Mynter og person, illustrasjon

Inflasjon er et annet ord for vekst i priser over tid og referer som oftest til endring i konsumprisindeksen (KPI). Særlig er vi interessert i inflasjon fordi det påvirker hvor mye vi får for pengene våre, også kalt kjøpekraften vår.

Prisene i en markedsøkonomi som den norske stiger vanligvis over tid. KPI viser at siden 1970 har de faktiske prisene på varer og tjenester vokst med over 900 prosent.

Du kan gjerne lese mer om prisstigning/inflasjon i artikkelen Hva er inflasjon?

Nasjonalregnskapets andre mål for prisstigning

Vi bruker også andre mål for prisstigning enn KPI i nasjonalregnskapet. Vi gjør det fordi de varene og tjenestene vi måler prisutviklingen over tid for, ofte ikke er de samme som KPI måler prisstigningen for. For eksempel er varene og tjenestene som inngår i bruttoinvesteringene i realligningen, andre enn de som husholdningene konsumerer.  

I tillegg til tall for varer og tjenester i faktiske eller løpende priser har vi behov for tall som viser hva utviklingen over tid er for størrelsene i realligningen  når vi fjerner prisstigningen, for eksempel utviklingen fra et år til det neste. Til dette trenger vi tall i  det vi kaller faste priser. Vi trenger også tall i løpende priser, som viser hvordan de ulike størrelsene i realligningen er i faktiske priser for et bestemt år.

Hva er tall i løpende og faste priser?

For å svare på dette tar vi utgangspunkt i definisjoner i nasjonalregnskapet.

Verditall i løpende priser: Verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres.

Løpende priser er altså de faktiske prisene for hver tidsperiode. Som definisjonen sier, så har vi bruk for disse tallene for å vite verdien av det vi produserer, forbruker, investerer, eksporterer og importerer for eksempel i et bestemt år. Vi bruker eksempelvis BNP-tall i løpende priser per innbygger for å sammenligne den materielle levestandarden mellom ulike land. Det kan dere lese mer om i del 3.

Verditall i faste priser: Verditall der vi har fjernet effektene av prisstigningen. For alle årene i en tidsserie referer tallene i faste priser seg til prisen i et bestemt år.

Fastpristallene bruker vi blant annet til å analysere den økonomiske veksten over tid, målt ved BNP.  Vi sier at endring fra et år til det neste i BNP i faste priser måler hvor mye merverdien av den produserte mengden (volumet) øker.  

Figur 2 viser veksten for BNP gjennom 2020, 2021, 2022 og 2023 målt i både faste og løpende priser. Her er 2021 det året verdier for BNP i faste priser refererer til.

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i markedsverdi. Faste og løpende priser. 1. kvartal (K) 2020 til 4. kvartal 2023

Lær mer om inflasjon, faste og løpende priser ved å løse oppgavene C og D .

Aursand, Preben. (2022, 15. september). Hva er inflasjon?  Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/hva-er-inflasjon

Statistisk sentralbyrå. (2014). Begreper i nasjonalregnskapet. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/metoder-og-dokumentasjon/begreper-i-nasjonalregnskapet

Statistisk sentralbyrå. (2024). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap

Sørensen, Knut Ø (2017). Volum- og prisendring i nasjonalregnskapet Beregninger av nasjonalregnskapet i faste priser (SSB Notater 2017/14). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/volum-og-prisendring-i-nasjonalregnskapet