Prisveksten på 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022 var 0,6 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersendringen i mai, som allerede var på et svært høyt nivå. Prisveksten er fremdeles på det høyeste nivået siden 1988. Økte priser på energivarer er den viktigste årsaken til den høye prisveksten den siste tiden.

– I juni var det først og fremst økte priser på drivstoff og matvarer som gjorde at vi fikk en ytterligere heving i tolvmånedersveksten. Matvareprisene økte uvanlig mye, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

KPI justert for avgiftsendringer og energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg med 3,6 prosent fra juni i fjor til juni i år, opp fra 3,4 prosent i mai.

– Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE er også høy nå. Den høyeste tolvmånedersveksten vi har målt siden vi startet disse beregningene i 2001¹ er 3,7 prosent, så vi ligger rett under, sier Espen Kristiansen.

¹ Årstallet ble endret 9. august 2022.

Figur 1. 12-månedersendring, KPI og KPI-JAE

Kraftig oppgang i matvareprisene

Matvareprisene steg med 5,6 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Fra mai til juni i år økte de med 2,0 prosent.

– En så stor økning i matvareprisene fra mai til juni er uvanlig. Vanligvis ser vi de største bevegelsene i matvareprisene i februar og juli, som er tidsvinduene der leverandørene kan justere prisene inn mot matvarekjedene, sier Espen Kristiansen.

Varegruppene som bidro mest til oppgangen i tolvmånedersveksten var blant annet kjøtt, samt brød og kornprodukter. Prisene i disse varegruppene steg med henholdsvis 9,8 og 5,2 prosent sammenlignet med juni i fjor.

Bak den sterke prisveksten på 2,0 prosent den siste måneden ligger en bred oppgang i matvareprisene. Fra mai til juni i år var det prisøkninger på frukt som bidro mest til oppgangen, da prisene i denne gruppen steg med 8,4 prosent.

– Dette setter vi i sammenheng med at det var høy tilbudsaktivitet for denne varegruppen i mai, og dermed økte priser igjen i juni, sier Espen Kristiansen.

Høye priser på energi trekker KPI opp

– Uroen i energimarkedene og de høye strømprisene på kontinentet fortsetter å prege prisveksten. Det var prisene på elektrisitet inkludert nettleie som bidro mest til den høye tolvmånedersendringen i juni, sier Espen Kristiansen.

Fra mai til juni steg elektrisitetsprisene inkludert nettleie med kun 0,9 prosent, men til tross for denne beskjedne månedsendringen var prisene 28,4 prosent høyere enn i juni i fjor.

Fra mai til juni i år steg prisene på drivstoff og smøremidler med 12,8 prosent, og sammenlignet med juni 2021 var de 56,4 prosent høyere i juni i år.

KPI justert for energivarer, KPI uten energivarer. En indikator der prismaterialet og vektandelene til energivarene i KPI blir holdt utenfor beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., viste en tolvmånedersendring på 3,8 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Forskjellen mellom KPI og KPI-JE viser at prisene på energivarer har bidratt til å trekke veksten i KPI opp med 2,5 prosentpoeng det siste året.

Strømstøttens effekt på KPI

For å vise strømstøtteordningens effekt på inflasjonen har SSB beregnet en KPI hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraftprisen måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. Forskjellen mellom den offisielle KPI og den hypotetiske indeksen uten strømstøtte blir dermed den dempende effekten strømstøtten har hatt på prisveksten.

Uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på 8,2 prosent i juni. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 1,9 prosentpoeng. Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 76 prosent i samme periode.

Figur 2. 12-månedersendring, KPI og KPI uten strømstøtte¹

¹ Indeksene som inngår for komponentene strøm og nettleie er avgiftsjusterte, det vil si at effekten strømstøtteordningen har på prisen husholdningene betaler er tatt ut av beregningene. Dette er dermed en hypotetisk KPI som viser hva samlet prisvekst hadde vært om det ikke var innført noen støtte. Strømstøtten består av regjeringens midlertidige strømstøtteordning og lavere elavgift.

Figur 3. Månedsendring i prosent. KPI, KPI-JAE, KPI etter hovedgrupper. Prosent

Figur 4. 12-månedersendring i prosent. KPI, KPI-JAE, KPI etter hovedgrupper. Juni 2021 - Juni 2022

Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for en måned, vil staten gi en direktestøtte til strømkundene. Støtteandelen var på 55 prosent i desember 2021 og 80 prosent fra og med januar 2022. Støtten gis for et månedlig strømforbruk opptil 5000 kilowattimer.

KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik:

Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100, altså 0,2 fra og med januar 2022.

Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne.

For perioden april til desember er det også vedtatt en noe redusert el-avgift (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.