Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som ble innført i mars 2010 for å sikre inntekt for personer med redusert arbeidsevne. Antallet nye bosatte Mottakere av arbeidsavklaringspenger er her definert som personer mellom 18 og 67 år registrert med utbetaling av arbeidsavklaringspenger fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. var 62 200 i løpet av 2020. Dette er en økning på 2 400 eller 4,0 prosent fra 2019. Statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger viser at antallet personer som har mottatt ytelsen i løpet av 2020 var 165 700 personer eller 4,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.
Store forskjeller mellom aldersgrupper
Det er små forskjeller i andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger når vi sammenligner Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel. med befolkningen ellers, henholdsvis 4,4 prosent og 4,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Andelen innvandrere øker imidlertid noe dersom vi tar hensyn til de som ikke har rettigheter til arbeidsavklaringspenger på grunn av kort botid.
Sammenligner vi innvandrere og befolkningen ellers innenfor ulike aldersgrupper, blir forskjellene tydeligere. I de eldste aldersgruppene fra 45 år og oppover er andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger større blant innvandrere sammenlignet med befolkningen ellers. Ser man derimot på aldersgruppene fram til 45 år er det omvendt. Innvandrere mottar riktignok i større grad enn befolkningen ellers andre ytelser som sosialhjelp og dagpenger.
Selv om både innvandrere fra EU/EØS etc. og fra Afrika, Asia etc. har mindre andeler mottakere av arbeidsavklaringspenger i de yngste aldersgruppene og større i de eldre enn befolkningen ellers, er det likevel forskjeller mellom gruppene av innvandrere. Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger er langt mindre blant personer innvandret fra EU/EØS etc. enn blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. Innvandrere fra EU/EØS etc. har i hovedsak kommet som arbeidsinnvandrere der andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger er svært liten, 2,7 prosent.
Mindre arbeid blant innvandrere fra Afrika, Asia etc.
Et av formålene med arbeidsavklaringspenger er å avklare arbeidsevnen mens man forsøker å beholde eller komme i arbeid. SSB har laget en indikator for å si noe om mottakere av arbeidsavklaringspengers tilknytning til arbeidslivet. Vi finner at 39,0 prosent av alle mottakere av arbeidsavklaringspenger hadde noe Arbeidsintensitet måler andel av månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger kombinert med arbeid. Full intensitet betyr arbeid alle måneder som mottaker av arbeidsavklaringspenger i løpet av året. Ingen betyr at man ikke kombinerte ytelsen og arbeid i det hele tatt. Med arbeid mener vi her registrert sysselsatt lønnstaker i en gitt måned. i 2020 mens 61,0 prosent ikke kombinerte ytelsen med arbeid.
Når det gjelder kombinasjonen av arbeid og mottak av arbeidsavklaringspenger er det små forskjeller mellom innvandrere fra EU/EØS og befolkningen ellers. 62,7 prosent av innvandrere fra EU/EØS mellom 18 og 67 år som mottar arbeidsavklaringspenger, arbeider ikke samtidig som de mottar ytelsen. Tilsvarende andel for befolkningen ellers var 59,0 prosent. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det derimot mindre vanlig å arbeide i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. I denne gruppen er andelen som ikke arbeider på 72,8 prosent. Noe av forklaringen på forskjellene i arbeidsintensitet ser ut til å være at innvandrere fra Afrika, Asia etc. i mindre grad er tilknyttet arbeidslivet før de blir mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Denne statistikken ble publisert for første gang av Statistisk sentralbyrå i 2020. Formålet er å gi en beskrivelse av personer som mottar arbeidsavklaringspenger fra Folketrygden, siden dette er en sentral velferdsytelse som omfatter mange personer, og også bør ses i sammenheng med arbeid, helse og andre velferdsytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) publiserer også statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger. Denne viser en økning om man sammenligner utgangen av 2020 med 2019. Dette skyldes blant annet en økning i tilgangen til ytelsen. I tillegg ble regelverket endret som følge av korona. Mottakere av ytelsen har fått mulighet til å forlenge stønadsperioden med inntil 6 måneder og langt færre personer har avsluttet ytelsen i 2020 sammenlignet med 2019. Til forskjell fra NAV sin statistikk, som teller antall mottakere av arbeidsavklaringspenger ved utgangen av hvert kvartal, teller SSB antall mottakere av arbeidsavklaringspenger gjennom hele året. De som avsluttet ytelsen i løpet av 2019 vil derfor være registrert som mottakere av arbeidsavklaringspenger i løpet av året og SSBs statistikk viser derfor en forholdsvis stabil utvikling fra 2019 til 2020.
