SSB gjennomførte i år for andre gang en nasjonal undersøkelse om livskvalitet i Norge. Undersøkelsen kartlegger hvordan befolkningen i Norge har det. Den har spørsmål om tilfredshet med livet alt i alt, tilfredshet med fysisk helse, psykisk helse, bosted, fritid og økonomisk situasjon, og opplevelse av optimisme, mening, engasjement, mestring, givende sosiale relasjoner og balanse mellom positive og negative følelser.
– Undersøkelsen viser at livskvalitet varierer mye i den norske befolkningen. Noen få grupper skiller seg ut med svært høy livskvalitet, mens flere grupper har lavere livskvalitet enn befolkningen ellers, sier hovedforfatter av rapporten og rådgiver Kristina Strand Støren.
Les også: Slik har livskvaliteten vår endret seg under koronapandemien
De følgende 12 indikatorene på subjektiv livskvalitet presenteres hver for seg og samlet som en samleindikator i rapporten Livskvalitet i Norge 2021: Samleindikatoren oppsummerer antall indikatorer en gruppe i gjennomsnitt skårer bedre, like bra, eller dårligere enn den øvrige befolkningen.
- Tilfredshet med livet alt i alt
- Tilfredshet med fysisk helse
- Tilfredshet med psykisk helse
- Tilfredshet med bosted
- Tilfredshet med fritid
- Tilfredshet med sin økonomiske situasjon
- Optimisme
- Opplevelse av mening
- Engasjement
- Mestring
- Givende sosiale relasjoner
- Balanse mellom positive og negative følelser
Livskvalitetsundersøkelsen 2021 ble gjennomført 8.-28. mars 2021. Den har blitt gjennomført én gang tidligere, i mars 2020. Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om livskvalitet: hvordan befolkningen har det og hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv. Hvordan man opplever sitt eget liv og opplevelse av mening er del av personers subjektive livskvalitet. Objektiv livskvalitet eller levekår handler om viktige goder som frihet, trygghet, helse og fellesskap. Kunnskap om hvordan subjektiv livskvalitet og levekår henger sammen vil gjøre at vi får en dypere forståelse for hvordan ytre forhold påvirker den enkeltes opplevelse av livet og livsbetingelsene sine i Norge. Livskvalitetsundersøkelsen i Norge 2021 omfatter derfor både spørsmål om subjektiv livskvalitet, objektiv livskvalitet og levekår. Livskvalitetsundersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.
Disse gruppene har lavest livskvalitet
Det er flere grupper som har lavere skårer enn resten av befolkningen på alle de 12 målene på subjektiv livskvalitet. Det gjelder de som er arbeidsledige, personer i laveste inntektskvartil, personer med grunnskole som høyeste utdanning, personer med personer som har helseproblemer, sykdommer eller skader som begrenser dem i normale hverdagsaktiviteter, og hvor dette har vart i minst 6 måneder. eller med personer som har symptomer på angst eller depresjon, målt med måleinstrumentet Hopkins Symptom Check List (HSCL-5), samt personer som oppgir at de er homofil, lesbisk, bifil eller har annen seksuell identitet.
– Arbeidsledige, skeive, personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager og personer med lav inntekt eller utdanning er mindre fornøyde med livet, mindre fornøyde med sin fysiske helse, psykiske helse, bosted, fritid og økonomi enn den øvrige befolkningen. De er også mindre optimistiske for fremtiden, opplever mindre mening, engasjement og mestring og de opplever i mindre grad at de har givende sosiale relasjoner og positive følelser, sier Kristina Strand Støren.
Andre grupper som jevnt over har dårligere livskvalitet enn den øvrige befolkningen er uføre, personer i alder 18-24 år og studenter/elever. Disse skårer signifikant lavere enn den øvrige befolkningen på mellom 9 og 11 indikatorer.
Høyest livskvalitet blant personer med høy inntekt
I motsatt ende er det spesielt én gruppe som skiller seg ut. Det er bare personer i høyeste inntektskvartil som har det bedre enn den øvrige befolkningen på alle de 12 indikatorene på subjektiv livskvalitet.
– Sammenlignet med den øvrige befolkningen er personer med høy inntekt mer tilfredse med livet og helsen sin, de er mer optimistiske og opplever mer mening og engasjement, og i større grad givende sosiale relasjoner og positive følelser, sier Kristina Strand Støren.
Personer med høyere utdanning, yrkesaktive og personer i alder 45-66 år har også høyere livskvalitet enn de fleste gruppene som omtales i rapporten. Disse skårer bedre enn den øvrige befolkningen på mellom 10 og 11 indikatorer på subjektiv livskvalitet.
– Det å ha utdanning, være i arbeid og ha høy inntekt har en sammenheng med livskvalitet. Disse gruppene skårer bedre på de fleste spørsmålene om subjektiv livskvalitet, blant annet tilfredshet med livet og opplevelse av mening, sier Kristina Strand Støren.
To av tre personer med psykiske plager er lite tilfredse med livet
I befolkningen sett under ett svarer 28 prosent at de har svarer mellom 0 og 5 på en skala fra 0-10 med livet. Blant personer med psykiske plager svarer hele 67 prosent at de har lav tilfredshet med livet. Også blant arbeidsledige er det mange med lav tilfredshet, 52 prosent. I motsatt ende ser vi at de som er i jobb, samt personer med høy inntekt eller utdanning, har relativt lave andeler med lav tilfredshet med livet, på mellom 21 og 24 prosent.
Det er tilsvarende mønster når det gjelder opplevelse av mening (Figur 3). I hele befolkningen er det 29 prosent som sier at de har en svak opplevelse av mening. Dette gjelder imidlertid hele 67 prosent av de med psykiske plager og 60 prosent av arbeidsledige. I motsatt ende gjelder det 23 prosent blant dem som er i jobb.
Oppdragsgiver: Helsedirektoratet
