Studer hvordan stemmeretten har utviklet seg – altså utviklingen for den nederste delen ‘Stemmeberettigede’ infografikken under (figur 2), og svar på de tre spørsmålene.
- Hva sier figuren om hvorfor ikke alle over 18 år kan stemme ved norske stortingsvalg nå?
- For hvilke år ble det store ‘hopp’ i andelen stemmeberettigede ved stortingsvalg?
- Vet dere hvorfor? Diskuter mulige forklaringer.
Figur 2. Stemmerettsregler og stemmeberettigede ved stortingsvalgene. 1875-2021
Figur 2 illustrerer stemmerettsregler og andel stemmeberettigede i stortingsvalgene for perioden 1875–2021. Stemmerettsregler, viktige endringer: I 1884 ble stemmeretten utvidet. I 1898 fikk menn som var fylt 25 år stemmerett, og i 1913 kvinnene som hadde fylt 25 år. I 1920 gikk stemmerettsalderen ned til 23 år, i 1946 til 21 år, i 1967 til 20 år og i 1978 til 18 år. Stemmeberettigede, i prosent av personer (norske borgere) over 18 år: I årene fram mot 1885 hadde om lag 1 av 10 stemmerett. Stemmeretten ble gradvis utvidet mellom 1884 og 1913, og i 1913 var andelen tett opp mot 60 prosent. Andelen steg videre, og i 1981 hadde nær 100 prosent av alle over 18 år stemmerett. I 2021 hadde andelen sunket til 90,2 prosent fordi mange bosatte ikke er norske statsborgere.
