KPI steg 1,3 prosent fra juni til juli 2022, og er 6,8 prosent høyere enn for ett år siden. Det er 0,5 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersendringen i juni. De siste månedene har vært preget av stigende konsumprisvekst, og denne måneden stiger veksten ytterligere. Vi må tilbake til juli 1988 for å finne tilsvarende tolvmånedersvekst i KPI.
– En historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i juli var den klart viktigste årsaken til oppgangen i KPI i juli. Vi har ikke noen gang tidligere målt en tilsvarende prisøkning for matvarer fra en måned til en annen i KPI, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Fra juni til juli steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 7,6 prosent.
KPI justert for avgiftsendringer og og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg med 4,5 prosent fra juli i fjor til juli i år, opp fra 3,6 prosent i juni.
– Det er det den høyeste underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE som noen gang er registrert etter at beregningene for denne indikatoren begynte i 2001, sier Espen Kristiansen.
– Vi ser en svært bred prisoppgang, med en økning for de fleste varer og tjenester. Det er en viktig forklaring på den høye veksten i KPI-JAE, sier Espen Kristiansen.
Historisk oppgang i matvareprisene
Fra juli 2021 til juli 2022 steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 10,4 prosent. Fra juni til juli i år økte de med 7,6 prosent. De aller fleste matvaregruppene er preget av prisoppgang. Årsaken til prisøkningene er sammensatt, og må ses i sammenheng med flere forhold.
– 1. juli er ett av to årlige tidspunkt hvor dagligvareleverandørene justerer sine priser ut til butikkene. Fra samme dato trer også de økte Priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmulighetene som er til disposisjon. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett avtaleår, vanligvis fra 1. juli – 30. juni. Melk (ku og geit), poteter, grønnsaker og frukt, og norsk matkorn. fra årets jordbruksoppgjør i kraft, sier Espen Kristiansen.
– Økte kostnader i alle ledd i verdikjeden, gjennom økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi, bidrar til oppgang i prisene vi møter i matbutikken. Også internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirker den samlede varetilgangen og bidrar til stigende priser, sier Espen Kristiansen.
Prisene på norske jordbruksvarer økte med 7,6 prosent fra juni til juli, mens importerte jordbruksvarer viste en oppgang på 6,3 prosent. Dette bekrefter at det er forhold både innenfor og utenfor Norges landegrenser som bidrar til prisvekst på matvarer.
Energipriser holder KPI oppe
Fra juni til juli gikk prisene på elektrisitet inkludert nettleie ned med 1,1 prosent, men de var likevel 18 prosent høyere i juli 2022 enn juli 2021.
De siste tolv månedene gikk prisene på drivstoff og smøremidler opp 47,4 prosent. Fra juni til juli økte prisene på diesel med 0,9 prosent, mens det for bensin ble målt en prisnedgang på 4,1 prosent.
– Til tross for en viss nedgang den siste måneden er nivået på energiprisene fortsatt høyt, og bidro til at tolvmånedersveksten i KPI var høy i juli, om enn ikke i like stor grad som de gjorde i måneden før, sier Espen Kristiansen.
KPI uten energivarer, KPI uten energivarer. En indikator der prismaterialet og vektandelene til energivarene i KPI blir holdt utenfor beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., viste en tolvmånedersendring på 4,7 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Forskjellen mellom KPI og KPI-JE viser at prisene på energivarer har bidratt til å trekke veksten i KPI opp med 2,1 prosentpoeng det siste året.
Prisoppgang på de fleste varer og tjenester
Bak den sterke oppgangen i KPI de siste tolv månedene finner vi dessuten prisøkning på de fleste andre varer og tjenester. Foruten mat- og energivarer bidro prisvekst på møbler og restauranttjenester mest til at KPI var 6,8 prosent høyere enn ett år tidligere.
– Vi registrer at det er en bred og generell oppgang som preger KPI de siste tolv månedene. Det er svært få varer og tjenester som ikke går opp i pris, sier Espen Kristiansen.
Blant de relativt få varegruppene som har gått ned i pris siden juli i fjor finner vi klær, teleutstyr, audiovisuelt utstyr og IT-utstyr.
Strømstøttens effekt på KPI
For å vise strømstøtteordningens effekt på inflasjonen har SSB beregnet en KPI hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraftprisen måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. Forskjellen mellom den offisielle KPI og den hypotetiske indeksen uten strømstøtte blir dermed den dempende effekten strømstøtten har hatt på prisveksten.
Uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på 8,9 prosent i juli. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 2,1 prosentpoeng. Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 67 prosent i samme periode.
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for en måned, vil staten gi en direktestøtte til strømkundene. Støtteandelen var på 55 prosent i desember 2021 og 80 prosent fra og med januar 2022. Støtten gis for et månedlig strømforbruk opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100, altså 0,2 fra og med januar 2022. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. For perioden april til desember er det også vedtatt en noe redusert el-avgift (regjeringen.no).. El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
En ny nettleieordning for elektrisk kraft ble innført fra og med 1. juli 2022 (nve.no). Tidligere var prisene private husholdninger betalte for nettleien uavhengig av hvordan strømbruken fordelte seg over måneden, mens nå differensieres prisene etter hvor mye kapasitet i strømnettet husholdningene benytter seg av og når på døgnet strømmen forbrukes. Målet med den nye nettleieordningen er å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet for å redusere belastning på strømnettet. Hvordan private husholdninger tilpasser forbruket sitt til den nye ordningen vil fanges opp i prismåling for nettleie i KPI. Per i dag foreligger det begrenset informasjon om tilpasningen, noe som medfører en noe større usikkerhet enn normalt for prismålingen på nettleie i KPI i juli. SSB har rådført seg med Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) om hva som er rimelig å forvente av effektbruk for en typisk bolig i juli. I KPI publiseres prisutviklingen for nettleie samlet med strømprisene, og prisendringen for juli viser en beskjeden økning som bidrar til å dempe fallet i den samlede indeksen for elektrisitet inkludert nettleie.
