Fra august til september 2022 steg KPI 1,4 prosent, og KPI er nå 6,9 prosent høyere enn for ett år siden. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersveksten i august.
– Prisveksten fortsetter å være høy, og øker igjen etter en viss nedgang i august. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
I tillegg endte tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI. på rekordhøye 5,3 prosent i september, opp fra 4,7 prosent i august.
– Dette er veldig høye tall. Prisveksten uten energivarer har økt måned for måned det siste halvåret, og nå øker den ytterligere fra et allerede høyt nivå, sier Espen Kristiansen.
SSB har laget KPI-JAE siden 2001, og det er aldri målt høyere vekst i denne indikatoren.
– De fleste varer og tjenster går opp i pris, og mange av de går i tillegg opp mer enn før. Det er uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris og demper prisveksten, sier Espen Kristiansen.
Oppgangen i tolvmånedersveksten fra august til september kommer av en sterkere vekst i prisene på blant annet matvarer, klær og bøker den siste måneden sammenlignet med veksten i samme periode i fjor.
Matprisene pleier å gå litt ned fra august til september, men i år var de uendret. Det gjør at tolvmånedersveksten i matprisene gikk opp fra 10,1 prosent i august til 11,9 prosent i september. Vi må tilbake til starten av 1980-tallet for å finne tilsvarende prisvekst på mat.
Husleiene stiger
Husleie er en viktig komponent i KPI, ikke minst fordi den brukes til å måle utviklingen i bokostnadene også for de som eier sin egen bolig.
– De siste månedene har vi sett en sterkere oppgang i husleiene enn vanlig. En av grunnene kan være at vi nå har hatt en høy vekst i KPI over lengre tid, og mange husleiekontrakter justeres i henhold til KPI-veksten, sier Espen Kristiansen.
Tolvmånedersendringen i betalt husleie har gått gradvis opp fra i underkant av 1,5 prosent for ett år siden til 2,5 prosent i september. Dette er med på å løfte den samlede økningen i KPI, siden husleiene i mindre grad enn før demper veksten i indeksen.
Prisveksten på strøm og drivstoff fremdeles høy
Fra august til september steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 10,5 prosent, og prisene var med dette 16,7 prosent høyere i september i år sammenlignet med september i fjor.
Midt- og Nord-Norge opplevde den største oppgangen i strømprisene fra august til september, og prisene i Midt-Norge steg for første gang til et nivå hvor forbrukerne kvalifiserte for strømstøtte. I Nord-Norge forble prisene under nivået som kvalifiserer for strømstøtte. Selv om økningen i prosent var størst i Midt- og Nord-Norge var strømprisene her fortsatt på et betydelig lavere nivå enn i sørlige Norge i september.
Fra august til september gikk prisene på drivstoff og smøremidler opp 1,5 prosent, etter et fall måneden før. Prisene på bensin gikk ned 0,5 prosent, mens prisene på diesel gikk opp 3,0 prosent fra august til september. Prisene på drivstoff og smøremidler er 32,9 prosent høyere i september 2022 enn i september 2021.
Strømstøttens effekt på KPI
For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.
Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på 9,9 prosent i september. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 3 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært i underkant av 93 prosent i samme periode.
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for en måned, vil staten gi en direktestøtte til strømkundene. Det har vært endringer i støtteandelen over tid. Støtteandelen var på 55 prosent i desember 2021 og 80 prosent fra og med januar til og med august 2022. Fra og med september 2022 var denne økt til 90 prosent. Støtten gis for et månedlig strømforbruk opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100, altså 0,1 fra september 2022. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. I beregningene ligger et anslag på hvor mye av forbruket som skjer i fritidsbolig og som derfor ikke er omfattet av støtteordningen. For perioden april til desember er det også vedtatt en noe redusert el-avgift (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
En ny nettleieordning for elektrisk kraft ble innført fra og med 1. juli 2022 (nve.no). Tidligere var prisene private husholdninger betalte for nettleien uavhengig av hvordan strømbruken fordelte seg over måneden, mens nå differensieres prisene etter hvor mye kapasitet i strømnettet husholdningene benytter seg av og når på døgnet strømmen forbrukes. Målet med den nye nettleieordningen er å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet for å redusere belastning på strømnettet. Hvordan private husholdninger tilpasser forbruket sitt til den nye ordningen vil fanges opp i prismåling for nettleie i KPI. Per i dag foreligger det begrenset informasjon om tilpasningen, noe som medfører en noe større usikkerhet enn normalt for prismålingen på nettleie i KPI i juli. SSB har rådført seg med Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) om hva som er rimelig å forvente av effektbruk for en typisk bolig i juli. I KPI publiseres prisutviklingen for nettleie samlet med strømprisene, og prisendringen for juli viser en beskjeden økning som bidrar til å dempe fallet i den samlede indeksen for elektrisitet inkludert nettleie.
