Kort om KVARTS, bruttonasjonalprodukt, inflasjon og valutakurs

Norge er en liten, åpen økonomi. Det betyr at utviklingen i internasjonal økonomi er viktig for konkurranseevnen og konjunkturutviklingenUtvikling i konjunkturer (business cycles) beskriver kortsiktige svingninger i den økonomiske aktiviteten i et land, med vekslende perioder av oppgang (høykonjunktur) og nedgang (lavkonjunktur). Disse sykliske variasjonene skiller seg fra langsiktige økonomiske trender, som strukturell vekst eller teknologisk utvikling, eller overgang fra en økonomi med arbeidskraftintensiv virksomhet til mer kunnskapsintensiv virksomhet. Slike trender påvirker økonomien over lengre tid.Lukkher hjemme. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine forskere har utviklet den makroøkonomiske modellen KVARTS for å kunne analysere virkninger av blant annet internasjonale forhold og økonomisk politikk på viktige størrelser i norsk økonomi. Modellen er basert på samfunnsøkonomisk teori og bruker store mengder av data om norsk og utenlandsk økonomi (Boug, P. m.fl., 2023). Blant andre bruker SSB og NAV modellen i arbeidet med å lage prognoser, og Finansdepartementet bruker KVARTS i utarbeidelsen av nasjonalbudsjettet.

Vi skal i dette undervisningsopplegget bruke KVARTS til å lære hvordan virkninger på konjunkturene i Norge avhenger av endringer i disse fire internasjonale forholdene (faktorene):

• svakere kronekurs
• økte internasjonale priser
• økt aktivitet hos Norges handelspartnere
• økte renter i utlandet

Dette er fire forhold som har betydning for hvordan norske bedrifter kan konkurrere med utenlandske bedrifter som lager produkter for det samme markedet, altså for Norges konkurranseevne.

KVARTS-modellen er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi som gir oss mulighet til å analysere effektene av de fire internasjonale faktorene enkeltvis. Når vi gjør slike analyser, antar vi at ingen av de andre internasjonale faktorene endres samtidig. På denne måten isolerer vi virkningen av den faktoren vi studerer – for eksempel hvordan en svakere kronekurs påvirker norsk konkurranseevne og den økonomiske utviklingen.

Det finnes andre forhold som også påvirker konkurranseevnen. For eksempel er lønnsnivået i Norge sammenlignet med lønnsnivået i de landene vi handler med, svært viktig for Norges konkurranseevne (Regjeringen.no, 2024). I dette undervisningsopplegget ser vi imidlertid ikke på betydningen av dette relative lønnsnivået, men på de fire internasjonale forholdene i ballpunktene ovenfor.

I del 2 av undervisningsoppleggetbruker vi KVARTS-modellen til å studere virkningene av de fire internasjonale forholdene hver for seg. Når vi gjør det, forutsetter vi som sagt at ingen andre internasjonale forhold har endret seg samtidig. Slik er det her altså bare det forholdet vi ser på, for eksempel en svakere kronekurs, som vil virke inn på den norske konkurranseevnen og utviklingen i norsk økonomi. Men før du går til del 2 er det nyttig å kort lære eller repetere hva BNP, inflasjon og en valutakurs er.

Kort om BNP (bruttonasjonalprodukt), inflasjon og valutakurs

Før du leser om virkningene for norsk økonomi av endringer i de fire internasjonale forholdene, er det nyttig å lese om hva BNP, inflasjon og valutakurs er.

BNP er lik verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen. BNP brukes ofte som en indikator på hvordan det går med økonomien og konjunkturutviklingen, siden det måler verdiskapingen i et land og hvordan den utvikler seg over tid.

I Norge har vi to BNP-mål, ett for samlet verdiskaping og ett for Fastlands-Norge, det vil si uten olje- og gassvirksomheten. At vi har to BNP-mål, skyldes at verdien av olje- og gassvirksomheten betyr mye for norsk økonomi og for tolkningen av BNP-tallene. Vi kan si at BNP Fastlands-Norge er et mål for verdiskapingen fra produksjon fra alle næringer i Norge utenom olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. 

I figuren ser vi at BNP i Norge i 2023 på 5 129 milliarder kroner, en tydelig nedgang fra 2022 da BNP var på 5 708 milliarder. Videre ser vi at BNP Fastlands-Norge gikk opp fra 2022 til 2023, til 3 857 milliarder kroner.

Inflasjon er et annet ord for vekst i priser over tid og referer som oftest til endring i konsumprisindeksen (KPI). Særlig er vi interessert i inflasjon fordi det påvirker hvor mye vi får for pengene våre, også kalt kjøpekraften vår.

Prisene i en markedsøkonomi som den norske stiger vanligvis over tid. KPI viser at siden 1970 har prisene på varer og tjenester vokst med over 900 prosent. Norges Bank har som mandat å sikre lav og stabil inflasjon, med en målsetting om en årlig prisvekst på 2 prosent.

En valutakurs kan vi definere som prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Et konkret eksempel er at det kostet 11,63 norske kroner å kjøpe 1 euro i 2024, og vi sier at eurokursen da var 11,63.

Det er et internasjonalt marked for salg og kjøp av valuta. Valutakursen blir bestemt i det internasjonale valutamarkedet ved at valutakursen skaper likhet mellom tilbud og etterspørsel etter valutaen.

Gjør oppgave A. Hva er BNP Fastlands-Norge, inflasjon og valutakurs?

Nå som du kjenner til BNP, inflasjon og valutakurs, skal vi i del 2 se på hvordan ulike faktorer påvirker norsk økonomi. Vi ser da nærmere på hvordan BNP Fastlands-Norge, konkurranseevne og inflasjonen i Norge blir påvirket av en svakere kronekurs, høyere internasjonale priser, økt aktivitet hos Norges handelspartnere og høyere renter i utlandet.