Det er stor forskjell i livskvalitet mellom heterofile og ikke-heterofile i Norge. Ikke-heterofile skårer dårligere enn befolkningen generelt på alle indikatorer vi måler livskvalitet etter.
Illustrasjonen viser andeler heterofile og ikke-heterofile med lav skår på ulike indikatorer for livskvalitet. I det følgende er andelen for ikke-heterofile satt i parentes: optimisme for framtiden 21 prosent (28), opplevelse av mening: 23 prosent (42), opplevelse av engasjement: 20 prosent (32), opplevelse av mestring: 24 prosent (35) og givende sosiale relasjoner: 25 prosent (29).
Kilder: Statistikkbanktabell 13797: Mening og mestring, etter seksuell orientering 2022–2023 og Livskvalitet, Statistisk sentralbyrå
Ikke-heterofile skårer også dårligere på levekårsindikatorer som tilknytning til arbeid, økonomisk situasjon, boforhold og helse.
Illustrasjonen viser andel heterofile og ikke-heterofile med lav tilfredshet for ulike levekårsindikatorer. I det følgende er andelen for ikke-heterofile satt i parentes: livet i alt: 24 prosent (42), fysisk helse: 35 prosent (47), psykisk helse: 26 prosent (51), stedet man bor: 13 prosent (21), fritid til rådighet: 28 prosent (43) og økonomisk situasjon: 34 prosent (58).
Kilder: Statistikkbanktabell 13769: Andel personer, etter tilfredshet, statistikkvariabel, år og seksuell orientering 2022–2023 og Livskvalitet, Statistisk sentralbyrå
Men før dere starter å lese og jobbe mer med tall om dette, så bør dere lese om hvordan vi definerer begrepet ikke-heterofil i statistikken om livskvalitet, og hvordan vi plasserer begrepet inn i rammen av begreper som ofte brukes om seksuell orientering:
I statistikken om livskvalitet er seksuell orientering basert på personers selvrapportering av sin seksuelle orientering, inndelt i tre grupper: heterofile, ikke-heterofile og vet ikke/vil ikke svare. Ikke-heterofile er i statistikken om livskvalitet for 2023 definert som personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering på spørsmål om hvilken kategori som beskriver deg. Med flere årganger av livskvalitetsundersøkelsen er det blitt mulig å dele tallene for ikke-heterofile inn i undergrupper, og Arnesen (2024) analyserer livskvaliteten til dem som identifiserer seg som homofile, lesbiske, bifile, panfile, skeive, aseksuelle og flytende. I dette undervisningsopplegget går vi ikke inn i denne detaljerte analysen, men sammenligner tall for ikke-heterofile og heterofile. Du kan lese mer om ulike begreper brukt om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika på sidene til Bufdir. Kilder: Livskvalitet, SSB, Likestilling og diskriminering, Bufdir
Det er vanligere med lav utdanning, dårlig helse og lav inntekt blant ikke-heterofile enn blant heterofile (Engvik, 2022b og Arnesen, 2024). Engvik (2022b) har undersøkt om det er slik at ikke-heterofile har flere levekårsproblemer enn heterofile når vi tar hensyn til disse faktaene. Hun finner ut at ikke-heterofile i gjennomsnitt har dårligere levekår. Funnene i livskvalitetsundersøkelsen for 2022 svarer til disse tidligere analysene av ikke-heterofiles livskvalitet og levekår, og tilsier at ikke-heterofile er en utsatt gruppe (Engvik, 2022a).
Vi skal ikke se på alle levekårsindikatorene nå, men konsentrere oss om økonomi. Hvor god økonomi du har, det å føle at du vet at du kan klare å betale regninger og om du føler deg trygg der du bor, har mye å si for velferd og livskvalitet (Gram, 2021).
I Norge er det slik at omtrent hver femte voksne person ikke kan klare å betale en uforutsett utgift på 19 000 kroner i løpet av en måned uten å måtte låne eller få penger av andre. For ikke-heterofile er det mange flere (en av tre) som ikke klarer dette (Engvik, 2022b). Figur 2 sier mer om hvordan dette er for heterofile og ikke-heterofile i ulike aldersgrupper.
Engvik (2022b) forteller også at det er slik at ikke-heterofile oftere har lavinntekt enn heterofile:
Lavinntekt er definert som at inntekten er under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen, og er justert for størrelsen på husholdningen. I 2022 var medianinntekten etter at man hadde betalt skatt, for alle husholdninger på 590 400 kroner (Statistisk sentralbyrå, 2023).
Medianinntekten er den midterste observasjonen av inntektsbeløp når alle inntekter i Norge plasseres i stigende rekkefølge.
En annen måte å si dette på er at medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten (Statistisk sentralbyrå, 2022).
Her ser du et bilde av hva medianen er, for fiktive månedsinntekter.
Illustrasjon av hva medianen er. Vi har seks personer med månedsinntekter sortert i stigende rekkefølge: kr 35 000, kr 35 000, kr 38 000, kr 40 000, kr 43 000 og kr 81 000. Her blir medianen gjennomsnittet av de to midterste inntekten, som er kr 38 000 og kr 40 000. Medianen er derfor kr 39 000.
Du finner mer informasjon om temaet bosted og om andre levekårsutfordringer for ikke-heterofile i Engviks artikkel Dårligere levekår blant ikke-heterofile og Arnesens artikkel Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile.
Løs oppgavene C og D som du finner nederst på siden.
Arnesen, H. S. (2024, 4. januar). Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/lavere-livskvalitet-blant-ikke-heterofile Bufdir (2024). Likestilling og ikke-diskriminering. Hentet fra bufdir.no:https://www.bufdir.no/likestilling/ Bufdir (2024). Lhbt+-ordlista. Hentet fra bufdir.no: https://www.bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/ Dæhle, M. (2021, 27. januar). Nå vet vi mer om hvordan skeive har det i Norge. Hentet fra forskning.no: https://forskning.no/homoseksualitet/na-vet-vi-mer-om-hvordan-skeive-har-det-i-norge/1804156 Engvik, M. (2022a, 1. desember). Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/hvor-fornoyde-er-vi-med-livet-i-norge Engvik, M. (2022b, 18. februar). Dårligere levekår blant ikke-heterofile. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile Fløtre, I. A., & Tuv, N. (2022, 29. mars). Hva er vanlig lønn i Norge? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge Gram, K. H. (2021, 26. januar). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse Statistisk sentralbyrå. (2017, 1. februar). Gjennomsnitt, median eller kvartiler? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/metoder-og-dokumentasjon/gjennomsnitt-median-eller-kvartiler Statistisk sentralbyrå. (2023, 16. november). Livskvalitet. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet Statistisk sentralbyrå. (2023, 19. desember). Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger
