Endringene i prisene norske produsenter fikk for varene sine i januar ble i stor grad preget av en nedgang i priser på energivarer. Prisene på elektrisk kraft og naturgass gikk betydelig ned fra de høye nivåene i desember. Prisfallet på elektrisitet skyldtes, ifølge ukesrapporter fra NVE (nve.no), høy vindkraftproduksjon i Norden gjennom hele januar samt mildere vær sammenlignet med desember. Blant de andre faktorene som bidro til nedgangen i produsentprisindeksen i januar fant vi trelast- og trevareindustri og petroleums- og kullvareindustri. Disse næringene opplevde en prisnedgang også i desember og fortsatte med en enda større nedgang i januar, på henholdsvis 1,0 og 2,2 prosent.
Prisveksten tiltar i industrien
Nedgangen i PPI i januar bremses av en prisvekst i industrinæringene samlet sett, som steg med 1,6 prosent. Vi ser også at vekstraten tiltar i januar. Altså vokste prisene som industriene solgte varene sine for mer i januar enn i desember. Denne tiltagende prisveksten skyldtes i hovedsak noen undergrupper i industrien som hadde små prisendringer i desember og som så fikk betydelig prisvekst i januar. Blant disse næringene finner vi for eksempel metallindustrien og metallvareindustrien.
For den totale prisveksten i industrien sto kjemiske industri for mye av prisoppgangen i januar også, selv om vi ser at prisveksten her var lavere i januar enn i desember. I motsatt ende av spekteret finner vi trelast- og trevareindustri og raffinerte petroleumsprodukter, som bremset den gjennomsnittlige prisveksten for industrien. Disse gruppene hadde en prisnedgang i januar som var betydelig lavere enn i desember.
Oppdaterte vekter for 2022
PPI beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres Vektene bygger på nasjonalregnskapets produksjons- og eksportverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag for det kommende året framskrives produksjonsverdiene på mer aggregert nivå ved bruk av kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar.
PPI måler prisutviklingen innen bergverksdrift og utvinning, industrien, kraftforsyning og vannforsyning. Vektene til utvinning av råolje og naturgass utgjør 42 prosent av totale PPI i 2022, en betydelig oppgang fra 2021, da verdiandelen lå på rundt 26 prosent. Det er den kraftige oppgangen i verdiandelen til naturgass som har mest å si for økningen. Råolje fikk også økt betydning fra 2021 til 2022, mens tjenester til bergverksdrift og utvinning fikk redusert sin verdiandel sammenlignet med fjoråret.
Verdiandelen til industrien totalt har falt i 2022 sammenlignet med 2021. I 2022 utgjør industrinæringene omtrent 46 prosent av PPI, mot 62 prosent i 2021. Samtlige industrinæringer hadde en fallende verdiandel når man sammenligner med fjoråret. Industrinæringene som i 2022 får størst betydning i PPI er næringsmiddelindustrien, metallindustrien og petroleums- og kullvareindustrien, der næringsmiddelindustrien utgjør 12 prosent av PPI totalt. I 2021 utgjorde næringsmiddelindustrien rundt 17 prosent av samlet verdi i PPI. Verdiandelene til metallindustrien og petroleums- og kullvareindustrien utgjør begge omtrent 5 prosent av samlet verdi i 2022.
Kraftforsyning, som blant annet består av produksjon av elektrisitet og distribusjon av strøm (nettleie), hadde en kraftig prisoppgang fra 2020 til 2021, opp 90 prosent målt i PPI. Dette bidro til en dobling av verdiandelen av elektrisitet i PPI for 2022 sammenlignet med året før. Distribusjon av elektrisitet fikk imidlertid en liten reduksjon i verdiandelen i 2022. Kraftforsyning samlet får dermed en større betydning i PPI i 2022 sammenlignet med 2021, en økning i verdiandelen på 1,6 prosentpoeng, og utgjør 6 prosent av totale PPI i 2022.
