Prosentdelen for hvor mange som deltar i valget – valgdeltakelsen – er et mål på i hvilken grad stemmeretten brukes. I stortingsvalget i 2021 var valgdeltakelsen for alle velgerne samlet 77,2 prosent. Det er en god del lavere enn for årene fra 1965 til 1989, da deltakelsen var på over 80 prosent:
Kilde: Valgdeltakelse, statistikkbanktabell 08243
I 1978 senket Stortinget stemmerettsalderen fra 20 til 18 år. Artikkelen Lav valgdeltakelse blant unge voksne (Kleven, 2019) viser til at det var en bekymring for at de to yngste aldersgruppene ville trekke valgdeltakelsen ned. Men analysene av stortingsvalget i 1981 viser at deltakelsen var større blant 18- og 19-åringene enn hos dem mellom 20 og 23 år (Kleven, 2019).
Tallene viser også at valgdeltakelsen for 18-åringene gjennom stortingsvalgene er relativt høy sammenlignet med andre velgere som er 24 år eller yngre. Valgdeltakelsen synker for 19-åringene og fortsetter å synke frem til midten av 20-årene sammenlignet med 18-åringene (Kleven, 2019). Hvorfor er det slik? Skyldes dette mest hvilken livsfase velgeren er i, eller hvilken generasjon velgeren hører til?
En generasjonsforklaring vil ta utgangspunkt i at det er én eller flere viktige saker som preger en generasjon, og at individene i generasjonen er sosialisert inn i visse rollemønstre. En livsløpsforklaring på valgdeltakelsen kan forklare svingninger i deltakelsen ved at de yngste (18–19 år) fortsatt går på skolen, bor hjemme hos foreldrene og har en stabil livssituasjon, mens 20–24-åringene i større grad har flyttet hjemmefra og er i en overgangsfase i livet. Les mer i artikkelen Lav valgdeltakelse blant unge voksne.
At valgdeltakelsen er lavere for de i alderen 20–24 år, slik tabell 2 viser, kan skyldes at velgere i 20-årene i større grad er i en overgangsfase i livet. De kan ha flyttet hjemmefra for å ta utdanning eller gjennomføre militærtjeneste. Slike overgangsfaser er gjerne forbundet med mindre interesse for politikk og da lavere valgdeltakelse. Når de unge senere begynner å arbeide, stifter familie og blir integrert i et lokalmiljø, stiger deltakelsen igjen (Kleven, 2019).
Ved å se på tall for flere stortingsvalg, generasjoner og aldersgrupper finner Kleven (2019) at hvilken livsfase en velger er i, bedre forklarer generelle endringer i valgdeltakelsen enn hvilken generasjon velgeren tilhører.
Kleven, Ø. (2019, 4. februar). Lav valgdeltakelse blant unge voksne. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/lav-valgdeltakelse-blant-unge-voksne Kleven, Ø. (2017, 11. mai). Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815 Statistisk sentralbyrå. (2021, 29. november). Personer med stemmerett. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/personer-med-stemmerett Statistisk sentralbyrå. (2021, 27. oktober). Stortingsvalet. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/stortingsvalet Statistisk sentralbyrå. (2022, 28. juni). Fakta om valg. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/faktaside/valg Statistisk sentralbyrå. (2022, 28. juni). Statistikkbanken. 10211: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel, år og kjønn. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/10211/ Statistisk sentralbyrå. (2022, 28. juni). Statistikkbanken. 11581: Stortingsvalget. Valgdeltakelse, etter kjønn og alder. 1969-2021. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/11581/ Statistisk sentralbyrå. (2022, 28. juni). Statistikkbanken. 11589: Stortingsvalg. Stemmeberettigede, etter kjønn 1815 - 2021. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/11589/
Løs oppgave E. Hvis du har gjennomført alle de ulike delene i undervisningsopplegget, kan du også løse oppgave F.
