Produsentprisindeksen (PPI) hadde en kraftig nedgang på hele 17,3 prosent i januar. Dette er andre gang siden oktober 2022 at produsentprisene samlet sett faller med over 16 prosent.
– Nedgangen nå i januar er den største nedgangen i produsentprisene vi har målt på 2000-tallet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk.
Den store nedgangen i produsentprisindeksen i januar skyldes i stor grad et kraftig fall i priser på energivarer på 25,8 prosent. Nedgangen skyldes hovedsakelig undergruppene råolje og naturgass og kraftforsyning, som begge falt med tilnærmet 27 prosent i januar. Lavere eksportpriser på gass for norske produsenter og lavere strømpriser som følge av mildt vær og høy kraftproduksjon (nve.no) i januar er noen av årsakene. Produsentpriser utenom energivarer gikk opp i januar, med en liten økning på 0,9 prosent.
De store nedgangene i produsentprisindeksen i oktober i fjor og januar i år bringer indeksen tilbake til det samme nivået som vi så januar 2022 – før krigen i Ukraina, med en Tolvmånedersendring: Angir veksten i en størrelse fra en måned ett år til samme måned året etter på kun - 0,6 prosent. Altså ligger produsentprisindeksen litt under det nivået den var på i januar 2022. Dette betyr imidlertid ikke at alt er likt som det var for ett år siden.
Etter den store nedgangen i priser på energivarer denne måneden ligger disse på et nivå som er noe lavere enn for ett år siden. Derimot har priser på varer utenom energivarer trukket i motsatt retning og har steget mye det siste året.
Økte priser i de fleste industrinæringene
Ser vi bort fra raffinerte oljeprodukter steg prisene i industrien med ett prosent fra desember til januar. Ser vi nærmere på industrinæringene utenom raffinerte oljeprodukter, så finner vi at det største bidraget til prisoppgangen kommer fra næringsmiddelindustrien, altså matvarepriser. Priser fra næringsmiddelindustrien økte med 1,4 prosent i januar og fortsetter den generelle prisoppgangen vi har sett i denne næringen siden starten av 2021. Prisene på fisk, skall- og bløtdyr bidro mest til oppgangen i næringsmiddelindustrien, med en prisøkning på 3,7 prosent fra desember til januar. Priser på frukt og grønnsaker trakk i motsatt retning, og sank med 2,8 prosent. En del andre industrinæringer opplevde også økte priser i januar. Blant disse finner vi metallindustrien samt kjemisk industri, som begge hadde moderat prisvekst i januar. Disse næringene har de siste månedene stabilisert seg noe etter å ha falt fra høye nivåer observert i første halvdel av 2022. Priser innen maskin-reparasjon og -installasjon økte også i januar, og fortsetter dermed den økende pristrenden vi så i denne næringen i 2021 og 2022.
Priser på petroleums- og kullvarer falt med 6,5 prosent fra desember til januar og bidro med dette til at den samlede prisendringen for industrien endte på tilnærmet null-prosent.
Ikke like stor prisnedgang på det norske markedet
Nedgangen i PPI i januar kommer av et mye større utslag på prisene på eksportmarkedet enn på det hjemlige norske markedet. PPI for hjemmemarkedet falt med kun 2,1 prosent i januar, mens PPI for eksportmarkedet falt med hele 23,9 prosent. Dette skyldes hovedsakelig at naturgass – som falt mye i pris i januar - for det meste blir eksportert. Tolvmånedersveksten for varer solgt til hjemmemarkedet er på 17 prosent i januar 2023.
Oppdaterte vekter for 2023
Produsentprisindeksen (PPI) beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres Vektene i PPI bygger på nasjonalregnskapets produksjons- og eksportverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag for den kommende året framskrives produksjonsverdier på mer aggregert nivå ved bruk av kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar.
PPI måler prisutviklingen innen bergverksdrift og utvinning, industrien, kraftforsyning og vannforsyning. Vektene til utvinning av råolje og naturgass utgjør 57,5 prosent av totale PPI i 2023, en betydelig oppgang fra 2022, da verdiandelen lå på rundt 42 prosent. Det er den kraftige oppgangen i verdiandelen til naturgass som hadde mest å si for økningen. Råolje derimot fikk litt mindre betydning i 2023 sammenlignet med året før. Fordi andelen til utvinningsnæringen øker så mye som den gjør på grunn av økt verdi på naturgasseksporten vil vektene til de fleste andre næringer gå ned.
Vektene til utvinningstjenester utgjør nå 3,2 prosent av totale PPI mot 5,2 prosent i fjorårets vekter.
I 2023 utgjør industrien 32,9 prosent av det totale vektgrunnlaget til PPI, også her er det en nedgang fra fjoråret, da industrien utgjorde nesten 46 prosent av totale PPI. Samtlige industrinæringer hadde en fallende verdiandel når man sammenligner med fjoråret. Industrinæringene med størst vektandeler i 2023 er næringsmiddelindustrien (8,6 prosent), petroleums- og kullvareindustrien (4,4 prosent), kjemisk- og farmasøytisk industri (3,3 prosent) i tillegg til metallindustrien (3,1 prosent).
I 2023 utgjør vektandelen for metallindustrien 3,1 prosent av totale PPI. På eksportmarkedet ble vektandelen i denne næringen halvert fra fjoråret.
En fallende vektandel for metallindustrien henger sammen med at i nasjonalregnskapet fra og med 2020 måles verdien av prosesseringstjenester (bearbeiding av råvarer) på en annen måte enn før. Nå måles kun verdien av selve tjenesten som eksport, mens man tidligere målte verdien av de ferdig bearbeidede varene. Dette er tilfelle for varer som er eid av utenlandske selskaper når de bearbeides i Norge.
Kraftforsyning, som blant annet består av produksjon av elektrisitet og distribusjon av strøm (nettleie) fikk tilnærmet lik vektandel i 2023 som i 2022 og utgjør 5,8 prosent av totale PPI i 2023, mot 6 prosent i 2022.
