Hva forteller KVARTS om hvordan utviklingen i internasjonal økonomi påvirker norske konjunkturer?

KVARTS gir følgende tall for hva som skjer i norsk økonomi når vi opplever forstyrrelser i valutakurs, internasjonale priser, økt etterspørsel fra handelspartnere og/eller økte utenlandske renter :

I analysen med KVARTS-modellen antar vi at endringene skjer i 1. kvartal 2023, mens tabellen  viser virkningene for 2023 som et gjennomsnitt for året. Beregningene forutsetter at Norges penge- og finanspolitikk forblir uendret, slik at vi kan isolere og studere hvordan hver av de fire internasjonale faktorene påvirker norske konjunkturer før stabiliseringspolitikken får effekt. Vi forklarer virkningene hver for seg etter at vi har sett på tabellen om eksport- og importandeler.

Siden vi snakker om internasjonal økonomi, er det også nyttig å ha et bilde av Norges utenrikshandel. Hvem importerer vi mye og lite fra, og hvem eksporterer vi til? I KVARTS- analysene er import- og eksportandelene faste, og tallene i tabellen er derfor bare til informasjon om Norges internasjonale handel. Men det er greit å ha dette bilde av Norges handel med andre land når vi i denne delen snakker om hvordan utviklingen internasjonalt påvirker konjunkturutviklingen i Norge.

Da går vi nærmere inn på virkningene av:

• svakere kronekurs
• økte internasjonale priser
• økt aktivitet hos Norges handelspartnere
• økte renter i utlandet

Hva fører en svakere kronekurs til?

En svakere kronekurs fører til høyere priser på importerte varer og tjenester. Høyere importpriser gir høyere inflasjon i Norge. Tallene fra KVARTS-modellen viser at en kronesvekkelse på 10 prosent øker inflasjonen i Norge med 1,4 prosentpoeng i det samme året som krona svekkes.

En svakere krone betyr imidlertid også at norske eksportvarer og -tjenester blir billigere i utlandets valuta. Dette bidrar til økt BNP for Fastlands-Norge, fordi den svakere kronekursen stimulerer aktiviteten i norske eksportbedrifter. Når den norske kronen svekkes, blir norske varer og tjenester rimeligere for utenlandske kunder, som får mer for pengene sine i sin egen valuta. De norske eksportbedriftene får altså en bedre konkurranseevne.

Norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter som Norge importerer varer fra, blir også mer konkurransedyktige når den svekkede kronekursen gir dyrere importvarer.

Vi kan altså si at eksportbedriftene og bedrifter i Norge som konkurrerer med utenlandske bedrifter, får høyere aktivitet ved at prisene på deres produkter blir mer konkurransedyktige som følge av svakere kronekurs.

Ifølge KVARTS øker BNP Fastlands-Norge samme år med 0,4 prosent hvis krona blir 10 prosent svakere.  

Hva skjer med norske konjunkturer når prisene øker i andre land?

Økte internasjonale priser gir dyrere import og økte innenlandske priser, altså inflasjon i Norge. Hvis internasjonale priser øker med 10 prosent, øker inflasjonen her hjemme ifølge KVARTS med 1,5 prosentpoeng.

Økte internasjonale priser stimulerer til økning i eksport og reduksjon i import – på økonomers fagspråk kalles dette for økt nettoeksport. Økt nettoeksport får vi fordi norske produkter blir relativt billigere enn utenlandske når prisene øker i andre land. Altså har norske bedrifter fått en bedre konkurranseevne.

Den økte nettoeksporten motsvares imidlertid delvis av at privatpersoners forbruk (konsum) i Norge går ned når inflasjonen øker.

KVARTS-modellen beregner at en 10 prosent økning i internasjonale priser ikke gir endringer i aktiviteten på fastlandet, dvs. i fastlands-BNP.  Det skyldes at virkningene av økt nettoeksport og redusert privat konsum vil motsvare hverandre, dvs. «nulle hverandre ut».

Hvordan påvirker økt aktivitet hos våre handelspartnere norsk økonomi?

Økt aktivitet hos Norges handelspartnere gir økt etterspørsel fra dem etter norske varer og tjenester. Ifølge beregningene i KVARTS vil en 10 prosents økning i etterspørselen fra våre handelspartnere føre til en økning i BNP Fastlands-Norge på 1,3 prosent.

Eksporten fra Fastlands-Norge utgjør over 20 prosent av produksjonen på fastlandet. Ettersom det tar tid å tilpasse produksjonen, blir økningen det første året bare på litt over én prosent. Siden aktiviteten i Fastlands-Norge øker, går også importen opp. Den økte importen vil redusere inflasjonen med 0,1 prosentpoeng det første året.

Hva skjer når utenlandske renter øker?

Når utenlandske renter øker og norske renter står stille, vil rentedifferansen mot utlandet øke. Det påvirker norsk økonomi gjennom blant annet valutakursen.

Forutsatt at internasjonale priser og etterspørsel fra våre handelspartnere ikke endrer seg, vil ett prosentpoengs økning i internasjonale renter svekke krona. Det skjer fordi etterspørselen etter norske kroner vil gå ned i det internasjonale valutamarkedet når investorer får høyere renter på å plassere pengene sine i andre valutaer enn norske kroner.

Som vi har sett, blir importen til Norge dyrere når valutakursen blir svakere. Da øker inflasjonen. Men eksportvarene fra Norge vil også bli billigere, og det gir et bidrag til at aktiviteten i Norge øker. Derfor vil ett prosentpoengs økning i rentedifferansen øke inflasjonen og BNP Fastlands-Norge med henholdsvis 0,7 prosentpoeng og 0,2 prosent.

Løs oppgave B og lær mer om hva som skjer ifølge den makroøkonomiske modellen KVARTS ved forstyrrelser i valutakurs, internasjonale priser, økt etterspørsel fra handelspartnere og/eller økte utenlandske renter.

Vil du lære mer om kronekursens effekt på norsk økonomi?

Du kan lese mer om dette i boks 2.2 i Økonomiske analyser 4/2023 for nærmere beskrivelse av kronekursens effekt på norsk økonomi i KVARTS.