Produsentprisindeksen gikk kraftig opp i mars, med 16,9 prosent, godt drevet av priser på energivarer, metaller og råvarer. Med krigen i Ukraina som et bakteppe var det store prisøkninger i måler priser norske produsenter fikk for varene sine. både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet. Dette er den største månedsendringen i PPI siden omleggingen av indeksen i 2001.

Store prishopp for flere energivarer

Priser på energivarer økte med 30,3 prosent i mars og er 165,4 prosent høyere i år enn i mars 2021. Det var spesielt utvinning av olje og naturgass som trakk opp indeksen i mars 2022. Prisutviklingen for hjemme- og eksportmarked i PPI omtales ofte samlet. Men mars 2022 var en måned hvor utslagene for viktige eksportvarer var store og påvirket markedene i ulik grad.

Ringvirkningene av økte priser på olje og gass er mange og medførte prispress i flere næringer. Den direkte effekten på PPI, av økt pris på disse råvarene, så man best på eksportmarkedet, hvor totalindeksen økte med 26,3 prosent i mars. Til sammenligning økte PPI for hjemmemarkedet med 3,4 prosent. Dette skyldes at råolje og særlig gass ikke blir omsatt i like stor grad innad i Norge og har mindre betydning for totalindeksen på hjemmemarkedet. Vi ser i stedet en indirekte effekt på hjemmemarkedet, blant annet gjennom økte priser på raffinerte petroleumsprodukter.

Kraftforsyning gikk også betydelig opp denne måneden, drevet av høye strømpriser. Prisindeksen for kraftforsyning økte med 18,2 prosent i mars og er mer enn doblet de siste tolv månedene. Som NVE skrev i sine kraftrapporter (nve.no) medførte en vedvarende uro omkring kraftsituasjonen i Europa til økte priser her hjemme også. Lav vindkraftproduksjon i noen av ukene i mars bidro også til oppgangen.

PPI uten energivarer økte med 2,2 prosent i mars, som viser at en stor del av økningen i PPI skyldtes energivarer. Det har likevel vært kontinuerlig vekst i PPI uten energivarer fra februar 2021, og mye av denne veksten finner man i industrinæringene.

Figur 1. Produsentprisindeksen, 2015=100

Bred oppgang for industrien

I mars var det oppgang i de fleste industrinæringene og produsentprisene økte med 3,3 prosent samlet.

Flere industrier opplevde økte kostnader på innsatsfaktorer som ga utslag i prisene. I metallindustrien økte prisene med 12,9 prosent i mars, og prisen på flere metaller har økt kraftig. Begrenset råvaretilgang og økte energipriser (ft.com) var noen av årsakene til prisøkningene. Dette ga også utslag i metallvareindustrien, hvor prisoppgangen fortsatte med en ganske kraftig økning for tredje måned på rad. Oppgangen i mars ble på 3,5 prosent som er en relativt stor økning for denne næringen

Priser i næringsmiddelindustriene gikk også opp i mars, med 1,6 prosent, og har økt med 12,5 prosent sammenlignet med mars 2021. Her så man spesielt store prisøkninger innen fisk, skall- og bløtdyr, og også for kjøtt og kjøttvarer.

Oppgang i importprisene for flere varegrupper

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (måler prisutviklingen i første omsetningsledd i det norske markedet. Det vil si varer fra norsk produksjon solgt i Norge og importerte varer.) viste en økt prisvekst i første omsetningsledd i det norske markedet, blant annet importvarer. Samlet økte importprisene med 2,4 prosent i mars 2022.

Importpriser for varegruppen mineraloljer og mineralprodukter, som omfatter blant annet drivstoff, gikk opp med 15,1 prosent i mars 2022. Prisutviklingen i denne varegruppen blir i stor grad styrt av verdensmarkedet og gjenspeiles på hjemmemarkedet. Sammenlignet med mars 2021 har importprisene for denne varegruppen økt med 66,7 prosent.

Figur 2. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, 2015=100

Importpriser på råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselstoffer og kjemiske produkter har også hatt en stor oppgang denne måneden, med økninger på henholdsvis 4,5 og 4,7 prosent. Økte priser på malmer bidrar blant annet til oppgangen i råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselstoffer.