Nylig publiserte tall fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser at Norge i 2023 lå på 2. plass når det gjelder personlig konsum per innbygger (ec.europa.eu) i Europa. Luxembourg og Norge hadde en indeks på henholdsvis 136 og 124, som betyr at konsumet i husholdningene er 36 og 24 prosent over gjennomsnittet i EUs 27 medlemsland. Etter Norge følger Nederland, Tyskland og Island, som alle hadde samme konsum, 19 prosent over EU-gjennomsnittet.
Personlig konsum per innbygger er et uttrykk for mengden av varer og tjenester som forbrukes for å tilfredsstille et individs behov. Det er en god måte å måle materiell velstand på. Det dekker varer og tjenester konsumert, uavhengig av om det er husholdningene eller det offentlige som betaler for disse.
– For å sammenligne materiell velstand mellom land må verdien av konsumet justeres for at prisnivåene er forskjellige i ulike land. Det er dette den prisnivåjusterte indeksen for konsum per innbygger gjør. Da får man et mål på konsum uttrykt i volum, i stedet for uttrykt i for eksempel kroner og øre, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Resultatene viser tydelig at det er høyere materiell velstand i Nord-Europa sammenlignet med Øst-Europa, spesielt landene i Balkan, noe vi også kan se i figur 1. Det er særlig konsumet av kulturtjenester og boliginnredning som er relativt høyt i landene med høyere BNP.
Norge topper konsumet i Norden
Norsk husholdninger hadde i 2023 det høyeste konsumet blant de nordiske landene.
Nordmenns konsum lå mellom 5 og 18 prosent over de andre nordiske landene. Sammenlignet med våre nordiske naboer er nordmenns konsum spesielt høyt når det kommer til møbler, innredning og bolig. Også konsumet av strøm til oppvarming av bolig er høyere i Norge. Nordmenn hadde det laveste konsumet i Norden når det gjelder mat og drikke og gruppen «post og telekommunikasjon».
Konsum per innbygger høyt for land med høy BNP
Det er vanlig at landene med høy verdiskaping målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP) også har et høyt konsum per innbygger. Figur 3 viser at det er en klar sammenheng mellom et høyt BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger. Norges BNP er også høyt sammenlignet med de fleste andre europeiske land, og en av grunnene til det er naturligvis at vi utvinner olje og gass for store verdier.
– Når vi ser på husholdningenes konsum er vi mer like mange andre land enn hvis vi ser på BNP per innbygger, men petroleumsinntektene bidrar også til at vi kan ha et relativt høyt konsum, sier Kristiansen.
Det finnes unntak, noe som er tydeligst for Irland. Selv om Irland har det nest høyeste prisnivåjusterte BNP per innbygger i Europa, er de bare på 15. plass når det kommer til konsum per innbygger.
BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger beregnes ut fra. Irlands høye BNP er i stor grad drevet av multinasjonale selskapers etablering av sine hovedkontor i landet, mye på grunn av gunstige skattevilkår. Inntektene fra slike bedrifter bidrar til å øke nominelt BNP, men har i mange tilfeller liten innvirkning på velferdsnivået i landet. Det er fordi store deler av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene føres ut av landet igjen, der eierne holder til.
Det som litt kronglete kalles kjøpekraftspariteter (forkortes ofte til PPP, som står for Purchasing Power Parity) som en samlebetegnelse gjør at man kan lage økonomiske sammenlikninger mellom to eller flere land der forstyrrelser er minimert. Som en del annen statistikk, er den mest brukt av myndigheter og forskere til politikkutforming og økonomisk analyse, særlig for å se på størrelsen av bruttonasjonalproduktene, nivået på levestandarden, til økonomisk omfordeling for eksempel innen EU, og justering av lønnsnivå i internasjonale organisasjoner. Tallene er dog ganske detaljerte, så de kan også brukes til å se på enkeltområder innen økonomien. Kjøpekraftsparitetene kan også brukes som omregningsfaktor mellom land/områder i stedet for valutakurs, for eksempel til å beregne hvor mye et gitt beløp i ett land tilsvarer i et annet gitt at kjøpekraften skal opprettholdes. Et annet nyttig bruksområde er muligheten til å se på de relative forskjellene i prisnivå. Rent teknisk er prisnivåindeksene forholdet mellom PPP’ene og valutakurs. Det er altså et mål på forskjeller i prisnivå mellom land angitt ved antallet av en fiktiv felles valuta man trenger for å kjøpe samme mengde av noe i de forskjellige landene. For å komme frem til disse, samler alle statistikkbyråene i Europa (og i verden for øvrig) inn priser på mange forskjellige varer og tjenester vi som privatpersoner kjøper. Deretter gjør EUs statistikkontor en mengde beregninger, og ut kommer de sammenliknbare prisene. PPP’er kan ikke brukes alene, men må alltid måles mot noen andre. For å se på utviklingen av prisene i et land alene, må man se på utviklingen i landets konsumprisindeks (KPI). Prisnivået i PPP-statistikken presenteres som et indekstall, der gjennomsnittet av EU-landene settes lik 100. Har et land et indekstall mer enn 100, betyr det at det er dyrere i det landet enn i gjennomsnitt, mens et tall under 100 betyr at landet har et prisnivå lavere enn gjennomsnittet.
Visualisering
I denne visualiseringen vises prisnivåindekser og volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger for europeiske land. I utgangspunktet vises utgiftsgruppen "personlig konsum", men andre utgiftsgrupper kan velges. Man kan også velge år tilbake til 2009.
Visualiseringen fungerer best på større skjermer, klikk her for fullversjon.
