KPI opp 7,5 prosent siste tolv måneder

Fra september til oktober 2022 steg KPI 0,3 prosent, og var 7,5 prosent høyere enn for ett år siden. Det er en ytterligere oppgang fra tolvmånedersveksten i september, som var på 6,9 prosent.

– Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAEKPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI.Lukk, endte på nytt rekordnivå med 5,9 prosent i oktober, opp fra 5,3 prosent i september. SSB har laget KPI-JAE siden 2001, og dette er fjerde måneden på rad at KPI-JAE blir målt med nytt rekordnivå.

– En viktig forklaring på den høye prisveksten er at vi fortsatt ser en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester, sier Espen Kristiansen.

Blant vare- og tjenestegrupper som har hatt kraftigst prisoppgang og betydelig bidrag i KPI-JAE siste året finner vi matvarer, møbler, hotell- og restauranttjenester og biler.

Ytterligere økning i matvareprisene siste tolv måneder

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 0,2 prosent fra september til oktober 2022. Fra oktober i fjor til oktober i år har prisene for denne gruppen imidlertid økt 13,1 prosent, som er en økning fra tolvmånedersendringen på 12,1 prosent i september.

 – Det er vanlig at matvareprisene faller i oktober, men i år var nedgangen beskjeden sammenlignet med tidligere år. Siden nedgangen var svakere i år enn på samme tid i fjor steg tolvmånedersendringen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer ytterligere, sier Espen Kristiansen.

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer var det som bidro mest til at tolvmånedersendringen i KPI endte på 7,5 prosent i oktober.

– Matvareprisene gjorde et historisk hopp i juli, og har siden da vært blant de viktigste bidragsyterne til prisveksten på tolvmånedersbasis, sier Espen Kristiansen.

Strømprisene bak oppgang i tolvmånedersveksten

Utviklingen i strømprisene var den viktigste årsaken til at tolvmånedersveksten i KPI økte fra 6,9 prosent i september til 7,5 prosent oktober.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk ned 1,6 prosent fra september til oktober i år. Til tross for denne nedgangen gikk tolvmånedersveksten opp fra 16,7 prosent i september, til 24,9 prosent i oktober. Dette er fordi det ble målt en betydelig større nedgang fra september til oktober i fjor.

– Ser vi på spotprisene på strøm i markedet er prisnedgangen fra september til oktober langt kraftigere enn det som måles i KPI. For husholdningene demper strømstøtten både opp- og nedganger i markedsprisen, sier Espen Kristiansen.

– Videre registrerte vi at priser på andre kontraktstyper enn spotprisavtaler trakk i motsatt retning fra september til oktober, sier Espen Kristiansen.

Økte drivstoffpriser

Prisene på drivstoff og smøremidler steg samlet 5,1 prosent fra september til oktober, og er den viktigste forklaringen til månedsendring på 0,3 prosent i KPI.

Fra oktober i fjor til oktober i år steg prisene i denne varegruppen med 35,1 prosent. Prisene på diesel har økt mest med 44,1 prosent de siste tolv månedene, mens bensin har hatt en prisøkning på 27,9 prosent.

– Prisene på strøm og drivstoff har vært høye i lang tid. Dette må ses i sammenheng med ubalanser i det internasjonale energimarkedet og krigen i Ukraina, sier Espen Kristiansen.

Strømstøttens effekt på KPI

For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.

Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på 9,5 prosent i oktober. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 2,0 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært i underkant av 72 prosent i samme periode.