I alt 370 000 personer var uføretrygdet i 2020 og bosatte ved utgangen av året. Det er vel 6 000 flere enn året før. I tillegg var 11 900 personer uføre, men ikke bosatte ved årets slutt. I løpet av året kom det til 28 500 nye uføre, hvor av 27 500 var bosatte ved utgangen av året. Ikke siden 2016 har antallet nye uføre vært så lavt.
Færre nye uføre
Når det ble færre nye uføre i 2020 sammenlignet med året før, skyldes det at tilgangen til uføretrygd var lavere for begge kjønn og alle aldersgrupper, bortsett fra de aller yngste. Vi ser også en reduksjon i tilgangen for alle utdanningsgrupper og blant innvandrere. En forklaring på denne reduserte tilgangen, som pekt på av NAV, er endringer i regelverket for Arbeidsavklaringspenger (AAP) som følge av koronakrisen. Mange uføre kommer fra AAP, men i 2020 fikk de som nærmet seg slutten av AAP-mottaket forlenget sin mottaksperiode. Dermed gikk også færre over til uføretrygd. Vi skal imidlertid huske at antallet nye uføre i 2018 og 2019 var betydelig høyere enn i årene før det igjen.
Selv om det kom færre nye uføre i 2020, fortsetter likevel det totale antallet å øke, og 10,6 prosent i arbeidsfør alder er nå uføre. De siste års utvikling med nedgang i andelen uføre blant 62-67 åringene fortsetter imidlertid, mens andelen holder seg relativt stabil i aldersgruppen 55-61 år. Dermed er det blant personer i alderen 25-54 år vi finner årsaken til at andelen uføre har økt de siste årene. Som en følge av dette fortsetter gjennomsnittsalderen for uføre å synke og var nede i 52,6 år i 2020. Til sammenligning var uføre i gjennomsnitt 54,2 år gamle i 2015.
Mindre andel uføre i arbeid
Arbeidsmarkedet i 2020 var preget av pandemi og tiltak for å hindre smittespredning, noe som gjenspeiles i sysselsettingsstatistikk. Også en del uføre er i Med arbeid mener vi her registrert sysselsatt lønnstaker i en gitt måned., og uførestatistikken har et mål for Måler andel av månedene som ufør kombinert med arbeid. Full intensitet betyr arbeid alle måneder som uføretrygdet i løpet av året. Ingen betyr at man ikke kombinerte trygd og arbeid i det hele tatt. som viser hvor stor andel av månedene man kombinerer uføretrygd med arbeid. Denne viser at andelen uføre som var helt uten arbeid økte noe i 2020 sammenlignet med året før. Samtidig gikk andelen som hadde full arbeidsintensitet ned til 13,4 prosent i 2020, etter å ha holdt seg på 14,0 – 14,4 prosent i de fem foregående årene. Nedgangen var mest merkbar i de gruppene som i utgangspunktet oftest er i jobb, for eksempel blant kvinner og uføre med høyere utdanning. Denne statistikken fanger imidlertid ikke opp hvor stor andel av uføre i arbeid som i tillegg har vært permitterte med forventet varighet under 90 dager.
Flere med lavinntekt
I gjennomsnitt hadde uføre en samlet inntekt etter skatt på 285 200 kroner i 2019, som er det nyeste året med inntektsopplysninger. Det er 8 400 kroner mer enn året før. Etter flere år med realinntektsnedgang ga 2019 en realvekst i gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 0,6 prosent. Siden 2015 er det likevel en realnedgang på 2,3 prosent, og det er de eldste uføre som har hatt den svakeste inntektsutviklingen.
Det er ikke selve uføretrygden som har ført til negativ inntektsutvikling over tid. I gjennomsnitt mottok uføre 253 500 kroner i uføretrygd i 2019, målt i faste kroner er det en økning på 1,5 prosent fra året før og 1,4 prosent mer enn i 2015. Det er altså yrkesinntekt, kapitalinntekt og andre overføringer som har blitt redusert i verdi og dermed skapt den samlede realinntektsnedgangen vi ser fra 2015.
De økonomiske levekårene påvirkes også av husholdningens inntekter og sammensetning. Tar vi hensyn til det og ser på Inntekt etter skatt per forbruksenhet: Inntekt etter skatt per forbruksenhet brukes for å sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom husholdninger av ulik størrelse og sammensetning. Husholdningens samlede inntekt etter skatt deles på antall forbruksenheter i husholdningen. Forbruksenhet er beregnet etter EU-skalaen ved at første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3., viser også den en viss økning målt i faste kroner fra 2018 til 2019. Over en femårsperiode har likevel også denne falt i realverdi. Denne inntekten benyttes også til å beregne lavinntektsandeler. Nivået på ytelsene til uføre sikrer i stor grad mot å falle under grensen for lavinntekt målt med Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 50 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EU-skalaen for forbruksenheter.. En andel på 3,2 prosent blant uføre i 2019 er halvparten av andelen vi finner blant ikke-uføre i alderen 18-67 år. Langt flere uføre kommer under grensen for Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EU-skalaen for forbruksenheter.], 14,1 prosent. Det er betydelig høyere enn de 10,5 prosentene vi finner blant 18-67 åringene som ikke er uføre, og også godt over gjennomsnittet i befolkningen på 11,2 prosent. I løpet av en femårsperiode har andelen uføre under lavinntektsgrensen EU50 økt med 0,8 prosentpoeng, mens andelen under lavinntektsgrensen EU60 har økt med 3,7 prosentpoeng.