6. februar 2025 ble Statistikken oppdatert med nye statistikkbanktabeller (14494, 14475, 14494, 14495) om stemmeberettigede ved Sametingsvalget 2009-2021.
Sametingsvalget
Oppdatert: 27. oktober 2021
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
2021 | |||
---|---|---|---|
Godkjende røyster | Vraka røyster | Blanke røyster | |
I alt | 13 834 | 46 | 250 |
Østre valkrins | 1 895 | 3 | 35 |
Ávjovári valkrins | 2 851 | 3 | 37 |
Nordre valkrins | 2 134 | 9 | 40 |
Gáisi valkrins | 1 993 | 4 | 38 |
Vesthavet valkrins | 1 412 | 4 | 19 |
Sørsamisk valkrins | 977 | 10 | 21 |
Sør-Noreg valkrins | 2 572 | 13 | 60 |
Flere tall fra denne statistikken
- 05924: Sametingsvalet. Godkjende røyster, etter valdistrikt og parti/valliste
- 05921: Sametingsvalet. Godkjende røyster, vraka røyster og blanke røyster, etter valkrins
- 05926: Sametingsvalet. Personar med røysterett, godkjende røystegjevingar og valdeltaking, etter valdistrikt
- 05922: Sametingsvalet. Representantar og godkjende røyster per representant, etter valdistrikt
- 05923: Sametingsvalet. Valde representantar, etter kjønn, valdistrikt og parti/valliste
Om statistikken
Statistikken viser personer med stemmerett, valgdeltakelse og stemmer etter parti/valglister fra sametingsvalg. Tidsserier tilbake til 2005.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 7. februar 2025.
Hvem kan stemme ved sametingsvalget? For å kunne stemme ved sametingsvalget, må en registrere seg i Sametingets valgmanntall. Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i Sametinget sitt valgmanntall. Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i samemanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i samemanntallet dersom de 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i Sametingets valgmanntall dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Sametingets valgmanntall er knytt opp mot folkeregisteret. Det er den folkeregistrerte adressen 30. juni i valgåret som blir registrert i Sametingets valgmanntall, og som blir benyttet ved sametingsvalget.
Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser. Det er valgt inn totalt 39 representanter fra de 7 ulike valgkretsene.
Valgkretser ved sametingsvalg er fra 2009 gruppert på følgende måte (kommuner/fylker per 2024):
- Østre valgkrets. Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke
- Ávjovári valgkrets. Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke
- Nordre valgkrets. Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms og Finnmark fylker
- Gáisi valgkrets. Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke
- Vesthavet valgkrets. Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
- Sørsamisk valgkrets. Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke
- Sør-Norge valgkrets. De kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo.
Ved valget i 2005 var det følgende valgkretser
- Varanger
- Tana
- Karasjok
- Kautokeino
- Porsanger
- Alta/Kvalsund
- Nord-Troms
- Midt-Troms
- Sør-Troms
- Nordre Nordland
- Midtre Nordland
- Sørsameområdet
- Sør-Norge
Namn: sametingsvalg
Emne: Valg
Seksjon for befolkningsstatistikk
Statistikken er i hovedsak fordelt på de syv valgkretsene til Sametinget. Noen tall kan publiseres i utvalgte kommuner. Men omfang må vurderes individuelt av kvalitets- og konfidensialitetshensyn
Hvert fjerde år (valgår)
Ingen
Statistikkfilen blir langtidslagret i SSB
Oppgavene kvalitetssikres mot annen relevant valg og befolkningsstatistikk
Formålet er å lage offisiell statistikk fra sametingsvalget. Den første offisielle statistikken over sametingsvalg ble publisert i 2005.
De politiske partiene er flittige brukere av statistikken, likeså journalister. Statistikken blir også benyttet av Sametinget, departementer, kommuner og fylkeskommuner. Andre brukergrupper er studenter, særlig innenfor statsvitenskap, og valgforskere. Statistikk fra sametingsvalg er også etterspurt av journalister, forskere og studenter i andre land.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukere.
Valgstatistikk for sametingsvalget kan sees i sammenheng med annen valgstatistikk. Spesielt stortingsvalget (som gjennomføres samtidig), men også kommunestyre- og fylkestingsvalgene som gjennomføres midt mellom hvert sametingsvalg.
Statistikkloven § 10 og Forskrift om valg til Sametinget § 85.
Ikke relevant
Hvert fjerde år
Statistikken omfatter resultat fra valget i alle kommuner som har registrert personer som står oppført i Sametingets valgmanntall. Det blir hentet data over personer med stemmerett, hvor mange som har stemt både på forhånd (for kommuner som har under 30 stemmeberettigede, er det bare forhåndsstemmegivning) og valgting, forkasta stemmer og hvor mange godkjente stemmer som ble avgitt på de ulike partiene. Fordeling av mandat etter parti og valgkrets.
Fra og med valget i 2017, har datagrunnlaget blitt levert av Valgdirektoratet. For sametingsvalget i 2009 og 2013 ble internett-skjema sendt inn fra de 7 samiske valgkretsene direkte til SSB. Ved valget i 2005 fikk SSB datagrunnlaget fra Ergo Group.
Totaltelling. Registerbassert fra Valgdirektoratet.
Ikke relevant
Taes hensyn til små kommuner. Detaljert statistikk publiseres også av Valgdirektoratet og Sametinget.
SSB publiserte statistikk for sametingsvalget for første gang i 2005.
Antall avgitte og forkastede stemmer kan i enkelte kommuner være usikre. Dette skyldes unøyaktighet ved føring av valgbok og feil i avkryssingsmanntallene. Misforståelser vedrørende begrepet forkastede stemmegivninger/forkastede stemmer forekommer. En forkastet stemmegivning framkommer ved at en person møter opp, men av ulike årsaker ikke får stemmegivningen godkjent. Da skal det heller ikke krysses av i manntallet og antallet slike stemmer skal normalt ikke telles med i statistikken. Det blir til og med protokollert og i noen tilfeller på feil plass under forkastede stemmer (stemmesedler). Ved revidering må avgitte og forkastede stemmer i noen tilfeller bli justert/rettet etter skjønn der kommunene ikke klarer å finne ut av feilene.
Offseielle valgresultater er rettningsgivende