Antallet uføretrygdede steg til 373 700 i løpet av 2021, og det var i alt litt over 3 600 flere sammenlignet med året før. En nedgang i antall nye uføretrygdede fra 2020 fortsatte også i 2021, og 25 200 bosatte kom inn på ordningen. At det ble noen færre nye uføretrygdede under pandemiperioden skyldes i stor grad at mange fikk forlenget mottaksperiode på arbeidsavklaringspenger (AAP), NAV forventer imidlertid at tilgangen vil øke igjen fra og med 2022.
Trendene fortsetter
Over flere år har vi sett en trend med at det blir en mindre andel uføre blant de eldste mens den øker blant yngre. Denne trenden fortsetter inn i 2021, hvor andelen uføre i aldersgruppen 25-45 år økte. Andelen blant 18-24 åringer holdt seg imidlertid stabil på 1,8 prosent for tredje år på rad. Også blant 55-61-åringene har andelen holdt seg stabil over flere år. Blant de eldste, 62-67 åringene, fortsetter nedgangen. I alt 28 prosent av dem var uføretrygdet i løpet av 2021, nesten tre prosentpoeng nedgang siden 2015.
Siden 2015 har både kjønns- og utdanningsforskjeller forsterket seg noe. I 2021 var andelen uføre kvinner 4,3 prosentpoeng høyere enn andelen blant menn. Tilbake i 2015 var denne forskjellen på 3,8 prosentpoeng. Blant både kvinner og menn er personer med grunnskoleutdanning langt oftere uføre enn andre utdanningsgrupper. Denne avstanden har også forsterket seg de siste årene, og nesten en av fire 18-67 åringer med grunnskole som høyeste utdanning var uføretrygdet i 2021.
De yngste uføre arbeider mer
Det er vanskelig å tallfeste hvordan pandemiårene har påvirket uføres deltakelse på arbeidsmarkedet spesielt, men lite tyder på at målet i uførereformen fra 2015 om at en større andel uføre skal være i jobb, har lyktes. Andelen uføretrygdede som kombinerer trygd og Med arbeid menes her status som sysselsatt lønnstaker. enten hele eller deler av tiden har holdt seg ganske stabil og var på 24 prosent i 2021. Bak disse tallene ligger imidlertid en liten økning for de yngste uføre, der 21,2 prosent kombinerte arbeid og trygd i 2021, en økning på 5,3 prosentpoeng siden 2015. Inntektstall viser likevel at median Summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av et år. for uføre 18-24 åringer som kombinerte trygd og arbeid i 2020 ikke var høyere enn 25 300 kroner¹, så yrkesaktiviteten var av begrenset omfang.
Fremdeles er det slik at uføretrygdede i alderen 45-54 år er den aldersgruppen som oftest kombinerer trygd og arbeid, og det er også en klar sammenheng med utdanning der vel en av fem uføretrygdede med universitets- og høgskoleutdanning er i jobb hele tiden.
Svak inntektsutvikling
Inntektstallene for 2020 viser imidlertid tegn på at uføres deltakelse på arbeidsmarkedet har blitt noe svekket. I gjennomsnitt hadde alle uføre en yrkesinntekt på 39 000 kroner. Målt i faste kroner er det en nedgang på 4,2 prosent sammenlignet med året før, og 8,5 prosent lavere enn i 2015. Nedgangen det siste året skyldes i stor grad at antallet som hadde yrkesinntekter gikk litt ned fra 2019 til 2020, mens nedgangen over lengre tid også har sammenheng med at de som hadde yrkesinntekter mottok mindre i 2020 enn i 2015.
Selve uføretrygden har økt i realverdi de siste årene, og i gjennomsnitt mottok uføre i 2020 3,4 prosent mer i uføretrygd enn de gjorde i 2015. Det representerer også en realøkning sammenlignet med 2019. Dette kompenserer i noen grad for reduksjon i andre inntekter, men likevel har uføretrygdedes inntekter etter skatt falt i realverdi de siste årene. I 2020 hadde uføre 2,4 prosent mindre å rutte med enn fem år tidligere. Uføre menn har gjennomgående høyere inntekter enn uføre kvinner, men det er også blant menn vi ser det tydeligste inntektsfallet de siste årene, spesielt i aldersgruppen 55-67 år.
Den svake inntektsutviklingen blant uføre, også når vi sammenligner med ikke-uføre i alderen 18-67 år, medvirker også til at stadig flere uføre befinner seg i Personer som befinner seg under en bestemt grense for inntekt etter skatt per forbruksenhet, som brukes for å sammenligne inntektsnivået mellom husholdninger av ulik størrelse. Husholdningens samlede inntekt etter skatt deles på antall forbruksenheter i husholdningen beregnet etter EU-skalaen. Første voksne i husholdningen vekt=1, de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3.. Lavinntekt tar hensyn til husholdningsinntekter og ikke bare individuelle inntekter som over, og målt ved Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EU-skalaen for forbruksenheter. har andelen med lavinntekt økt fra 10,4 til 14,9 prosent¹ i perioden 2015-2020. I pandemiåret 2020 økte andelen med 0,8 prosentpoeng¹ sammenlignet med året før. Det er spesielt i aldersgruppen 25-44 år at lavinntektsandelen øker mye, der flere enn én av fem tilhører en lavinntektshusholdning.
¹ Tallet ble rettet 26. september 2022.