenligninger mellom EU-landene. Offentlig bruttogjeld defineres som bruttogjeld i finansobjektene lån, sertifikatlån og obligasjonslån til pålydende verdi og konsolidert, det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning.

Annen gjeld omfattes ikke av definisjonen og holdes utenfor.

Gjeld knyttet til Statens pensjonsfond utland

Gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler (repoer) i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et framtidig tidspunkt. Regnskapsmessig behandles dette ved at porteføljen blir stående på aktivasiden i fondets balanse. For å få balanse føres salgsverdien av porteføljen som et lån fra den man selger til på passivasiden av balansen. Hvis man speilvender hele problemstillingen kalles det for en gjensalgsavtale eller en omvendt repo.

European System of Accounts (ESA) krever at gjenkjøpsavtaler skal omfattes av balansekategorien lån. Gjelden knyttet til repoer i Statens pensjonsfond utland inngår dermed i den offisielle beregningen av Norges bruttogjeld. Ettersom repoavtaler "blåser opp" begge sider i balansen, vil bruttogjelden, slik ESA forutsetter at den beregnes, gi et misvisende bilde av den finansielle sitasjonen for offentlig forvaltning i Norge.

Endring i beregning av interne fordringer og gjeld i offentlig forvaltning

Tidligere har det i statistikken blitt registrert en intern fordring i offentlig forvaltning som følge av avvik i overføringene mellom staten og kommunene, slik de framkommer i de statlige og kommunale inntektsregnskapene. Avviket har medført at kommuneforvaltningen over tid har akkumulert en gjeld til staten. Dette interne gjelds- og fordringsforholdet er nå eliminert for alle årganger. Endringen medfører at kommuneforvaltningens samlede gjeld reduseres med om lag 40 milliarder kroner ved utgangen av 2009. Samtidig reduseres statens fordringer tilsvarende.

Tabeller: