Realligningen utrykker sammenhengen mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien. I realligningen må tilgangen være lik bruken, og realligningen er derfor en identitet der vi setter et likhetstegn mellom tilgangen av varer og tjenester og forbruket (Universitetet i Oslo, 2022, s. 6).
Hvordan ser dette ut hvis vi ser for oss at vi er innbyggere i det eneste landet i verden, eller i en økonomi som er lukket overfor utlandet? Da vil den økonomiske situasjonen for landet være slik at man kan bruke de verdiene som blir skapt enten til forbruk eller til å investere i varige, fysiske verdier.
På økonomers fagspråk bruker vi ofte ordet konsum for forbruk. Eksempler på konsum (forbruket) er kjøp av matvarer og frisørtjenester. Eksempel på investering er kjøp av bolig.
I vår lukkede økonomi ser realligningen slik ut:
(a) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering
Men den virkelige verden er ikke lukket. Norge handler med andre land: Vi selger og kjøper varer og tjenester. Eller sagt på en annen måte: Norge eksporter og importerer. Vi sier gjerne at Norge er en åpen økonomi. I den åpne økonomien er realligningen slik:
(b) Verdiskapingen i landet + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport eller
(c) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport -Import
I (c) har vi flyttet import over til den andre siden av likhetstegnet, og da bytter import fortegn.
Siden vi gjerne deler opp økonomien i privat og offentlig sektor kan vi si at:
(d) Verdiskapingen i landet (Y) + Import (Q) = Privates konsum (C) + Offentlig sektors konsum (G)+ Brutto investering (I) + Eksport (X)
I ligningen i d) har vi satt symboler som ofte brukes for realligningen i parentes. Vi kan altså få tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land og gjennom vare- og tjenesteimporten. Vi kan bruke de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport. I figur 1 ser du tallene for de ulike størrelsene i realligningen slik de er i nasjonalregnskapet for Norge for 2023. Merk at i nasjonalregnskapet blir verdiskapingen for Norge målt gjennom størrelsen "Bruttonasjonalprodukt" (BNP). Du kan lære mer om BNP i del 3.
Figur 1. Realligningen i en åpen økonomi
Figuren er en illustrasjon av realligningen i en åpen økonomi. Den sier at vi får tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land og gjennom vare- og tjenesteimporten. Og at vi bruker de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport. Figuren viser at samlet tilgang= samlet bruk Samlet tilgang, de enkelte komponentene med tallverdier for 2023 i løpende priser: Verdiskapingen i landet/Bruttonasjonalproduktet (BNP) (symbol Y) = 5 127 milliarder kroner + Import (symbol Q): 1 664 milliarder kroner Samlet bruk, de enkelte komponentene med tallverdier for 2023: Privat konsum (symbol: C) = 1 923 milliarder kroner Offentlig konsum (symbol: G) = 1 122 milliarder kroner Bruttoinvestering (symbol: I) = 1 327 milliarder kroner Eksport (symbol X) = 2 420 milliarder kroner Kilde: Statistikkbanktabell 09189 Makroøkonomiske hovedstørrelser
Gjør oppgave A og lær hvordan begrepene i realligningen defineres i nasjonalregnskapet. Gjør oppgave B og lær mer om tallene fra nasjonalregnskapet i realligningen.
Statistisk sentralbyrå. (2024). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Universitetet i Oslo. (2022, 13. januar (lastet ned)). Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. Hentet fra uio.no: https://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1310/h16/pres-nasjonalregnskap.pdf
